Gå til innhold
Hundesonen.no

SLO - kloløsning - symmetrical lupoid onychodystrophy


Vimsy
 Share

Recommended Posts

Siden jeg ikke har funnet noen emner med dette temaet her inne, så ønsker jeg å opprette et. Det må da være flere enn meg her inne som har opplevd dette.

Fant ble diagnotisert med SLO for et par måneder siden. Dvs, det er ikke en offisiell diagnose, da det ikke er tatt biopsi av kloa. Men alle labbene er rammet, og alle klørne.

Fant er 2 1/2 år gammel.

Jeg ante uro tidlig, da den første kloa "åpnet" seg, og når jeg skulle klippe klør så jeg flere som hadde løftet seg delvis av fra undersiden av kloa

post-11727-0-88872800-1438003791.jpg

post-11727-0-29749100-1438003800.jpg

Jeg satte han rett på omega 3, onychotin, og etter et par dager satte vi igang med intensiv laserbehandling på tærne, samt at han har fått c vitamin og homeopatisk silicea. Jeg vasket også alle føttene hans to ganger daglig i hibiscrub oppløsning (som et "fotbad").

2 klør løftet seg, et par andre løftet seg delvis. Alle klørne har skallet av, men ingen flere har løftet seg av. Ene foten var på vei til å bli betent, men dette gikk tilbake uten antibiotika. Han får gnagsår fordi "naboklør" som løsner gnisser...

Smertestillende (Onsior) bruker jeg om han skal være aktiv en stund, eller jeg ser tegn til ubehag, typisk om han har løpt seg noen lange runder. Jeg klipper av det løse med en neglsaks.

Han virker mer hissig på fremmede hunder, han er vanligvis ganske mild. Han røyter noe helt ekstremt.

Agilitybanen er det null futt i lenger, så ga oss tidlig der... men det synes jeg jo er forståelig.

Han er sjekket for om han er hypothyroid, men svarene var tvetydige og han må testes på nytt etter et par måneder.

Noen andre med noen erfaringer her? Vil gjerne høre deres historie.
Det er i alle fall en frustrerende møkkasykdom, og jeg håper det bare er denne ene runden vi skal igjennom. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.
Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.
Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem, Fanten er heldig som har deg! Det der ser ut som noe skikkelig dritt, håper jeg slipper å oppleve det :(

Tusen takk <3 Håper jeg også at du slipper! :)

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.

Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.

Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Har lest om det på bearded collie ja, ellers er jo setter rasene (da særlig gordon) kjent for å kunne få det.

Ellers er det lite informasjon å oppdrive, man vet vel for lite om hele sykdommen rett og slett. Det er ikke akkurat noe kjent "fenomen" på whippet heller, men leter man vil man selvfølgelig finne individer... sånn er det vel med alt og alle raser.

Jeg håper som sagt at det bare er denne ene runden, vi vet jo ikke... men har stor tro på at om det går mot avliving som worst case scenario, så er dette langt fram i tid, for det ser ut til at vi har funnet en meget effektiv behandlingsmetode :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik mistet sin første klo for ganske nøyaktig 1 år siden i dag. Klo nr to var vekk en uke seinere, og uken etter bekreftet dyrlegen at det var SLO. Vi har ikke tatt biopsi/amputasjon av tær, men utelukket det meste av andre sykdommer som kan forutsake klørene til å falle av. I løp av september og oktober var alle klørene løs og i begynnelsen av november var Fredrik helt uten klør (bare ett sett med rå, vonde nerver som hadde lett for å bli betente).

Vi gikk gjennom et lager med medisiner som var ment til å øke blodsirkulasjonen til potene, men per i dag holder vi oss til en høy dose Omega 3, biotin og laserbehandling på potene hver 4 uke. Han har i dag et fullt sett med klør, men med meget dårlig kvalitet. Klørene fliser seg opp, og øverste laget av klørene "flasser av" regelmessig. Men så lenge klørene henger fast og nerven ikke er eksponert er vi begge happy.

Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Har desverre opplevd å få kennelhoste på han to ganger og begge gangene ble han ganske så syk. Etter at eg begynte å vaksinere mot kennehoste hvert år har han ikke fått det, derfor eg vurdere det... Men med tanke på at første klo falt av ca 3 mnd etter siste vaksine, så er det mye som tyder på at det kan være en utløsende bakgrunn for sykdommen i vårt tilfelle.

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Laser er fantastisk! Brukt det mye også på den vonde ryggen, og siden nesten alle medisiner som gies mot SLO gies for å øke blodsirkulasjonen i potene så sier det seg sjøl at laser også kan være et godt alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...