Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa valp


Elise K
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen :)

Jeg har en dansk svensk gårdshundgutt på 4 mnd. Jeg sliter veldig med at han stresser, og med det klør seg og biter på fotene og pelsen. Jeg og samboeren min er veldig rolige mennesker, og prøver hele tiden å dempe han og roe ned. Noen ganger fungerer det, mens andre ganger starter han med kløingen. Jeg kan med 99 % sikkerhet si at kløingen og bitingen ikke er allergi. Da han kun gjør det når han kjeder seg (rotrening osv.), når vi sier ifra om noe han ikke får lov til, når han girer seg opp (besøk, utflukter mm.) eller når han må på do. Altså så klør han kun i noen spesielle situasjoner, og ikke tilfeldige. Noen ganger jukker han på senga si/pledd, men da tar vi det bare vekk eller tar han vekk.

Dette er veldig frustrerende.. Han var den viltreste i kullet helt fra starten av, men jeg hadde virkelig trodd at rotreningen skulle hjelpe. Nå høres han kanskje helt grusom ut, men han er flink og rolig ca 60% av tiden. Jeg tror noe av roten til stresset er at han tror ALT er en fest, og han har store forventinger til det meste. Noe av stresset kan også komme av at han er overstimulert, men også understimulert. Problemet mitt er bare at han er mye ukonsentrert og jeg sliter med å holde kontakten når vi skal trene på triks. Mat er han heller ikke glad i, så godbitsøk i stua eller på plenen er overhodet ikke interessant..

Sånn ellers har jeg miljøtrent han godt, og takler alle situasjoner veldig bra. Han elsker alt av mennesker og hunder. For å si det sånn er han med på alt man tilbyr.

Det jeg egentlig lurer på er; går det over? Må jeg ligge å høre tennene hannes klappe sammen om natta i 15 år fram i tid? Må jeg forstyrres av en fot som går opp og ned 20 ganger i sekundet fordi han klør seg?

Han er min første hund, og jeg føler meg som en skikkelig dårlig hundemamma. Det er så mye som må trenes på og læres at jeg aner ikke hvor jeg skal begynne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker på er hvor mye aktivitet han får i løpet av en dag, og hva slags aktivitet. Hvor mye tur, hvor mye lek, hvor mye trening, hvor mye sosialisering med folk, unger og andre hunder.

Hva gjør du når dere trener på å være i ro?

Om du ikke har hatt hund før så anbefaler jeg på det sterkeste å gå et valpekurs. Der får du svar på spørsmål og veiledning om hva du kan gjøre med ulike problemer.

Når du trener på triks så kan du godt bruke lek som belønning. Bare ikke overdriv, og vær forsiktig med å gire ham opp for mye. Om du finner et bra valpekurs kan de også hjelpe deg å lære hunden å jobbe for mat. Min gårdshund jobbet kun for lek fram til han var over et halvt år, da vi kom på et bra kurs med flinke folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker på er hvor mye aktivitet han får i løpet av en dag, og hva slags aktivitet. Hvor mye tur, hvor mye lek, hvor mye trening, hvor mye sosialisering med folk, unger og andre hunder.

Hva gjør du når dere trener på å være i ro?

Om du ikke har hatt hund før så anbefaler jeg på det sterkeste å gå et valpekurs. Der får du svar på spørsmål og veiledning om hva du kan gjøre med ulike problemer.

Når du trener på triks så kan du godt bruke lek som belønning. Bare ikke overdriv, og vær forsiktig med å gire ham opp for mye. Om du finner et bra valpekurs kan de også hjelpe deg å lære hunden å jobbe for mat. Min gårdshund jobbet kun for lek fram til han var over et halvt år, da vi kom på et bra kurs med flinke folk.

Valpekurs skal vi på i neste uke hos en veldig flink dame.

