Gå til innhold
Hundesonen.no

Fant løse hunder på Horten veien!


marcoograya

Recommended Posts

Inatt var jeg og samboeren min ute å skulle lufte hundene våre, på vei tilbake møtte vi en bil som blunka veldig mye med fjernlysa, vi sakka farta og lurte på hva dette var...Midt i veien kom det 3 labradorer, en hvit og to svarte, springende...Vi stoppe bilen, den ene svarte stakk av når mine hunder hadde gneldre konsert bak i bilen. De to andre som bare var hvalpene, en hvit og en svart, kom bort til meg og jeg tok de inn i bilen og gikk for å lete etter den siste svarte...Men kunne ikke finne den. Samboeren min ringte politet og de sa fra til falken som ringte oss opp igjen... På halsbandet til hundene var det telefonnummer som Falken ringte og eiern skulle komme å møte oss...

Det tok en god stund, så kom Falken og litt etter det kom eieren. Den hvite tispa ville ikke bli han hjem og krabbet nesten inn i meg, jeg måtte løfte henne inn i bilen...(begynte å tenke da ja!!)

Eneste han sa var takk, men samboeren min sa det at, tenk visst de hadde blitt påkjørt eller alvorlig skadet..eller rett og slett bare borte...han sa ikke stor da nei.. Han kom henn til meg og sa takk for hjelpen og sa at det var andre gangen hundene hans hadde stukket av. Jeg ble meget irritert og sa det at han burde passe bedre på hundene sine..Han hadde ikke en gang hatt bry til å leite etter dem virket det som.

Hadde mine hunder stukket av, hadde jeg lett helt til jeg hadde funnet de!Aldri om jeg bare hadde sittet hjemme å ventet på at de skulle komme hjem når hundene hadde en sjangs til å komme ut på veien og kanskje blitt påkjørt!!

Men nå er de iallefall hjemme hos eieren sin og forhåpentligvis er de trygge der!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ha vært flere grunner til at mannen satt hjemme, i stedet for å være ute å lete.

Du sier de hadde telefon-nummer i halsbåndet, så da var det gjerne like smart å holde seg hjemme ved telefonen.

Kanskje hadde han unger som lå og sov som han ikke ville gå i fra?

Kanskje mannen var mer ute av seg enn det dere kunne se? Jeg vet ikke, jeg synes bare ikke det er rett å fortelle at han bør passe bedre på dem før man vet HVORFOR de stakk?

At hunden ikke ville bli med han trenger ikke bety noe som helst. Da jeg jobbet på hundepensjonat så vi rett som det var at hunder ikke hadde noe hast med å bli med hjem når eieren kom og hentet dem.

Misforstå meg rett: Det var KJEMPEFLOTT at dere stoppet, og tok dere av hundene hans! Slike folk skulle det vært flere av! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg sa ikke at det VAR sånn...jeg sa at tankene mine begynte å rulle...Gidd å vær så kritisk når jeg bare forteller en historie liksom.

Hele poenget var bare at vi hadde gjort en god gjerning og at ting virket litt rart.. Selfølgelig vet jeg at det er 1000 andre grunner til at han ble hjemme helt sikkert og at hunden syntest jeg var gøy som lekte med henne eller at hun ikke liker å kjøre bil... Jeg er jo ikke dum liksom.

Var fornøyd med meg selv jeg...men at hundene er alene på hovedveien er rart. Det må du vel være enig i? dessuten var det mann og ei dame i bilen..hun kom ikke ut engang.

Men nok om dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...