Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan begrense bjeffing


Emmy
 Share

Recommended Posts

Hjelp, valpen har blitt et bjeffemonster! Neida. Joda. Bare litt. Hun har en del lyd i seg, noe vi var forberedt på med tanke på rasen, men vi vil gjerne begrense det i den grad det er mulig. Noe varsling er greit, men ellers ser vi helst at hun holder kjeft :P Noen situasjoner hun bjeffer i:

- på oss eller andre ting når hun kjeder seg og vil at noe skal skje

- på meg og de andre hundene på valpekurs når vi skal sitte rolig og høre på instruktøren

- på meg når jeg gjør klar godbiter

- når hun leker med lekene sine (altså for seg selv, ikke med oss)

Når hun bjeffer på oss, begynner hun gjerne å bite også. Generelt sett har hun veldig lett for å bjeffe og bli dust når hun er våken og vi ikke gjør noe aktivt sammen med henne. Derfor har jeg nærmest gitt opp å la henne underholde seg selv og tar henne som regel med ut eller leker med henne når hun er våken, noe jeg egentlig ikke har tid til, og jeg er redd for at det gjør henne vant til at vi alltid underholder henne. Blir veldig takknemlig om noen har tips, veldig gjerne konkrete forslag til hvordan vi kan håndtere de ulike situasjonene. Til nå har vi prøvd å ignorere når hun bjeffer på oss, og avlede/avbryte når hun bjeffer på andre ting, men jeg er så usikker på om det er veien å gå. Spesielt det med å ignorere, siden bjeffing er selvforsterkende.

Det er forresten snakk om en 13 uker gammel collie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to første punktene gjorde Isak også som valp.

På kurs gjorde vi slik (instruktør som hjalp oss)

- satt med valpen i mellom beina mine, med ryggen mot meg

- hver gang han bjeffet la jeg hånden over øynene hans, satt helt rolig og tok den vekk da han ble rolig (i begynnelsen hold than kun kjeft i et halvt sekund, men etter et par økter ble han roligere og roligere)

- satt rolig helt til han ble rolig, og da reiste jeg meg og vi gjorde noe

Hjemme var det samme taktikk, å vente han ut. Han bjeffet fordi han ville at det skulle skje noe, dermed ble responsen at det ikke skjedde noe. Med en gang han slappet av reise jeg meg og gjorde litt husarbeid, lagde meg mat, gikk på do osv. I begynnelsen hadde jeg bare som krav at han skulle holde kjeft før jeg reiste meg og det skjedde noe, så at han skulle sette seg OG være stille, så kunne jeg forlange at han la seg ned, og til slutt ventet jeg til han ble avslappet/sovnet. Det tok mye tid og tålmodighet, men resultatet er i dag en hund som legger seg ned og venter på stuegulvet når han "maser" om noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det skal prøves ut! Men når du la hånden over øynene hans, begynte han ikke å sprelle og bite? Hvordan løste du i så fall det?

Andre som har innspill? Jeg lurer spesielt på hva jeg skal gjøre når hun bjeffer på leker og slikt. Det er så frustrerende at hun ikke en gang kan leke litt med lekene sine uten at det går over styr. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor hun gjør det, og hva hun vil oppnå med det :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det skal prøves ut! Men når du la hånden over øynene hans, begynte han ikke å sprelle og bite? Hvordan løste du i så fall det?

 

Andre som har innspill? Jeg lurer spesielt på hva jeg skal gjøre når hun bjeffer på leker og slikt. Det er så frustrerende at hun ikke en gang kan leke litt med lekene sine uten at det går over styr. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor hun gjør det, og hva hun vil oppnå med det :icon_confused:

Jeg gjorde det med en gang det kom lyd. Og holdt rolig til han slutta. I begynnelsen begynte han å bjeffe med en gang igjen, men etter noen kurskvelder ble han roligere :) Jeg la bare hånda forsiktig men bestemt over, og prøvde å holde den der uansett hva han fjorde. Kan hende det hjelper å bare sitte rolig også, og når hun slapper, legger seg ned mellom beina dine, så kan du reise deg og finne på noe. Den metoden overførte vi til rotrening hjemme også, om han var overtrøtt og herja. Tok bare et par minutter med å sette han mellom beina mine på gulvet og han sovnet. Han koblet fort at den situasjonen = ro :) Og overførte det til andre situasjoner at hvis jeg satt rolig med han i kobbel = ro. Trente masse på det, feks da vi var på kurs og ventet på vår tur (jeg hadde ikke bil) og den type setting :)

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...