Dagen starter gjerne i 11-12 tiden da jeg vil at han skal bli vandt med å ikke gjøre så mye på starten av dagen. Da ligger vi som oftest å slumrer, ser tv, slapper av, har han mye energi prøver jeg å gi griseører eller trene på sitt og ligg. Dette går veldig fint. Så går vi gjerne en tur i skog og mark hvor jeg prøver å gå roligst mulig, problemet er bare at han er overalt, opp og ned og hit og dit.. Så når jeg har gått 500 meter, har han sprunget 3 km. På turen setter vi oss gjerne ned. Her må jeg korte inn bandet nesten helt inn for at han skal ´´slappe av´´ Da finner han gjerne på å grave seg ned til kina. Prøver jeg å fysisk stoppe han virker det som hjernen ekspanderer. Han biter og prøver å rygge seg ut av bandet. Det som fungerer best er å la han holde på, noen som varer i ca 10 min. Så legger han seg litt å bare følger med på naturen rundt. Slik kan han ligge en liten stund før oppmerksomheten hans fanges av fluer/mygg/vind/gress osv.. Da er det påan igjen. Jeg har fått han til å sovne på tur en gang. Men da hadde vi kjørt båt i 30 min også sprang han mye løs å herjet etterpå. Vi var nok ute i 5 timer før han ga seg og sovnet vedsiden av meg. Da måtte jeg riktignok late som at jeg også sov..

Etter at vi har vært på tur en times tid, så drar vi hjem for å slappe av. Da er det meningen at han skal sove, noe han sjeldent gjør. Da går han gjerne rastløst rundt i leiligheten. Gjemmer griseører, ser ut av vinduet osv.

Er vi ikke på tur, så drar vi en snartur til byen(10-20 minutt) eller drar på besøk til noen. Jeg sier alltid til folk at de skal dempe han eller overse om han blir for ille. Noen dager er vi bare hjemme hele dagen. Her har han tilgang på inngjerdet hage hvor han kan springe eller leke med kompisen sin som er to uker yngre (bor i samme bygg). De leker stort sett veldig fint sammen. Blir de for voldsom, så stopper vi. Dette skjønner de godt. Dagen er stort sett over i 9 tiden på kvelden. Da legger han seg(motvillig).

Når vi trener rotrening, så ligger vi ofte ute som forklart lenger oppe. Eller så binder jeg han fast i kjøkkenbordet hvor han bare har tilgang på et mykt sted å ligge og ett griseøre. Er vi på besøk så gjør jeg det samme.

All sosialisering foregår i 5-20 minutt.

Lek gjør vi nesten ingenting av. Han har alltid tilgang til noe å bite på (kong/haler/ører).

Har prøvd å bruke lek som belønning, men da ender det eskalering. Bruker heller ros og klapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes han høres super frustrert ut. Jeg vet ikke jeg, jeg synes det høres ut som du har ekstrem vektlegging på ro? Være i ro om morgenen, gå supersakte tur og stoppe og slappe av på veien, og hva er dealen med å sove på tur? Ikke noe aktivitet om morgenen, skulle sove etter å ha gått tur, 15 min bytur hvis ikke tur, legge seg kl 21.. ingen lek annet enn med kompisen innimellom, for da girer han seg opp, ingen leker.. og så er han bare en 4 mnd gammel, en liten valp som bare er en fnutt i hodet sitt inntil videre.

For å ta dette med soving først, det er høyst individuelt hvor mye søvn en valp behøver og når den behøver å sove. Ene hunden jeg har nå, som valp la han seg kl 22 om kvelden, sov til kl 8 - og var deretter våken hele dagen, sov ikke i det hele tatt, full aktivitet hele dagen - og det synes jeg var helt normalt (men det skal innrømmes man ble veldig glad kl 22 når lille perpetuum mobile la seg). Nå er han en voksen herremann på 5 år, legger seg fortsatt kl 22 hver kveld, men sover mange timer på dagen såfremt vi ikke er i farta.

En 4 mnd gammel valp har konsentrasjonsevnen til en gullfisk, de mister fokus ekstremt fort så "trening" er kun svært svært korte økter.

En 4 mnd valp behøver å leke - en masse. Begynn å lek med han du, girer han seg for mye opp, så bli umiddelbart passiv og vent han ut til han girer seg ned (uansett om han biter i deg og er grusom), belønn at han roer seg med å starte opp leken med en gang.

Går du tur og skal trene rotrening, bør turen ha lenger varighet og tren ro når han har fått ut det meste av loppene sine.

