Gå til innhold
Hundesonen.no

Mulig osteokondrose


Tuppen
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en labradorgutt på 5 mnd. Jeg har hele tiden prøvd å "følge boken" i forhold til aktivitet og ernæring for at han skal utvikle seg på best mulig måte og ikke få noen leddproblemer. Sist mandag merket jeg imidlertid at han haltet litt på framparten (det var litt vanskelig å se om det var høyre eller venstre). Jeg kunne ikke komme på at han hadde gjort noe spesielt som skulle forårsake haltingen, så jeg valgte å se det an noen dager. Utover i uken la jeg merke til at han haltet mest etter at han hadde sovet, men det var også litt halting når vi var ute i skogen. Fredag morgen var han veldig halt, så da tok jeg han med til dyrlegen. Der ble han røntget, og de fant noe mistenkelig på høyre albue (en bruskbit som hadde løsnet + en fremvekst av benet som så litt unormal ut). Fremvekst fant de også på venstre albue.

Nå er jeg veldig bekymret. Har lest litt om osteokondrose, og ser at det er mulig å behandle med operasjon, men likevel har jeg en dårlig følelse og er livredd for at det ikke skal gå bra med gutten min. Jeg syns også han beveger bakparten rart, men det er kanskje for å kompensere for smertene foran...

Er det noen her som har erfaring med sykdommen, og som kan gi meg noen gode råd i ventetiden? (Har fått beskjed om å ta det helt med ro, bare små lufteturer, og han har fått smertestillende for 10 dager).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har operert to bc for ocd i skulder, en ble operert i begge skuldre med 8 ukers mellomrom. Det har gått helt supert. Ene er 6 år og den andre er 4 år nå. De har helt fullverdig liv uten noen plager, bivirkninger eller forkalkninger så langt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: slikt skjer, og det er også arvelige komponenter inne i bildet her, så du trenger absolutt ikke å klandre deg selv! :)

OCD kan forekomme i ulike ledd, og har varierende prognose (tenker da på å få en helt haltefri hund) avhengig av ledd, alvorlighetsgrad, størrelse på hunden osv. Det sies at mindre og lettere hunder har generelt bedre sjanser for å bli haltefrie etter operasjon, men det er ingen regel uten unntak. Det er viktig å holde hunden slank for å lette belastningen på leddet.

En av mine hunder ble operert for OCD i kneet for fem år siden, og har vært haltefri siden. Hunden har forøvrig fått gå med kløv, og vært aktiv med snørekjøring/trekk osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av valpene mine fra i fjor var stor da han ble født og er endt opp med å bli for stor i følge standard. Jeg var redd i oppveksten for han vokste jo så vanvittig raskt. Eierne har hele tiden vært flink mtp kosthold og mosjon. Men han startet å halte sånn i 6 mnd alder og er blitt operert i begge skuldrene for OCD. Det ser ut til å ha gått fint.

OCD er jo sikkert arvelig, men jeg har inntrykk av at det som oftest dukker opp hos dyr som vokser veldig raskt som valp og som kanskje er større enn de bør være. Størrelsen hans er jo sikkert også arvelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opererte border collien min for ocd når han var 7-8 måneder. Det var en veldig velllykket operasjon, og han kom seg raskt. Ingen problemer med skulderen i etterkant.

Min border collie var en stor gutt på 30 kg til slutt. Da han var 7-8mnd så var han hele 25 kg.

Han ble like stor som en labrador tispe i voksen alder.

Legger til noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke unormalt stor, men litt større enn broren som vi har kontakt med. Dyrlegen syntes han hadde fin størrelse, og han var ikke tykk. Men han har jo vokst fort. Jeg har ikke hatt så mange valper før, så det er ikke så lett å si hva som er riktig, men i forhold til de to boxervalpene jeg har hatt tidligere, har jeg ikke reagert på labradorvalpens vekst.

Jeg lurer også på, er det noen som har fått godt resultat når osteokondrosen sitter i albuen? Jeg har lest flere steder at det er litt dårligere prognose for albuer enn for skuldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag må jeg være verdens lykkeligste hundeeier :D Etter en ny, grundig utredning av en annen veterinær, viste det seg at det "bare" var en skade på et muskelfeste. Han må ta det med ro noen uker til, og gå på smertestillende, men jeg er likevel SÅ GLAD for at det ikke var OCD, slik vi fryktet :D :D :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
    • Får legge til at jeg er ganske stor og tung selv (mann i tungvektsklassen), bare det i seg selv å trekke meg er en utfordring for en vanlig hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...