Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en labradorgutt på 5 mnd. Jeg har hele tiden prøvd å "følge boken" i forhold til aktivitet og ernæring for at han skal utvikle seg på best mulig måte og ikke få noen leddproblemer. Sist mandag merket jeg imidlertid at han haltet litt på framparten (det var litt vanskelig å se om det var høyre eller venstre). Jeg kunne ikke komme på at han hadde gjort noe spesielt som skulle forårsake haltingen, så jeg valgte å se det an noen dager. Utover i uken la jeg merke til at han haltet mest etter at han hadde sovet, men det var også litt halting når vi var ute i skogen. Fredag morgen var han veldig halt, så da tok jeg han med til dyrlegen. Der ble han røntget, og de fant noe mistenkelig på høyre albue (en bruskbit som hadde løsnet + en fremvekst av benet som så litt unormal ut). Fremvekst fant de også på venstre albue.

Nå er jeg veldig bekymret. Har lest litt om osteokondrose, og ser at det er mulig å behandle med operasjon, men likevel har jeg en dårlig følelse og er livredd for at det ikke skal gå bra med gutten min. Jeg syns også han beveger bakparten rart, men det er kanskje for å kompensere for smertene foran...

Er det noen her som har erfaring med sykdommen, og som kan gi meg noen gode råd i ventetiden? (Har fått beskjed om å ta det helt med ro, bare små lufteturer, og han har fått smertestillende for 10 dager).

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har operert to bc for ocd i skulder, en ble operert i begge skuldre med 8 ukers mellomrom. Det har gått helt supert. Ene er 6 år og den andre er 4 år nå. De har helt fullverdig liv uten noen plager, bivirkninger eller forkalkninger så langt.

Lykke til!

Skrevet

Først og fremst: slikt skjer, og det er også arvelige komponenter inne i bildet her, så du trenger absolutt ikke å klandre deg selv! :)

OCD kan forekomme i ulike ledd, og har varierende prognose (tenker da på å få en helt haltefri hund) avhengig av ledd, alvorlighetsgrad, størrelse på hunden osv. Det sies at mindre og lettere hunder har generelt bedre sjanser for å bli haltefrie etter operasjon, men det er ingen regel uten unntak. Det er viktig å holde hunden slank for å lette belastningen på leddet.

En av mine hunder ble operert for OCD i kneet for fem år siden, og har vært haltefri siden. Hunden har forøvrig fått gå med kløv, og vært aktiv med snørekjøring/trekk osv.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) Det er bra at de kan operere og at hunden blir helt bra. Det jeg er redd for nå, er jo at hunden skal få et liv med mye smerte og gjentatte operasjoner. Kanskje jeg bekymrer meg for mye, men :no:

Skrevet

En av valpene mine fra i fjor var stor da han ble født og er endt opp med å bli for stor i følge standard. Jeg var redd i oppveksten for han vokste jo så vanvittig raskt. Eierne har hele tiden vært flink mtp kosthold og mosjon. Men han startet å halte sånn i 6 mnd alder og er blitt operert i begge skuldrene for OCD. Det ser ut til å ha gått fint.

OCD er jo sikkert arvelig, men jeg har inntrykk av at det som oftest dukker opp hos dyr som vokser veldig raskt som valp og som kanskje er større enn de bør være. Størrelsen hans er jo sikkert også arvelig.

  • Like 1
Skrevet

Opererte border collien min for ocd når han var 7-8 måneder. Det var en veldig velllykket operasjon, og han kom seg raskt. Ingen problemer med skulderen i etterkant.

Min border collie var en stor gutt på 30 kg til slutt. Da han var 7-8mnd så var han hele 25 kg.

Han ble like stor som en labrador tispe i voksen alder.

Legger til noe.

  • Like 1
Skrevet

Han er ikke unormalt stor, men litt større enn broren som vi har kontakt med. Dyrlegen syntes han hadde fin størrelse, og han var ikke tykk. Men han har jo vokst fort. Jeg har ikke hatt så mange valper før, så det er ikke så lett å si hva som er riktig, men i forhold til de to boxervalpene jeg har hatt tidligere, har jeg ikke reagert på labradorvalpens vekst.

Jeg lurer også på, er det noen som har fått godt resultat når osteokondrosen sitter i albuen? Jeg har lest flere steder at det er litt dårligere prognose for albuer enn for skuldre.

Skrevet

I dag må jeg være verdens lykkeligste hundeeier :D Etter en ny, grundig utredning av en annen veterinær, viste det seg at det "bare" var en skade på et muskelfeste. Han må ta det med ro noen uker til, og gå på smertestillende, men jeg er likevel SÅ GLAD for at det ikke var OCD, slik vi fryktet :D :D :D

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...