Tenker du får mye hjelp på valepkurs, men her og nå høres det ut som en liten tass som holder på å bli gærn av all oppbygd energi som ikke får kommet ut.

edit: og ser du allerede har fått motsatt råd - velkommen til hundeverden! :P Man kan gå10 timers turer med valper om nødvendig, bare man holder tempoet til valpen og ikke presser den, og tar litt lekepauser, og "titte på omgivelsene" når den er sliten. Begge mine hunder var med på skiturer fra 3 mnd alder de.. det der avhenger av individ og hunderase. Man bør vel være mest forsiktig med de største hurtigvoksende rasene, men også der går sånt bra, bare man tilpasser tempo og tar nok pauser

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta dette med soving først, det er høyst individuelt hvor mye søvn en valp behøver og når den behøver å sove. Ene hunden jeg har nå, som valp la han seg kl 22 om kvelden, sov til kl 8 - og var deretter våken hele dagen, sov ikke i det hele tatt, full aktivitet hele dagen - og det synes jeg var helt normalt (men det skal innrømmes man ble veldig glad kl 22 når lille perpetuum mobile la seg). Nå er han en voksen herremann på 5 år, legger seg fortsatt kl 22 hver kveld, men sover mange timer på dagen såfremt vi ikke er i farta.

Djeeezez, mine har vært våkne i et par timer, sovet i et par timer, vært våkne i et par timer osv. Og det har vært natta fra 21-23 på kvelden og til morgenen etter.

Bortsett fra den ene gangen da Isak hadde vært hjemme alene mens jeg hadde dagvakt (og da ligget på lading) og så kjørte vi fire timer til Hemsedal (og man sover jo alltid i bil), kom frem på kvelden og Isak var propell til klokka to på natta. Klokka fem var natta slutt mente han, for han hadde jo sovet hele natta føre + mens jeg var på jobb + i bilen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Ser at innleggene mine er lite utfylte om hverdagene våre. Er vanskelig å beskrive en dag med aktivitet.

Kan starte med å forklare at når jeg sier vi er en time på tur, så går vi ikke i en time. Da har vi gjerne gått litt, stoppet opp og latt han se og styre som han vil, og deretter gått litt videre. Før vi går hjemover igjen stopper vi gjerne for å slappe av (rotrening). Grunnen til at jeg ønsker å lære han å sove på tur er at jeg går mye lange turer med telt. En hund som kan slappe av mellom slagene er alfa omega.

Jeg ønsker ikke at han skal bli vandt til mye aktivitet på formiddagen fordi jeg selv studerer. Da er han alene og må lære seg å ha rutine til å sove på dette tidspunktet.

Soving/avslappning etter tur er ett ønske om en god avknapp. Det er nå slik jeg har hørt at man lærer valpene av/på.

Ser at man kan misforstå det med beskrivelsen av lek. Vi mennesker leker svært lite med han, men han har derimot leker selv. Disse har vi framme med gjevne mellomrom og legger deretter bort. Det gjør vi fordi jeg ønsker å bruke lekene som belønning i trening senere. Vil ikke at de skal bli kjedelige om de ligger framme til en hver tid.

Etter vi har vært på tur/sosialisering/besøk mm. drar vi hjem å slapper av. Dette er fordi jeg ser at han stresser og girer seg opp pga. overstimulering. Han er rett og slett trøtt. Sosialiseringen består ikke bare av 15 minutter i byen, men også bilkjøring 20 min hver vei.

Har prøvd å gi han mindre aktivitet ja, men da er han ekstra ille med kløingen/bitingen og litt jukking. Det var det jeg mente med understimulering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djeeezez, mine har vært våkne i et par timer, sovet i et par timer, vært våkne i et par timer osv. Og det har vært natta fra 21-23 på kvelden og til morgenen etter.

Bortsett fra den ene gangen da Isak hadde vært hjemme alene mens jeg hadde dagvakt (og da ligget på lading) og så kjørte vi fire timer til Hemsedal (og man sover jo alltid i bil), kom frem på kvelden og Isak var propell til klokka to på natta. Klokka fem var natta slutt mente han, for han hadde jo sovet hele natta føre + mens jeg var på jobb + i bilen :P

Hahahaha, det er rett og slett PYTON når de ikke vil sove når man selv er dødstrøtt!

