Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg ikke har funnet noen emner med dette temaet her inne, så ønsker jeg å opprette et. Det må da være flere enn meg her inne som har opplevd dette.

Fant ble diagnotisert med SLO for et par måneder siden. Dvs, det er ikke en offisiell diagnose, da det ikke er tatt biopsi av kloa. Men alle labbene er rammet, og alle klørne.

Fant er 2 1/2 år gammel.

Jeg ante uro tidlig, da den første kloa "åpnet" seg, og når jeg skulle klippe klør så jeg flere som hadde løftet seg delvis av fra undersiden av kloa

post-11727-0-88872800-1438003791.jpg

post-11727-0-29749100-1438003800.jpg

Jeg satte han rett på omega 3, onychotin, og etter et par dager satte vi igang med intensiv laserbehandling på tærne, samt at han har fått c vitamin og homeopatisk silicea. Jeg vasket også alle føttene hans to ganger daglig i hibiscrub oppløsning (som et "fotbad").

2 klør løftet seg, et par andre løftet seg delvis. Alle klørne har skallet av, men ingen flere har løftet seg av. Ene foten var på vei til å bli betent, men dette gikk tilbake uten antibiotika. Han får gnagsår fordi "naboklør" som løsner gnisser...

Smertestillende (Onsior) bruker jeg om han skal være aktiv en stund, eller jeg ser tegn til ubehag, typisk om han har løpt seg noen lange runder. Jeg klipper av det løse med en neglsaks.

Han virker mer hissig på fremmede hunder, han er vanligvis ganske mild. Han røyter noe helt ekstremt.

Agilitybanen er det null futt i lenger, så ga oss tidlig der... men det synes jeg jo er forståelig.

Han er sjekket for om han er hypothyroid, men svarene var tvetydige og han må testes på nytt etter et par måneder.

Noen andre med noen erfaringer her? Vil gjerne høre deres historie.
Det er i alle fall en frustrerende møkkasykdom, og jeg håper det bare er denne ene runden vi skal igjennom. :gaah:

Skrevet

God bedring til fine fantemann. :wub: Du gjør en super jobb med han altså, han er heldig som har deg :ahappy:

Tusen takk. Jeg hater å se han sånn, så vil jo selvfølgelig gjøre mitt beste :wub:

Skrevet

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.
Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.
Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

Skrevet

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Skrevet

Stor klem, Fanten er heldig som har deg! Det der ser ut som noe skikkelig dritt, håper jeg slipper å oppleve det :(

Tusen takk <3 Håper jeg også at du slipper! :)

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.

Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.

Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Har lest om det på bearded collie ja, ellers er jo setter rasene (da særlig gordon) kjent for å kunne få det.

Ellers er det lite informasjon å oppdrive, man vet vel for lite om hele sykdommen rett og slett. Det er ikke akkurat noe kjent "fenomen" på whippet heller, men leter man vil man selvfølgelig finne individer... sånn er det vel med alt og alle raser.

Jeg håper som sagt at det bare er denne ene runden, vi vet jo ikke... men har stor tro på at om det går mot avliving som worst case scenario, så er dette langt fram i tid, for det ser ut til at vi har funnet en meget effektiv behandlingsmetode :ahappy:

Skrevet

Fredrik mistet sin første klo for ganske nøyaktig 1 år siden i dag. Klo nr to var vekk en uke seinere, og uken etter bekreftet dyrlegen at det var SLO. Vi har ikke tatt biopsi/amputasjon av tær, men utelukket det meste av andre sykdommer som kan forutsake klørene til å falle av. I løp av september og oktober var alle klørene løs og i begynnelsen av november var Fredrik helt uten klør (bare ett sett med rå, vonde nerver som hadde lett for å bli betente).

Vi gikk gjennom et lager med medisiner som var ment til å øke blodsirkulasjonen til potene, men per i dag holder vi oss til en høy dose Omega 3, biotin og laserbehandling på potene hver 4 uke. Han har i dag et fullt sett med klør, men med meget dårlig kvalitet. Klørene fliser seg opp, og øverste laget av klørene "flasser av" regelmessig. Men så lenge klørene henger fast og nerven ikke er eksponert er vi begge happy.

Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

Skrevet
Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Skrevet

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Har desverre opplevd å få kennelhoste på han to ganger og begge gangene ble han ganske så syk. Etter at eg begynte å vaksinere mot kennehoste hvert år har han ikke fått det, derfor eg vurdere det... Men med tanke på at første klo falt av ca 3 mnd etter siste vaksine, så er det mye som tyder på at det kan være en utløsende bakgrunn for sykdommen i vårt tilfelle.

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Laser er fantastisk! Brukt det mye også på den vonde ryggen, og siden nesten alle medisiner som gies mot SLO gies for å øke blodsirkulasjonen i potene så sier det seg sjøl at laser også kan være et godt alternativ.

  • 3 months later...
Skrevet

Her ser ting til å gå riktig vei for oss nå, så vi har endelig startet med agility igjen. :)
Klørne på bakbeina er ikke pene, men han viser ingen tegn til smerte når vi driver med det vi liker best sammen i hvert fall <3

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...