Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Problemet er sikkert enkelt, men jeg trenger noen nye øyne på det!

Engla og jeg har begynt på Gråtass sin metode for å lære inn apport.

1) Legg apporten på gulvet, hent hunden i bånd.

2) stå stille og se på apporten

3) når hunden griper apporten klikk og belønn

4) når du har repetert 1-3 ca 20 ganger gå videre til punkt 5

5) når hunden griper apporten så begynner du å rygge, klikker og kaster godbit til hunden.

6) når du har repetert punkt 5 ca 20 ganger begynner du å rygge, mens hunden følger etter snur du deg rundt slik at du får hunden i fvf posisjon, klikker og kaster godbit

7) Når du har repetert punkt 6 ca 20 ganger går du til punkt 8

8) når hunden har plukket opp apporten, su rygger, snur deg får hunden inn i fvf posisjonen går du sakte inn i en holdt, hunden vil sette seg og du har en perfekt utgangsstilling med apport, klikk og belønn.

9) For å lykkes med denne oppskriften er det to vesentlige punkter som alltid skal overholdes; IKKE RØR APPORTEN og IKKE GI GODBIT fra hånda.

10) gå stadig tilbake til punkt 1 og repeter derfra til punkt 9.

Vi har innkalling i front, altså skal jeg ha avlevering i front. Denne metoden fungerte fint frem til punkt 8. Sikkert fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, men jeg har nå ihvertfall sakket av på farten bare når vi rygget og hun har enten satt seg med apportbukken i munnen eller sluppet den. Problemet som jeg vil ha tips til å løse før vi fortsetter treningen er at hun begynner å tygge og romstere med bukken i munn når vi sakker av på farten.

Jeg har ingen idé om hvordan jeg skal løse det. Fornuften sier gå tilbake noen steg og kun klikke når hun ikke tygger, men da går det alt for lenge mellom klikkene og treningen bli umotiverende...

Andre metoder for å lære inn apport med avlevering i front mottas også :)

Skrevet

Veldig enkelt er at jeg begynner med å få hunden til å løpe med den i kjeften ved siden av meg.. Så får jeg hunden til å løpe etter meg mens jeg rygger.. Så bråstopper jeg plutselig slik at hunden setter seg i front..

Når dette er bra, begynner jeg å få hunden til å sitte i front først og så får den apporten til å gripe.. Når den kan å sitte i ca 1 min, uten å tygge, begynner jeg å få den til å hente apporten..

Da setter jeg igjen hunden, legger apporten mellom oss, når hunden griper løper jeg bakover og belønner.. Når det er bra setter jeg de to tingene sammen..

Og da begynner det å ligne, så da er det bare å prøve hele øvelsen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Takk @Krutsi :)

Hvordan får du økt til ett minutt? Strekker ut tiden lenger og lenger etterhvert som du ser at hunden ikke tygger?

Viktig å få det inn med teskje :P Eneste hunden jeg har trent apport med var født ferdig apportør uten tygging...

Skrevet

Takk @Krutsi  :)

Hvordan får du økt til ett minutt? Strekker ut tiden lenger og lenger etterhvert som du ser at hunden ikke tygger? 

Viktig å få det inn med teskje :P Eneste hunden jeg har trent apport med var født ferdig apportør uten tygging...

Ja, strekker tiden bare mer og mer.. Ved ro, så vil ikke hunden tygge.. Så ved å stryke litt forsiktig i munnviken eller i panna, kan hjelpe imot tygging :) evt på halsen under haka..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...