Men ja Stridergutt sov skuffende lite da han var liten! Shy var mye bedre vedr soving, som dine, dog var hun ekstremt mye mer rampete når hun var våken, mens Strider-gutt var flink til å underholde seg selv så det var ikke så big deal når han var våken. De andre hundene jeg har hatt, har variert veldig i søvnbehov og aktivitetsnivå som valper, men de er alle blitt veldig spiselige aktivitetsmessig som voksne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. jeg synes det høres ut som om han får lite aktivitet i forhold til hva han trenger, samt at han blir over-pushet på å sove. Da jeg hadde valpekull, lærte jeg noe interessant; nemlig at valper er sinnsykt aktive! De herjer og leker med hverandre voldsomt mye, store deler av dagen. Det er full fart, og så dønn stille. Men den tiden de brukte på aktivitet, og den mengden aktivitet de fikk gjennom å leke med kullsøsken, er utrolig mye mer enn jeg noen gang har gitt en valp. Man tar det litt igjen med at alt er nytt og det kreves mye hjerneaktivitet for å lære seg å tolke inntrykk og kjenne verden, men generelt sett så tåler valper flest mer enn vi tror - tror jeg!

Jeg ville gitt han forskjellige typer aktivitet; at han får rase fra seg med kompis er bra, at han får se mer av byen er bra, at du trener med han er bra, at han får leke med leker er bra, at han får tur i skogen og utforske i eget tempo er bra. Variasjon er trikset. Og det ser ut som om du gjør det. Bare ikke vær så fokusert på å styre valpen. Det er en valp, og de ER sånn som du beskriver: full rulle. Jeg ville ikke hengt meg opp i jokking og sånt heller jeg, men heller tenkt gjennom om det er noe man har gjort eller ikke gjort den dagen som kan ha utløst det. Du kan jo gjerne forsøke deg frem med mer eller mindre aktivitet, og se om det får noen utfall på atferden hans.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. jeg synes det høres ut som om han får lite aktivitet i forhold til hva han trenger, samt at han blir over-pushet på å sove. Da jeg hadde valpekull, lærte jeg noe interessant; nemlig at valper er sinnsykt aktive! De herjer og leker med hverandre voldsomt mye, store deler av dagen. Det er full fart, og så dønn stille. Men den tiden de brukte på aktivitet, og den mengden aktivitet de fikk gjennom å leke med kullsøsken, er utrolig mye mer enn jeg noen gang har gitt en valp. Man tar det litt igjen med at alt er nytt og det kreves mye hjerneaktivitet for å lære seg å tolke inntrykk og kjenne verden, men generelt sett så tåler valper flest mer enn vi tror - tror jeg!

Jeg ville gitt han forskjellige typer aktivitet; at han får rase fra seg med kompis er bra, at han får se mer av byen er bra, at du trener med han er bra, at han får leke med leker er bra, at han får tur i skogen og utforske i eget tempo er bra. Variasjon er trikset. Og det ser ut som om du gjør det. Bare ikke vær så fokusert på å styre valpen. Det er en valp, og de ER sånn som du beskriver: full rulle. Jeg ville ikke hengt meg opp i jokking og sånt heller jeg, men heller tenkt gjennom om det er noe man har gjort eller ikke gjort den dagen som kan ha utløst det. Du kan jo gjerne forsøke deg frem med mer eller mindre aktivitet, og se om det får noen utfall på atferden hans.

Takk for svar. Jeg vil bare si at jeg synes ikke det er rart at han har mye energi og er veldig aktiv. Det er kløingen/bitingen og jukkingen jeg er redd for. For han prøver tydelig å si ifra at nå er han veldig stresset. Hva skal jeg gjøre for å hjelpe han? Skal jeg stoppe det? Eller skal jeg bare la det gå av seg selv, hvor han slutter med det som voksen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg vil bare si at jeg synes ikke det er rart at han har mye energi og er veldig aktiv. Det er kløingen/bitingen og jukkingen jeg er redd for. For han prøver tydelig å si ifra at nå er han veldig stresset. Hva skal jeg gjøre for å hjelpe han? Skal jeg stoppe det? Eller skal jeg bare la det gå av seg selv, hvor han slutter med det som voksen?

Det kommer litt an på hvor ille det er. Min valp jokker også noen ganger, men det er ikke alltid jeg stopper han. Jeg tror det går over som voksen, men så har jeg er rase som ikke er kjent for å være hyperhormonelle.. Usikker på hvordan din rase er mtp det. Dersom det er ille, ville jeg stoppet biting/kløingen, avledet, gitt noe annet å bite på. Personlig bruker jeg mye kompostgrinder, feks har valpen min en "hybel" på stua (dvs halve stua er gjerdet inn med grinder). Han har en tendens til å bli hekta på å bita gamla i nakken og ørene, og når det ikke hjelper for henne å si fra, står hun og hyler. Når jeg ser han er i det moduset der, fjerner jeg han fra situasjonen og putter han på hybelen. Der har han leker han heller kan tygge på. Ofte trenger han bare litt tid og ro til å roe seg ned, det koker litt noen ganger. Andre ganger snakker jeg til han og ber han slutte, det kommer an på hvor ille han er, og hvor plaget gamla er. Kunne du gjort noe lignende?

