Gå til innhold
Hundesonen.no

SLO - kloløsning - symmetrical lupoid onychodystrophy


Vimsy
 Share

Recommended Posts

Siden jeg ikke har funnet noen emner med dette temaet her inne, så ønsker jeg å opprette et. Det må da være flere enn meg her inne som har opplevd dette.

Fant ble diagnotisert med SLO for et par måneder siden. Dvs, det er ikke en offisiell diagnose, da det ikke er tatt biopsi av kloa. Men alle labbene er rammet, og alle klørne.

Fant er 2 1/2 år gammel.

Jeg ante uro tidlig, da den første kloa "åpnet" seg, og når jeg skulle klippe klør så jeg flere som hadde løftet seg delvis av fra undersiden av kloa

post-11727-0-88872800-1438003791.jpg

post-11727-0-29749100-1438003800.jpg

Jeg satte han rett på omega 3, onychotin, og etter et par dager satte vi igang med intensiv laserbehandling på tærne, samt at han har fått c vitamin og homeopatisk silicea. Jeg vasket også alle føttene hans to ganger daglig i hibiscrub oppløsning (som et "fotbad").

2 klør løftet seg, et par andre løftet seg delvis. Alle klørne har skallet av, men ingen flere har løftet seg av. Ene foten var på vei til å bli betent, men dette gikk tilbake uten antibiotika. Han får gnagsår fordi "naboklør" som løsner gnisser...

Smertestillende (Onsior) bruker jeg om han skal være aktiv en stund, eller jeg ser tegn til ubehag, typisk om han har løpt seg noen lange runder. Jeg klipper av det løse med en neglsaks.

Han virker mer hissig på fremmede hunder, han er vanligvis ganske mild. Han røyter noe helt ekstremt.

Agilitybanen er det null futt i lenger, så ga oss tidlig der... men det synes jeg jo er forståelig.

Han er sjekket for om han er hypothyroid, men svarene var tvetydige og han må testes på nytt etter et par måneder.

Noen andre med noen erfaringer her? Vil gjerne høre deres historie.
Det er i alle fall en frustrerende møkkasykdom, og jeg håper det bare er denne ene runden vi skal igjennom. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.
Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.
Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem, Fanten er heldig som har deg! Det der ser ut som noe skikkelig dritt, håper jeg slipper å oppleve det :(

Tusen takk <3 Håper jeg også at du slipper! :)

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.

Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.

Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Har lest om det på bearded collie ja, ellers er jo setter rasene (da særlig gordon) kjent for å kunne få det.

Ellers er det lite informasjon å oppdrive, man vet vel for lite om hele sykdommen rett og slett. Det er ikke akkurat noe kjent "fenomen" på whippet heller, men leter man vil man selvfølgelig finne individer... sånn er det vel med alt og alle raser.

Jeg håper som sagt at det bare er denne ene runden, vi vet jo ikke... men har stor tro på at om det går mot avliving som worst case scenario, så er dette langt fram i tid, for det ser ut til at vi har funnet en meget effektiv behandlingsmetode :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik mistet sin første klo for ganske nøyaktig 1 år siden i dag. Klo nr to var vekk en uke seinere, og uken etter bekreftet dyrlegen at det var SLO. Vi har ikke tatt biopsi/amputasjon av tær, men utelukket det meste av andre sykdommer som kan forutsake klørene til å falle av. I løp av september og oktober var alle klørene løs og i begynnelsen av november var Fredrik helt uten klør (bare ett sett med rå, vonde nerver som hadde lett for å bli betente).

Vi gikk gjennom et lager med medisiner som var ment til å øke blodsirkulasjonen til potene, men per i dag holder vi oss til en høy dose Omega 3, biotin og laserbehandling på potene hver 4 uke. Han har i dag et fullt sett med klør, men med meget dårlig kvalitet. Klørene fliser seg opp, og øverste laget av klørene "flasser av" regelmessig. Men så lenge klørene henger fast og nerven ikke er eksponert er vi begge happy.

Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Har desverre opplevd å få kennelhoste på han to ganger og begge gangene ble han ganske så syk. Etter at eg begynte å vaksinere mot kennehoste hvert år har han ikke fått det, derfor eg vurdere det... Men med tanke på at første klo falt av ca 3 mnd etter siste vaksine, så er det mye som tyder på at det kan være en utløsende bakgrunn for sykdommen i vårt tilfelle.

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Laser er fantastisk! Brukt det mye også på den vonde ryggen, og siden nesten alle medisiner som gies mot SLO gies for å øke blodsirkulasjonen i potene så sier det seg sjøl at laser også kan være et godt alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...