Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til pelsstell og kloklipp


Tempus
 Share

Recommended Posts

Det er tydelig at omplasseringshunden vår på 1,5 år hater å bli håndtert. Vi får ikke gredd ut floker eller klipt klør. Hun hyler, flekker tenner og snapper etter hendene våre. Hun er livredd, skjelver og peser.

Vi fikk beskjed av de vi kjøpte hun av at hun ikke likte det, men at hun tolererte det. Vil ikke akkurat si de har vært helt ærlige.

Hvordan får vi henne til å forstå at det er helt ufarlig? Hun har floker nedover hele brystet nå, og de må børstes ut før det begynner å gjøre vondt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt saksa fatt for å få ut flokene i stedet for å gre dem ut, for det gjør vondt å gre ut floker (jeg er hårsår selv, så jeg hater når frisører drar i håret mitt. De fleste er hardhendte). Så ville jeg bygget opp tilliten til håndteringa imens pelsen gror ut igjen. Ta på potene mens dere koser, ha en hyggelig stund (hvis mulig) med børsten hvor dere driter i floker. Hvis hun er glad i mat kan dere også prøve å la henne sleike på en tube rekeost mens dere gjør det dere må. En klemmer ut jevn strøm av ost, den andre klipper. Hvis dere vil beholde pelsen kan dere prøve rett på ost eller å bygge opp tilliten først, men jeg tror jeg hadde gitt beng i at bikkja skal se pen ut et par måneder hvis det er så flokete at det begynner å bli skikkelig ille, og bikkja motsetter seg alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste flokene sitter jo helt inntil huden, så det er vanskelig å få klipt bort..

Å avlede med mat kan være verdt et forsøk!:)

Hvis flokene sitter helt inntil huden ville jeg bare klippet med maskin og begynt fra scratch, for det synes jeg er nesten umulig å få ut.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er så ille som det høres ut som her så ville jeg faktisk bestilt time hos veterinær for å få sedert henne og klipt helt ned med maskin, og også fått klippet klørne helt kort. Da er det lettere å starte med tilvenning også.

Jeg hadde engang en hund som var rebelsk på bordet og det jeg gjorde var tilvenning via t-skjemetoden. Satte henne på bordet, timer på mobilen 30 sekunder, børste lett og jubel, søttendemai og julaften på en gang når klokka ringte, og massevis av godis såklart. Dette gjentok jeg ofte og bygget gradvis opp tiden og hva jeg gjorde.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er så ille som det høres ut som her så ville jeg faktisk bestilt time hos veterinær for å få sedert henne og klipt helt ned med maskin, og også fått klippet klørne helt kort. Da er det lettere å starte med tilvenning også.

Jeg hadde engang en hund som var rebelsk på bordet og det jeg gjorde var tilvenning via t-skjemetoden. Satte henne på bordet, timer på mobilen 30 sekunder, børste lett og jubel, søttendemai og julaften på en gang når klokka ringte, og massevis av godis såklart. Dette gjentok jeg ofte og bygget gradvis opp tiden og hva jeg gjorde.

Signerer den!

Har i går og i dag hjulpet til med å få skikk på pels og klør på en sånt lite pelshelvete, som dør på seg av normal håndtering. Eier har ikke sjans til å følge opp, så eneste fornuftige er at den blir dopet ned og barbert fullstendig.

Evt gjøre som vi har gjort med polvotten nå:en holder, en klipper, børster osv. i små korte omganger. Vennlig, men dønn bestemt, og null rom for tøys og sprell. Og mye ros og pauser...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...