Edit: Eksempel fra egen hverdag: Si jeg har vært på tidligvakt, ergo har han vært alene uten annen aktivtet enn den han måtte ha funnet på selv på badet. Da er han nokså full av energi om ettermiddagen. Jeg kommer hjem, lufter og vil gjerne spise litt før jeg finner på noe med hundene. Og i akkurat den perioden er han ille; fra han våkner når jeg kommer hjem til vi går ut og finner på noe. Da kan han være skikkelig fæl.. Men jeg tror ikke han blir sånn som voksen, det er noe som går seg til. Han er også ganske energisk på morgenen, da har han jo ligget på lading hele natten... Og så har han en føyk på kvelden også; dette er nesten "fast" rituale, men han kan jo være energisk innimellom også, avhengig av hva vi gjør og han får av aktivitet. Kan du relatere deg til dette? Er det situasjonebetinget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvor ille det er. Min valp jokker også noen ganger, men det er ikke alltid jeg stopper han. Jeg tror det går over som voksen, men så har jeg er rase som ikke er kjent for å være hyperhormonelle.. Usikker på hvordan din rase er mtp det. Dersom det er ille, ville jeg stoppet biting/kløingen, avledet, gitt noe annet å bite på. Personlig bruker jeg mye kompostgrinder, feks har valpen min en "hybel" på stua (dvs halve stua er gjerdet inn med grinder). Han har en tendens til å bli hekta på å bita gamla i nakken og ørene, og når det ikke hjelper for henne å si fra, står hun og hyler. Når jeg ser han er i det moduset der, fjerner jeg han fra situasjonen og putter han på hybelen. Der har han leker han heller kan tygge på. Ofte trenger han bare litt tid og ro til å roe seg ned, det koker litt noen ganger. Andre ganger snakker jeg til han og ber han slutte, det kommer an på hvor ille han er, og hvor plaget gamla er. Kunne du gjort noe lignende?

Edit: Eksempel fra egen hverdag: Si jeg har vært på tidligvakt, ergo har han vært alene uten annen aktivtet enn den han måtte ha funnet på selv på badet. Da er han nokså full av energi om ettermiddagen. Jeg kommer hjem, lufter og vil gjerne spise litt før jeg finner på noe med hundene. Og i akkurat den perioden er han ille; fra han våkner når jeg kommer hjem til vi går ut og finner på noe. Da kan han være skikkelig fæl.. Men jeg tror ikke han blir sånn som voksen, det er noe som går seg til. Han er også ganske energisk på morgenen, da har han jo ligget på lading hele natten... Og så har han en føyk på kvelden også; dette er nesten "fast" rituale, men han kan jo være energisk innimellom også, avhengig av hva vi gjør og han får av aktivitet. Kan du relatere deg til dette? Er det situasjonebetinget?

Jeg bruker stoppe han fra å klø seg å bite på fotene. Da legger jeg hendene over der han biter eller så holder jeg foten igjen. Noen ganger funker det, andre ganger må jeg løfte hele han vekk og sette han en annen plass, slik at hjernen koples om på en måte. Det som er greia er at han trenger ikke nødvendigvis ose av stress og rastløshet når han gjør det. Det kan være noe så enkelt som at vi har nektet han en sko som han har hentet. Eller at vi ber han legge seg i senga si. Begynner han å jukke på senga eller pleddet, så tar vi det bare vekk. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i situasjonen du beskriver. Men derimot ville jeg kjent meg igjen for en mnd siden. Da var han vanskelig å ******. Rev meg i håret hver dag :P Nå er han på en måte rolig og stresset.. Hvis du forstår? Jeg er mer oppgitt nå. Noe av grunnen til det er nok fordi min søster passet en fransk bulldog med forskjellige atferdsproblemer. Han hadde seperasjonsangst (fordi han hadde hatt veldig mange hjem), også bet og klødde han seg akkurat likt som min valp gjør. Dette var vanskelig for meg fordi jeg så han slet veldig med uroligheter inni kroppen. Det gjør vondt å se hundene klø og bite seg slik. I tillegg til at lydene er nervepirrende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du velger den viltreste valpen i kullet, og ønsker kun ro/avslappet hundevalp? Tror du bommet bittelitt i starten der :P Kan hende du må akseptere at han er vilter, og prøve å gjøre noe positivt ut av det. Leking med dere mennesker er (i mine øyne) veldig positivt :) Hvorfor IKKE leke, tenker nå jeg. Det er gøy og hyggelig, for alle parter. Vil ha endre adferd med tiden? Både ja og nei. Han har nok en vilter personlighet, men han vil jo bli voksen...om 3-4 år :P Prøv å begynne å leke, og ikke fokusere på ro hele tiden. Det kan være at deres "ro" kræsjer med hans personlighet, og skaper stress hos ham

