Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere VS kjøpe?


Naggur
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har nå bestemt meg for å få hund :)

Jeg lurer på om noen her har erfaring med der å adoptere en hund? Jeg er student på fulltid og ser ikke hvordan jeg skal få til en krevende valpetid, da jeg ikke kan ta meg en lang periode helt fri. Har tenkt på juleferien, det blir litt over 2 1/2 uke.. men er dette nok tid til at valpen kan vende seg til å være alene i noen timer på dagen?

Jeg har også sett på adopsjon. Er det noe ekstra jeg burde se etter her? (utenom åpenbare negative sider). Og hvor gammelet er for gammelet å adpotere ? :)

Jeg skal ha meg en "liten" hund (ikke de typiske selskapshundene), som kan være med på lange fjellturer, men vet ikke helt hvilken rase jeg ender opp med enda.

Toppfavoritten nå er:

*Dvergschnauzer

Noen som kunne ha hjulpet meg med å tenke litt rundt dette. Spesielt det med valpetid og hvor lamg tid en må være 100% hjemmeværende :)

Eventuelt om du har en som skal adopteres?

Og forslag til andre raser!

Ha en strålende helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta til seg en omplasseringshund er kjempeflott :) Jeg ville ikke gambla på at du greier å lære valpen å være alene i flere timer på 2,5 uke gitt ;)

Ift. omplassering, så er det litt hva du foretrekker. Hvis jeg skal ha omplasseringshund, så vil jeg ha relativt unge hunder. Mellom 1-3 år. Da har du fremdeles mange år igjen, men det er en smakssak.

Jeg ville ikke fokusert så mye på rase mtp. omplassering, se heller etter en hund som har det gemyttet, de egenskapene osv. som du ønsker i en hund. Klart, er du veldig bestemt på EN rase, så er det ikke noe problem det heller. Poenget er bare at raser har individuelle forskjeller, så selv om en rase i utgangspunktet ikke passer deg, så kan det hende du finner en voksen hund av rasen som faktisk passer likevel.

Ha prøvetid på hunden, 1 mnd. ca ville jeg hatt. Da fungerer det sånn at du kan levere hunden tilbake om den ikke sto til forventningene eller om tidligere eier ikke har vært helt ærlig, eller at og hunden ikke finner helt tonen. Det er en liten trygghet helt i starten og unngår at du ender opp med en hund du egentlig ikke ville ha.

Hvis du finner deg en trygg og fin hund, som kan være alene hjemme, så skal det nok gå fint å få den til å være alene på 2,5 uke :)

Jeg vet ikke hva du mener med typiske selskapsraser, i mitt hodet er dverg schnauzer en ganske typisk selskapsrase, men det er ikke viktig egentlig. Bare vær klar over litt pelsstell på rasen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva du mener med typiske selskapsraser, i mitt hodet er dverg schnauzer en ganske typisk selskapsrase, men det er ikke viktig egentlig. Bare vær klar over litt pelsstell på rasen.

Mener raser som ciahuahua, malteser, pomeranion osv.. Er veldig vant med en westie, så syns terrier rasen er mer hund.. :) om du skjønner hva jeg mener. En liten hund som gjerne blir med på en GOD tur i fjellet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok heller ikke sett meg blind på rase ved kjøp av en omplasseringshund. Det er jo noe av det fineste med omplassering, for da kan man velge rett hund med tanke på aktivitetsnivå og personlighet, helt uavhengig rase. Med mindre du har tenkt å bruke den til utstilling så kan du jo også vurdere blandinger som faller innenfor den størrelsen du ønsker. :)

Edit: Er selvfølgelig ikke noe galt i å vente på en omplasseringshund av en bestemt rase heller! Men da er kan det hende det blir lenge å vente dersom rasen du ønsker ikke er ute til omplassering så ofte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til dere begge! Når jeg ser etter hunder har jeg selvfølgelig sett mer på personlighet enn det jeg har sett etter i rasen. Eneste kravet er at den ikke er så stor med tanke på at jeg bor i leilighet :)

Men nå har jeg kommet i kontakt med noen og skal ha en hund på prøve i noen dager! Dette blir veldig spennende!

Noe som er viktig å "teste" hunden på når jeg har den på prøve. Jeg syns den høres ut som en fin hund i lynnet, så dette er først å fremst for å se om kjemien stemmer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk å vær helt sikker på at den ikke har separasjonsangst! Jeg føler mange hunder ligger ute til omplassering pga det, og det kan jeg si deg ikke er noe moro å slite med! Jeg kan tenke meg de fleste hunder trenger en liten stund før de slår seg til ro i et nytt hjem, men om du mistenker ordentlig separasjonsangst, styr unna før du blir knyttet til den. Jeg har en omplasseringshund med separasjonsangst, og det er virkelig noe jeg ikke unner noen. Vi var naive og fikk svi for det da vi fikk vår.

Vær skeptisk hvis eier sier noe om at den ikke er vandt til å være alene eller at den ikke kan være alene så lenge. Det ermye vanskeligere å lære en voksen hund å være alene enn en valp.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...