Gå til innhold
Hundesonen.no

Mulig osteokondrose


Tuppen
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en labradorgutt på 5 mnd. Jeg har hele tiden prøvd å "følge boken" i forhold til aktivitet og ernæring for at han skal utvikle seg på best mulig måte og ikke få noen leddproblemer. Sist mandag merket jeg imidlertid at han haltet litt på framparten (det var litt vanskelig å se om det var høyre eller venstre). Jeg kunne ikke komme på at han hadde gjort noe spesielt som skulle forårsake haltingen, så jeg valgte å se det an noen dager. Utover i uken la jeg merke til at han haltet mest etter at han hadde sovet, men det var også litt halting når vi var ute i skogen. Fredag morgen var han veldig halt, så da tok jeg han med til dyrlegen. Der ble han røntget, og de fant noe mistenkelig på høyre albue (en bruskbit som hadde løsnet + en fremvekst av benet som så litt unormal ut). Fremvekst fant de også på venstre albue.

Nå er jeg veldig bekymret. Har lest litt om osteokondrose, og ser at det er mulig å behandle med operasjon, men likevel har jeg en dårlig følelse og er livredd for at det ikke skal gå bra med gutten min. Jeg syns også han beveger bakparten rart, men det er kanskje for å kompensere for smertene foran...

Er det noen her som har erfaring med sykdommen, og som kan gi meg noen gode råd i ventetiden? (Har fått beskjed om å ta det helt med ro, bare små lufteturer, og han har fått smertestillende for 10 dager).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har operert to bc for ocd i skulder, en ble operert i begge skuldre med 8 ukers mellomrom. Det har gått helt supert. Ene er 6 år og den andre er 4 år nå. De har helt fullverdig liv uten noen plager, bivirkninger eller forkalkninger så langt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: slikt skjer, og det er også arvelige komponenter inne i bildet her, så du trenger absolutt ikke å klandre deg selv! :)

OCD kan forekomme i ulike ledd, og har varierende prognose (tenker da på å få en helt haltefri hund) avhengig av ledd, alvorlighetsgrad, størrelse på hunden osv. Det sies at mindre og lettere hunder har generelt bedre sjanser for å bli haltefrie etter operasjon, men det er ingen regel uten unntak. Det er viktig å holde hunden slank for å lette belastningen på leddet.

En av mine hunder ble operert for OCD i kneet for fem år siden, og har vært haltefri siden. Hunden har forøvrig fått gå med kløv, og vært aktiv med snørekjøring/trekk osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av valpene mine fra i fjor var stor da han ble født og er endt opp med å bli for stor i følge standard. Jeg var redd i oppveksten for han vokste jo så vanvittig raskt. Eierne har hele tiden vært flink mtp kosthold og mosjon. Men han startet å halte sånn i 6 mnd alder og er blitt operert i begge skuldrene for OCD. Det ser ut til å ha gått fint.

OCD er jo sikkert arvelig, men jeg har inntrykk av at det som oftest dukker opp hos dyr som vokser veldig raskt som valp og som kanskje er større enn de bør være. Størrelsen hans er jo sikkert også arvelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opererte border collien min for ocd når han var 7-8 måneder. Det var en veldig velllykket operasjon, og han kom seg raskt. Ingen problemer med skulderen i etterkant.

Min border collie var en stor gutt på 30 kg til slutt. Da han var 7-8mnd så var han hele 25 kg.

Han ble like stor som en labrador tispe i voksen alder.

Legger til noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke unormalt stor, men litt større enn broren som vi har kontakt med. Dyrlegen syntes han hadde fin størrelse, og han var ikke tykk. Men han har jo vokst fort. Jeg har ikke hatt så mange valper før, så det er ikke så lett å si hva som er riktig, men i forhold til de to boxervalpene jeg har hatt tidligere, har jeg ikke reagert på labradorvalpens vekst.

Jeg lurer også på, er det noen som har fått godt resultat når osteokondrosen sitter i albuen? Jeg har lest flere steder at det er litt dårligere prognose for albuer enn for skuldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag må jeg være verdens lykkeligste hundeeier :D Etter en ny, grundig utredning av en annen veterinær, viste det seg at det "bare" var en skade på et muskelfeste. Han må ta det med ro noen uker til, og gå på smertestillende, men jeg er likevel SÅ GLAD for at det ikke var OCD, slik vi fryktet :D :D :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...