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at du tar bort lekene hans fordi du vil bruke dem som belønning senere... Kan han ikke få ha to tre leker å aktivisere seg selv med når han trenger det, og så kan du heller ha noen som du kun tar fram som belønning når dere trener? :) Det må da være godt for valpen å ha noe lovlig å ta livet av når man er våken og full av krutt, heller enn å få mye "nei, nei, ikke gjør det, ikke bit meg" osv? :)

Ellers ville jeg startet dagen med en god tur ut. Dvs tilpasset en valp. Rase rundt i skogen/hagen/stranda/hvor enn dere pleier å være, siden han har ligget til lading hele natta.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Telttur enkleste er greiest. Øv inn gå og legg deg.

I løpet av over 20 år og over 7 hunder så har jeg gjerne tatt med dekken eller noe varmt å ligge på og gå og legg deg har vært innarbeidet. Peker på plassen eller kler på og der detter dyret om. Snorker så det durer.

Vanlige turer har jeg med hunder som blir på mankehøyde ca 60 cm og ca 30 kg vekt tuslet i hvertfall fire timer på den alderen. Iek alle sov så lenge etterpå heller. En tusletur er å gå rolig og stoppe når valpen stopper. Men hvile etter langtur

Virker som du styrer mye med ro og gir valpe stress i steden for ro. Når valpen sal legge seg ned for ro så kan den vel få noe å gnage på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du velger den viltreste valpen i kullet, og ønsker kun ro/avslappet hundevalp? Tror du bommet bittelitt i starten der :P Kan hende du må akseptere at han er vilter, og prøve å gjøre noe positivt ut av det. Leking med dere mennesker er (i mine øyne) veldig positivt :) Hvorfor IKKE leke, tenker nå jeg. Det er gøy og hyggelig, for alle parter. Vil ha endre adferd med tiden? Både ja og nei. Han har nok en vilter personlighet, men han vil jo bli voksen...om 3-4 år :P Prøv å begynne å leke, og ikke fokusere på ro hele tiden. Det kan være at deres "ro" kræsjer med hans personlighet, og skaper stress hos ham

Jeg valgte denne valpen av flere grunner. Blandt annet fordi jeg ønsket å bruke energinivået hans til noe positivt. Jeg er veldig glad i sporøvelser f.eks. I tillegg til at kullet var veldig lite, og det var få å velge mellom.

Vi leker ikke med han fordi han blir ekstremt opphisset.

Ser at Rosinbolle mener at han skal ha noe tilgjengelig til å ´´ta livet av´´ når han har høyt energinivå. Dette er jeg uenig i. Når jeg ser hunder som tar livet av leker og pinner osv, så ligger det ikke noe positivt i det, i mine øyne. Atferden er manisk og veldig negativt ladet. Da er det heller min oppgave å hjelpe han til å bruke energien riktig. Gå ut en tur, leke i hagen, trene litt osv.

Hehe, det rare er at de færreste svarer på det jeg lurer på :P Jeg lurer på det med kløing, biting og jukking.. Men det virker ikke som det er et spesielt vanlig problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kløing biting og jokking kan være utløst av stress. Stresset kan komme av at han ikke forstår deg, for mye å gjøre, for lite å gjøre. Eller det kan komme av sykdom/smerte.

Jeg leker heller ikke noe særlig med hundene fordi dem har brukt å ta skikkelig av, men i valpe tiden har dem altid noe som dem kan gnage på grave ned leke med. Du kan jo bruke ting til å gnage på inne og leker ute på plena. Etter hvert så går det faktisk an å bruke leke som belønning også.

