Gå til innhold
Hundesonen.no

SLO - kloløsning - symmetrical lupoid onychodystrophy


Vimsy
 Share

Recommended Posts

Siden jeg ikke har funnet noen emner med dette temaet her inne, så ønsker jeg å opprette et. Det må da være flere enn meg her inne som har opplevd dette.

Fant ble diagnotisert med SLO for et par måneder siden. Dvs, det er ikke en offisiell diagnose, da det ikke er tatt biopsi av kloa. Men alle labbene er rammet, og alle klørne.

Fant er 2 1/2 år gammel.

Jeg ante uro tidlig, da den første kloa "åpnet" seg, og når jeg skulle klippe klør så jeg flere som hadde løftet seg delvis av fra undersiden av kloa

post-11727-0-88872800-1438003791.jpg

post-11727-0-29749100-1438003800.jpg

Jeg satte han rett på omega 3, onychotin, og etter et par dager satte vi igang med intensiv laserbehandling på tærne, samt at han har fått c vitamin og homeopatisk silicea. Jeg vasket også alle føttene hans to ganger daglig i hibiscrub oppløsning (som et "fotbad").

2 klør løftet seg, et par andre løftet seg delvis. Alle klørne har skallet av, men ingen flere har løftet seg av. Ene foten var på vei til å bli betent, men dette gikk tilbake uten antibiotika. Han får gnagsår fordi "naboklør" som løsner gnisser...

Smertestillende (Onsior) bruker jeg om han skal være aktiv en stund, eller jeg ser tegn til ubehag, typisk om han har løpt seg noen lange runder. Jeg klipper av det løse med en neglsaks.

Han virker mer hissig på fremmede hunder, han er vanligvis ganske mild. Han røyter noe helt ekstremt.

Agilitybanen er det null futt i lenger, så ga oss tidlig der... men det synes jeg jo er forståelig.

Han er sjekket for om han er hypothyroid, men svarene var tvetydige og han må testes på nytt etter et par måneder.

Noen andre med noen erfaringer her? Vil gjerne høre deres historie.
Det er i alle fall en frustrerende møkkasykdom, og jeg håper det bare er denne ene runden vi skal igjennom. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.
Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.
Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem, Fanten er heldig som har deg! Det der ser ut som noe skikkelig dritt, håper jeg slipper å oppleve det :(

Tusen takk <3 Håper jeg også at du slipper! :)

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.

Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.

Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Har lest om det på bearded collie ja, ellers er jo setter rasene (da særlig gordon) kjent for å kunne få det.

Ellers er det lite informasjon å oppdrive, man vet vel for lite om hele sykdommen rett og slett. Det er ikke akkurat noe kjent "fenomen" på whippet heller, men leter man vil man selvfølgelig finne individer... sånn er det vel med alt og alle raser.

Jeg håper som sagt at det bare er denne ene runden, vi vet jo ikke... men har stor tro på at om det går mot avliving som worst case scenario, så er dette langt fram i tid, for det ser ut til at vi har funnet en meget effektiv behandlingsmetode :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik mistet sin første klo for ganske nøyaktig 1 år siden i dag. Klo nr to var vekk en uke seinere, og uken etter bekreftet dyrlegen at det var SLO. Vi har ikke tatt biopsi/amputasjon av tær, men utelukket det meste av andre sykdommer som kan forutsake klørene til å falle av. I løp av september og oktober var alle klørene løs og i begynnelsen av november var Fredrik helt uten klør (bare ett sett med rå, vonde nerver som hadde lett for å bli betente).

Vi gikk gjennom et lager med medisiner som var ment til å øke blodsirkulasjonen til potene, men per i dag holder vi oss til en høy dose Omega 3, biotin og laserbehandling på potene hver 4 uke. Han har i dag et fullt sett med klør, men med meget dårlig kvalitet. Klørene fliser seg opp, og øverste laget av klørene "flasser av" regelmessig. Men så lenge klørene henger fast og nerven ikke er eksponert er vi begge happy.

Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Har desverre opplevd å få kennelhoste på han to ganger og begge gangene ble han ganske så syk. Etter at eg begynte å vaksinere mot kennehoste hvert år har han ikke fått det, derfor eg vurdere det... Men med tanke på at første klo falt av ca 3 mnd etter siste vaksine, så er det mye som tyder på at det kan være en utløsende bakgrunn for sykdommen i vårt tilfelle.

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Laser er fantastisk! Brukt det mye også på den vonde ryggen, og siden nesten alle medisiner som gies mot SLO gies for å øke blodsirkulasjonen i potene så sier det seg sjøl at laser også kan være et godt alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...