Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en labradorgutt på 5 mnd. Jeg har hele tiden prøvd å "følge boken" i forhold til aktivitet og ernæring for at han skal utvikle seg på best mulig måte og ikke få noen leddproblemer. Sist mandag merket jeg imidlertid at han haltet litt på framparten (det var litt vanskelig å se om det var høyre eller venstre). Jeg kunne ikke komme på at han hadde gjort noe spesielt som skulle forårsake haltingen, så jeg valgte å se det an noen dager. Utover i uken la jeg merke til at han haltet mest etter at han hadde sovet, men det var også litt halting når vi var ute i skogen. Fredag morgen var han veldig halt, så da tok jeg han med til dyrlegen. Der ble han røntget, og de fant noe mistenkelig på høyre albue (en bruskbit som hadde løsnet + en fremvekst av benet som så litt unormal ut). Fremvekst fant de også på venstre albue.

Nå er jeg veldig bekymret. Har lest litt om osteokondrose, og ser at det er mulig å behandle med operasjon, men likevel har jeg en dårlig følelse og er livredd for at det ikke skal gå bra med gutten min. Jeg syns også han beveger bakparten rart, men det er kanskje for å kompensere for smertene foran...

Er det noen her som har erfaring med sykdommen, og som kan gi meg noen gode råd i ventetiden? (Har fått beskjed om å ta det helt med ro, bare små lufteturer, og han har fått smertestillende for 10 dager).

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har operert to bc for ocd i skulder, en ble operert i begge skuldre med 8 ukers mellomrom. Det har gått helt supert. Ene er 6 år og den andre er 4 år nå. De har helt fullverdig liv uten noen plager, bivirkninger eller forkalkninger så langt.

Lykke til!

Skrevet

Først og fremst: slikt skjer, og det er også arvelige komponenter inne i bildet her, så du trenger absolutt ikke å klandre deg selv! :)

OCD kan forekomme i ulike ledd, og har varierende prognose (tenker da på å få en helt haltefri hund) avhengig av ledd, alvorlighetsgrad, størrelse på hunden osv. Det sies at mindre og lettere hunder har generelt bedre sjanser for å bli haltefrie etter operasjon, men det er ingen regel uten unntak. Det er viktig å holde hunden slank for å lette belastningen på leddet.

En av mine hunder ble operert for OCD i kneet for fem år siden, og har vært haltefri siden. Hunden har forøvrig fått gå med kløv, og vært aktiv med snørekjøring/trekk osv.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) Det er bra at de kan operere og at hunden blir helt bra. Det jeg er redd for nå, er jo at hunden skal få et liv med mye smerte og gjentatte operasjoner. Kanskje jeg bekymrer meg for mye, men :no:

Skrevet

En av valpene mine fra i fjor var stor da han ble født og er endt opp med å bli for stor i følge standard. Jeg var redd i oppveksten for han vokste jo så vanvittig raskt. Eierne har hele tiden vært flink mtp kosthold og mosjon. Men han startet å halte sånn i 6 mnd alder og er blitt operert i begge skuldrene for OCD. Det ser ut til å ha gått fint.

OCD er jo sikkert arvelig, men jeg har inntrykk av at det som oftest dukker opp hos dyr som vokser veldig raskt som valp og som kanskje er større enn de bør være. Størrelsen hans er jo sikkert også arvelig.

  • Like 1
Skrevet

Opererte border collien min for ocd når han var 7-8 måneder. Det var en veldig velllykket operasjon, og han kom seg raskt. Ingen problemer med skulderen i etterkant.

Min border collie var en stor gutt på 30 kg til slutt. Da han var 7-8mnd så var han hele 25 kg.

Han ble like stor som en labrador tispe i voksen alder.

Legger til noe.

  • Like 1
Skrevet

Han er ikke unormalt stor, men litt større enn broren som vi har kontakt med. Dyrlegen syntes han hadde fin størrelse, og han var ikke tykk. Men han har jo vokst fort. Jeg har ikke hatt så mange valper før, så det er ikke så lett å si hva som er riktig, men i forhold til de to boxervalpene jeg har hatt tidligere, har jeg ikke reagert på labradorvalpens vekst.

Jeg lurer også på, er det noen som har fått godt resultat når osteokondrosen sitter i albuen? Jeg har lest flere steder at det er litt dårligere prognose for albuer enn for skuldre.

Skrevet

I dag må jeg være verdens lykkeligste hundeeier :D Etter en ny, grundig utredning av en annen veterinær, viste det seg at det "bare" var en skade på et muskelfeste. Han må ta det med ro noen uker til, og gå på smertestillende, men jeg er likevel SÅ GLAD for at det ikke var OCD, slik vi fryktet :D :D :D

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...