Gå til innhold
Hundesonen.no

Svensk kennel ilagt avlsforbund pga. uforsvarlig avl


bardmand
 Share

Recommended Posts

Nokså interessant sak. Lurer på når vi får første slike sak i Norge? Det ser jo ut til at det ligger mye annet grums bak, men det er jo en interessant utvikling uansett. Jeg antar at "artros" i denne sammenhengen er AD/AA?

http://www.unt.se/uppland/uppsala/hundkennel-far-forbud-3803051.aspx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det virket ganske strengt. Dersom oppdretter har rådført seg med raseklubben og fått anbefalt hannhund, for deretter å bli tatt for å bruke denne, så bør raseklubben gås etter i sømmene spør du meg. Må starte på organisasjonsnivå før man tar privatpersoner, det er min mening, selv om det er enkelt personer som selvsagt avler.

Artros var definert i artikkelen, en liten rute til høyre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer spesielt på dette:

Men länsstyrelsen ser inte det som någon anledning för att göra någon annan bedömning än att ålägga förbud på verksamheten från att använda hundar till avel som sannolikt eller okänt bär på anlag för defekt, sjukdom eller funktionshinder som kan nedärvas.

ja, det gjelder vel absolutt alle levende vesner? Hunder inkludert.

At akkurat denne hunden de her snakker om "sansynligvis" bærer på AD og entropion (har en diagnose?) er nå en ting (dog strengt) men hunder med ukjent status?

ALLE mine har ukjent AD status, de er ikke AD rtg. (de er dog HD rtg og øyenlyst) men hva med alle andre sykdommer de kan potensielt bære på?
Mange som ikke engang har noen tester.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står nå en gang:
"Kennelinnehavaren påstår att hon fått råd från rasklubben att använda avelshunden och att den aldrig varit sjuk, funktionshindrad eller visat tecken på artros."

For å ta et eksempel: en viss dame med Kaukasisk Ovtcharka-dilla PÅSTÅR hun behandler hunder bra. Men hun lever jo ikke på denne siden av universet. Så hvorfor skal vi ta kennelinnehavers PÅSTAND som sannhet, når vi ikke vet mer om saken?
Det står også:
"Kontrollen var en uppföljning för att undersöka om tidigare brister med miljön hade korrigerats."

Hvilket betyr at forholdene for hundene på kennelen har vært svært dårlige, så dårlige at tilsynet anså det som behovsprøvd å rykke ut for å se om de faktisk var blitt forbedret. Det skal være bra dårlig, selv om dyrevernslovene er strenge i Sverige.

@patricia länsstyrelsen er de som ser til at reglene satt av sveriges regjering følges opp i hvert fylke (län) i Sverige. Iallefall slik jeg oppfatter det. Som et slags tilsyn, som agerer innen hvert län.

"Länsstyrelsen utför djurskyddskontroller runt om i länet, både planerade kontroller och besök utan förvarning när vi får in en anmälan om missförhållanden. Om ett djur far illa kan vi besluta att det ska omhändertas. Då måste vi också besluta vad som ska hända med djuret, exempelvis om det ska säljas eller avlivas. Det är polisen som ansvarar för den praktiska hanteringen med djuret och som verkställer länsstyrelsens beslut.

Länsstyrelsen fattar också beslut om djurförbud, till exempel för den som har dömts för djurplågeri eller visat sig uppenbart olämplig att ha hand om djur."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Länsstyrelsen i Sverige har samme jobb som mattilsynet i Norge, dvs det er det organet som holder kontroll over dyrevelferden og ettersyn av gårder osv.

Det står spesifikt i den svenske dyrevernsloven at det er ulovlig å avle på syke dyr eller dyr som kan nedarve sykdom.
Her er en liten forklaring på det som står i den svenske dyrevernslove:
http://www.jordbruksverket.se/amnesomraden/djur/olikaslagsdjur/hundarochkatter/avel.4.207049b811dd8a513dc8000462.html

Det har vært mye diskutert i Sverige om hvor langt man kan dra den om å avle på dyr med anlegg for sykdom. Feks i forhold til merlegener hos hunder og pintogenet hos hest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange små biter som mangler for å få hele bildet av denne saken, ja. Men jeg lurer likevel på hvilken presedens den kan sette i vårt naboland (og her?). Jeg skjønner f.eks. ikke helt hvordan man får fortsette å avle på bracecyphale raser med en slik lovtolkning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre jeg misforstår, så må dette bety at de i Sverige vet mer om arvegangen for AD enn vi gjør her i Norge. Eller så mangler det MYE informasjon i saken.

Det er jo ikke så enkelt som at to frirøntgede dyr kun får frirøntgede avkom. Altså er det vanskelig å vite sikkert hvilke dyr som vil gi AD eller ei.

Jeg tenker det ligger mye mer bak enn det som kommer fram. Som tilfellet som regel er i slike saker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...