Jeg kjenner jeg blir nysgjerrig på krabaten din har en tendens til å like de hypre hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at Rosinbolle mener at han skal ha noe tilgjengelig til å ´´ta livet av´´ når han har høyt energinivå. Dette er jeg uenig i. Når jeg ser hunder som tar livet av leker og pinner osv, så ligger det ikke noe positivt i det, i mine øyne. Atferden er manisk og veldig negativt ladet. Da er det heller min oppgave å hjelpe han til å bruke energien riktig. Gå ut en tur, leke i hagen, trene litt osv.

Jeg hang meg bittelitt opp i dette, du har en dsg som opprinnelig er en gårdshund brukt til å drepe rotter og mus. Det er helt naturlige instinkter det med å "drepe" et bytte og ikke noe manisk og negativt med det! Jeg lurer kanskje på om du overtolker endel ting og vil gjøre alt etter boka? Dsg er jo ganske like terriere, og mange av de er en håndfull i valpeperioden, men de gode nyhetene er at de aller fleste vokser seg til å blir alrighte dyr de og :)

Det med jokking og kløing hadde jeg stoppet, det er ikke unormalt at valper jokker når det går litt rundt oppi hodet dems. Enten av for mye stimuli eller for lite.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt han løpe som han vil på tur (i bånd, selvsagt), og ikke stresset så mye med at han skal sove etterpå, om han ikke vil. Rotrening er greit, men han kan da vel fint få rusle rundt så lenge han ikke stresser? Som flere her sier, det er forskjellig hvor mye valper sover.

Jeg tror ikke han har vondt av litt mer lek, i kontrollerte former. Kanskje heller dralek og tyggelek enn kasting og løping. Tyggebein kan også være et godt alternativ, om han bryr seg om det. Lek med maten, for å få ham mer interesserti den.

Ellers er det flere gode råd over her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte denne valpen av flere grunner. Blandt annet fordi jeg ønsket å bruke energinivået hans til noe positivt. Jeg er veldig glad i sporøvelser f.eks. I tillegg til at kullet var veldig lite, og det var få å velge mellom. Vi leker ikke med han fordi han blir ekstremt opphisset. Ser at Rosinbolle mener at han skal ha noe tilgjengelig til å ´´ta livet av´´ når han har høyt energinivå. Dette er jeg uenig i. Når jeg ser hunder som tar livet av leker og pinner osv, så ligger det ikke noe positivt i det, i mine øyne. Atferden er manisk og veldig negativt ladet. Da er det heller min oppgave å hjelpe han til å bruke energien riktig. Gå ut en tur, leke i hagen, trene litt osv. Hehe, det rare er at de færreste svarer på det jeg lurer på :P Jeg lurer på det med kløing, biting og jukking.. Men det virker ikke som det er et spesielt vanlig problem?
Hvorfor lar du han ikke bruke energien sin til noe positivt allerede nå da? La han begynne med spor etc Jeg mistenker at du som førstegangseier har satt deg en mal i hodet for hvordan en lykkelig valpetid skal være, og kanskje nå tror at det er hunden som er utenfor normalen? Det er mye morro man kan la hunder gjøre for at de skal få brukt energi, leking betyr ikke at man lar alle hemninger fare ;) Eksempel: godbiter gjemt i kasse med baller er rågøy post-6077-1439018749,4388_thumb.jpg
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter av valpen føler jeg at det er mange som i mine øyne har truffet spikeren på hodet.

Overdrevent fokus på ro-trening har gitt en frustrert valp.

Du valgte den viltreste valpen i kullet, men velger å prøve å dempe han så mye at han nå sitter som en frustrert bombe.

Du tolker normal adferd som stress i alle retninger, og påfører med dette i mine øyne unødvendig stress for både deg og valpen.

Dette var en aktiv valp med god av-knapp ved levering.

En helt normal DSG-valp.

Nå er han på grensa til å få adferdsproblemer, så da er det vel på tide å gjøre en skikkelig snuoperasjon.

For det fungerer jo heller dårlig det du har gjort til nå eller?

Hva med å slutte å lese om og fokusere på stress, og heller lese om hvordan man aktiviserer valpen?

En valp trenger å bruke både kropp og sinn.

Og alt med måte.

Hvorfor er det så viktig at han må gå helt rolig på tur?

