Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi, det virket ganske strengt. Dersom oppdretter har rådført seg med raseklubben og fått anbefalt hannhund, for deretter å bli tatt for å bruke denne, så bør raseklubben gås etter i sømmene spør du meg. Må starte på organisasjonsnivå før man tar privatpersoner, det er min mening, selv om det er enkelt personer som selvsagt avler.

Artros var definert i artikkelen, en liten rute til høyre.

Skrevet

Hvem er lensstyrelsen ? En kommunal instans ? Hanhunden har alltid vært frisk, har ingen tegn på artrose (frirøntget?), oppdretter er anbefalt av raseklubben å gjøre denne kombinasjonen - alvorlig talt?

Skrevet

Jeg reagerer spesielt på dette:

Men länsstyrelsen ser inte det som någon anledning för att göra någon annan bedömning än att ålägga förbud på verksamheten från att använda hundar till avel som sannolikt eller okänt bär på anlag för defekt, sjukdom eller funktionshinder som kan nedärvas.

ja, det gjelder vel absolutt alle levende vesner? Hunder inkludert.

At akkurat denne hunden de her snakker om "sansynligvis" bærer på AD og entropion (har en diagnose?) er nå en ting (dog strengt) men hunder med ukjent status?

ALLE mine har ukjent AD status, de er ikke AD rtg. (de er dog HD rtg og øyenlyst) men hva med alle andre sykdommer de kan potensielt bære på?
Mange som ikke engang har noen tester.

  • Like 1
Skrevet

Det står nå en gang:
"Kennelinnehavaren påstår att hon fått råd från rasklubben att använda avelshunden och att den aldrig varit sjuk, funktionshindrad eller visat tecken på artros."

For å ta et eksempel: en viss dame med Kaukasisk Ovtcharka-dilla PÅSTÅR hun behandler hunder bra. Men hun lever jo ikke på denne siden av universet. Så hvorfor skal vi ta kennelinnehavers PÅSTAND som sannhet, når vi ikke vet mer om saken?
Det står også:
"Kontrollen var en uppföljning för att undersöka om tidigare brister med miljön hade korrigerats."

Hvilket betyr at forholdene for hundene på kennelen har vært svært dårlige, så dårlige at tilsynet anså det som behovsprøvd å rykke ut for å se om de faktisk var blitt forbedret. Det skal være bra dårlig, selv om dyrevernslovene er strenge i Sverige.

@patricia länsstyrelsen er de som ser til at reglene satt av sveriges regjering følges opp i hvert fylke (län) i Sverige. Iallefall slik jeg oppfatter det. Som et slags tilsyn, som agerer innen hvert län.

"Länsstyrelsen utför djurskyddskontroller runt om i länet, både planerade kontroller och besök utan förvarning när vi får in en anmälan om missförhållanden. Om ett djur far illa kan vi besluta att det ska omhändertas. Då måste vi också besluta vad som ska hända med djuret, exempelvis om det ska säljas eller avlivas. Det är polisen som ansvarar för den praktiska hanteringen med djuret och som verkställer länsstyrelsens beslut.

Länsstyrelsen fattar också beslut om djurförbud, till exempel för den som har dömts för djurplågeri eller visat sig uppenbart olämplig att ha hand om djur."

Skrevet

Länsstyrelsen i Sverige har samme jobb som mattilsynet i Norge, dvs det er det organet som holder kontroll over dyrevelferden og ettersyn av gårder osv.

Det står spesifikt i den svenske dyrevernsloven at det er ulovlig å avle på syke dyr eller dyr som kan nedarve sykdom.
Her er en liten forklaring på det som står i den svenske dyrevernslove:
http://www.jordbruksverket.se/amnesomraden/djur/olikaslagsdjur/hundarochkatter/avel.4.207049b811dd8a513dc8000462.html

Det har vært mye diskutert i Sverige om hvor langt man kan dra den om å avle på dyr med anlegg for sykdom. Feks i forhold til merlegener hos hunder og pintogenet hos hest...

Skrevet

Det er nok mange små biter som mangler for å få hele bildet av denne saken, ja. Men jeg lurer likevel på hvilken presedens den kan sette i vårt naboland (og her?). Jeg skjønner f.eks. ikke helt hvordan man får fortsette å avle på bracecyphale raser med en slik lovtolkning?

Skrevet

Med mindre jeg misforstår, så må dette bety at de i Sverige vet mer om arvegangen for AD enn vi gjør her i Norge. Eller så mangler det MYE informasjon i saken.

Det er jo ikke så enkelt som at to frirøntgede dyr kun får frirøntgede avkom. Altså er det vanskelig å vite sikkert hvilke dyr som vil gi AD eller ei.

Jeg tenker det ligger mye mer bak enn det som kommer fram. Som tilfellet som regel er i slike saker.

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på at alle individer bærer på "dårlige" gener kunne det vært interessant å vite hva svenske mattilsynet vet om arvelighet, som andre ikke vet. Men det er jo sannsynlig at det ligger mer bak denne saken enn det som opplyses.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...