Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har nå bestemt meg for å få hund :)

Jeg lurer på om noen her har erfaring med der å adoptere en hund? Jeg er student på fulltid og ser ikke hvordan jeg skal få til en krevende valpetid, da jeg ikke kan ta meg en lang periode helt fri. Har tenkt på juleferien, det blir litt over 2 1/2 uke.. men er dette nok tid til at valpen kan vende seg til å være alene i noen timer på dagen?

Jeg har også sett på adopsjon. Er det noe ekstra jeg burde se etter her? (utenom åpenbare negative sider). Og hvor gammelet er for gammelet å adpotere ? :)

Jeg skal ha meg en "liten" hund (ikke de typiske selskapshundene), som kan være med på lange fjellturer, men vet ikke helt hvilken rase jeg ender opp med enda.

Toppfavoritten nå er:

*Dvergschnauzer

Noen som kunne ha hjulpet meg med å tenke litt rundt dette. Spesielt det med valpetid og hvor lamg tid en må være 100% hjemmeværende :)

Eventuelt om du har en som skal adopteres?

Og forslag til andre raser!

Ha en strålende helg!

Skrevet

Å ta til seg en omplasseringshund er kjempeflott :) Jeg ville ikke gambla på at du greier å lære valpen å være alene i flere timer på 2,5 uke gitt ;)

Ift. omplassering, så er det litt hva du foretrekker. Hvis jeg skal ha omplasseringshund, så vil jeg ha relativt unge hunder. Mellom 1-3 år. Da har du fremdeles mange år igjen, men det er en smakssak.

Jeg ville ikke fokusert så mye på rase mtp. omplassering, se heller etter en hund som har det gemyttet, de egenskapene osv. som du ønsker i en hund. Klart, er du veldig bestemt på EN rase, så er det ikke noe problem det heller. Poenget er bare at raser har individuelle forskjeller, så selv om en rase i utgangspunktet ikke passer deg, så kan det hende du finner en voksen hund av rasen som faktisk passer likevel.

Ha prøvetid på hunden, 1 mnd. ca ville jeg hatt. Da fungerer det sånn at du kan levere hunden tilbake om den ikke sto til forventningene eller om tidligere eier ikke har vært helt ærlig, eller at og hunden ikke finner helt tonen. Det er en liten trygghet helt i starten og unngår at du ender opp med en hund du egentlig ikke ville ha.

Hvis du finner deg en trygg og fin hund, som kan være alene hjemme, så skal det nok gå fint å få den til å være alene på 2,5 uke :)

Jeg vet ikke hva du mener med typiske selskapsraser, i mitt hodet er dverg schnauzer en ganske typisk selskapsrase, men det er ikke viktig egentlig. Bare vær klar over litt pelsstell på rasen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg vet ikke hva du mener med typiske selskapsraser, i mitt hodet er dverg schnauzer en ganske typisk selskapsrase, men det er ikke viktig egentlig. Bare vær klar over litt pelsstell på rasen.

Mener raser som ciahuahua, malteser, pomeranion osv.. Er veldig vant med en westie, så syns terrier rasen er mer hund.. :) om du skjønner hva jeg mener. En liten hund som gjerne blir med på en GOD tur i fjellet :D

Skrevet

Jeg ville nok heller ikke sett meg blind på rase ved kjøp av en omplasseringshund. Det er jo noe av det fineste med omplassering, for da kan man velge rett hund med tanke på aktivitetsnivå og personlighet, helt uavhengig rase. Med mindre du har tenkt å bruke den til utstilling så kan du jo også vurdere blandinger som faller innenfor den størrelsen du ønsker. :)

Edit: Er selvfølgelig ikke noe galt i å vente på en omplasseringshund av en bestemt rase heller! Men da er kan det hende det blir lenge å vente dersom rasen du ønsker ikke er ute til omplassering så ofte.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk til dere begge! Når jeg ser etter hunder har jeg selvfølgelig sett mer på personlighet enn det jeg har sett etter i rasen. Eneste kravet er at den ikke er så stor med tanke på at jeg bor i leilighet :)

Men nå har jeg kommet i kontakt med noen og skal ha en hund på prøve i noen dager! Dette blir veldig spennende!

Noe som er viktig å "teste" hunden på når jeg har den på prøve. Jeg syns den høres ut som en fin hund i lynnet, så dette er først å fremst for å se om kjemien stemmer :D

Skrevet

Husk å vær helt sikker på at den ikke har separasjonsangst! Jeg føler mange hunder ligger ute til omplassering pga det, og det kan jeg si deg ikke er noe moro å slite med! Jeg kan tenke meg de fleste hunder trenger en liten stund før de slår seg til ro i et nytt hjem, men om du mistenker ordentlig separasjonsangst, styr unna før du blir knyttet til den. Jeg har en omplasseringshund med separasjonsangst, og det er virkelig noe jeg ikke unner noen. Vi var naive og fikk svi for det da vi fikk vår.

Vær skeptisk hvis eier sier noe om at den ikke er vandt til å være alene eller at den ikke kan være alene så lenge. Det ermye vanskeligere å lære en voksen hund å være alene enn en valp.

Lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...