Hvordan forventer du at han skal bli en harmonisk og avslappet hund når han ikke får løpe eller leke, bare blir dempet ned hele veien?

For at ro-trening skal ha en funksjon, så man må først sørge for at hunden får nok mosjon og psykisk trening.

Ellers blir det jo bare masse frustrasjon, og til slutt stress.

Vond sirkel som du må komme deg ut av før det blir helt umulig.

Personlig, så tror jeg at med mer stimuli, fordelt jevnt utover dagen, så forsvinner både jokking og biting på tær av seg selv.

Og det er jo det flere har skrevet her egentlig, selv om du ikke leser det sånn.

Synes du skal ta rådene du har fått til deg, og ikke bare fortsette og samme sporet, for det fungerer jo faktisk ikke med tanke på hvordan du beskriver at ting er.

Jeg er enig i, og har selv samme filosofi, at valpen bør venne seg til at formiddagen er en rolig periode der det skjer lite.

Fordi man faktisk skal kunne etterlate hunden for å gå på skole og jobb.

Men det forutsetter for min del at hunden, valp eller voksen, faktisk har hatt litt aktivitet, og lufting på morran.

Og så ro mens jeg gjør andre ting.

Og om hunden ikke roer seg frittgående, så begrenser man den til et område i eget rom, eller et romslig avgrenset område.

Synes det er trist å lese at en av valpene "mine" oppfattes av ny eier som en hund som ikke fungerer i hverdagen.

Og at det framkommer på et forum, i stede for ved direkte kontakt.

Så jeg var veldig i tvil om jeg skulle svare i denne tråden.

Men etter en urolig natt, hvor dette har kvernet oppi knollen, så velger jeg å skrive et svar.

Sitter nå med en vond følelse, for jeg vil jo at valpene "mine" skal ha det godt, og at de nye eierne skal være fornøyde.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at jeg ikke har måtte trent på at spesielle perioder på dagen er ro, det går seg til selv når man kommer i en normal døgnrytme og hunden venner seg til din livsstil :) Ellers, hør på oppdretteren din som kjenner linjene og rasen best og se om tipsene virker :) Angående leker så har vi noen som kun er til belønning under trening og som de aldri får ellers, og noen som de har framme hele tiden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Hampus Jeg ville ikke vært så forferdelig bekymret jeg. Om det er en uerfaren eier så blir valpetiden annerledes enn man har tenkt, og det er mye man ikke har tenkt over hvordan skal skje. Jeg har selv nylig, med en hund på 9 år, oppdaget at jeg og oppdretter har snakket forbi hverandre på et par ting, noe som kanskje hjulpet meg mer i den første tiden om jeg hadde skjønt det da. Og ifølge TS så er han jo fin mesteparten av tiden, så er det bare å fokusere litt mer på andre ting enn rotrening, kanskje.

@julnil Hun sier jo at hunden ikke er interessert i godbiter. Men det går helt fint an å bruke leker til en del aktivisering uten at det blir herjing.

Det er mye å lære, og det kommer nok. Med valpekurs blir det også litt struktur og kanskje noen som kan svare på spørsmål etterhvert, som også kjenner hunden litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke, aldri never ever har trent på "ro", før vi fikk en gal toller i hus. Hun var virkelig gal og trengte en masse spesialbehandling på mange områder og burde vel i utgangspunktet ha fått slippe før hun kom til oss som unghund. Ingen av våre andre hunder har måttet tvangsroes. Visste ikke at man drev med sånt heller, jeg. Slitne valper sover. Ferdig med det, liksom.

Du må da leke med valpen din. Det er en baby, jo. Hvordan skal han skjønne at det er moro med ball, fille, freesbee, eller hva som helst som belønning eller motivasjon senere, hvis dere ikke allerede nå "lærer" ham å leke? Det er ikke nødvendig å være aldeles bajas og skru ham opp til tullingnivå, for å ha det gøy sammen.

La ham lete etter godbiter på plenen (bare hiv utover noen). Bli strålende lykkelig når han finner dem. Bruk drakamp som belønning når han sitter (sett ord/kommando på det etterhvert). Ikke sånn kvarters drakamp med mange fakter, men en liten stund og tjo og hei. Innkalling er kjempegøy å trene på. Det er det aldri for tidlig å begynne med.

Bruk energien hans til noe positivt. Husk at dere skal være de kuleste i verden for ham i mange år. Det begynner nå.

Lykke til!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...