Gå til innhold
Hundesonen.no

Urolig valp på besøk hos andre


Lailakatrin
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har en valp/unghund på 7 mnd. Når vi er hjemme eller på besøk hos ei venninne, så slår han seg veldig fort til ro og ligger og hviler for det meste av tiden til vi finner på noe. Men hvis vi besøker andre som han ikke har vært så mye hos, så er det veldig vanskelig å få han til å slappe av. Han må hele tiden gå rundt å se på det de har. Han tar som regel ikke noe, men må bare undersøke alt.

Prøver å roe han ned med en "legg seg" kommando, som han er vant til at vi bruker når vi er hjemme og roser han for det. Også prøvd å bare forholde oss rolige og overse han helt til han blir lei, men fungerer dårlig. Forsøkt å holde han i halsbåndet til han legger seg ned og tilsynelatende slapper av, men så snart jeg slipper er han oppe og går igjen.

Vil det gå over av seg selv med alderen eller bør vi trene mer effektivt på dette?

På plasser der han er ganske kjent, sånn som hjemme, i bilen eller på besøk hos venninne så slapper han helt av og er rolig. Hjemme alene går også bra og når jeg har filmet han så ligger han bare i ro og hviler.

Han kan også begynne å bjeffe hvis vi er på f.eks. hundetrening og det ikke skjer noe. Virker som han nesten synes det er kjedelig, men forholder meg rolig og gjør ikke noen sak ut av det. Så venner han seg kanskje til å bare ta det med ro innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det noe at han tusler rundt og gjør seg kjent hvis stedet er nytt? Han ødelegger jo ikke noe :)

Jeg tenker at hvis du bare driter litt i ham så roer han seg ned av seg selv når han synes han har blitt kjent nok på stedet. Du må selvsagt holde et lite øye med ham så han ikke spiser noe han ikke burde, men annet enn det: overse og slapp av selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det noe at han tusler rundt og gjør seg kjent hvis stedet er nytt? Han ødelegger jo ikke noe :)

Jeg tenker at hvis du bare driter litt i ham så roer han seg ned av seg selv når han synes han har blitt kjent nok på stedet. Du må selvsagt holde et lite øye med ham så han ikke spiser noe han ikke burde, men annet enn det: overse og slapp av selv.

Så klart får han lov å undesøke :)

Men når han fortsatt går rundt etter 3 timer så virker det som han ikke klarer roe seg ned på egenhånd lengre. Og da har jeg lagt han i bilen eller satt han ut i bånd. Og i bilen virker det som han har sovnet med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, hva om du etter en liten stund med utforsking tar ham i bånd og setter ham fast et passende sted? Feks i sofabeinet? Så har han 1,5 meters radius å bevege seg på, uten at du trenger å holde ham fast. Kanskje må du tåle pesing 30 cm fra ansiktet ditt i to timer første dagen før han legger seg ned, men så vil han kanskje lære å roe seg fortere etter hvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en hund som ikke roer seg relativt kjapt så hadde jeg "tvingt" den til å roe seg. Hva som er best kommer litt an på hunden. Hjelper det med legg deg kommando så hadde jeg brukt det (før eller siden vil den begynne å slappe av når den ikke har noe annet valg enn å ligge i ro), viss det blir et evig mas fordi hunden bare reiser seg igjen og igjen, så hadde jeg hatt på bånd og enten holdt i båndet selv eller bundet det en plass slik at hunden har begrenset med plass å bevege seg på og da lettere "gir opp" og legger seg til ro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips.

Skal prøve det neste gang. For ellers når han bare først har roet seg så er det ikke noe problem. Men virker som det blir litt for mye for han av og til når vi er hos andre og han må nok ha litt hjelp til å ta det med ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde akkurat dette problemet med min gamle hund. Hun brukte 6 timer på å roe seg en gang vi var på besøk hos mine foreldre. Jeg brukte bånd inne i en periode for å lære henne at det ikke er ok å bli helt "koko" fordi man er nye steder.

Da gikk jeg rundt med henne først og så slappet vi av. Etterhvert fjernet jeg båndet når jeg merket hun var rolig.

Nåværende eier har ikke dette problemet med henne i det hele tatt og hun har ikke trent videre på det, så alderen hadde også litt å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen var sånn som valp, og vi gjorde ingenting med det, fordi vi trodde det ville gå over. Det gjorde det ikke. Vi skulle ha gjort mer for å tvinge han til å slappe av, han har og hadde enorm undersøkelseslyst og var lite avslappet, så jeg anbefaler bånd og trening....

Dogoen er, og har alltid vært, helt motsatt. Han bryr seg lite, og legger seg fort ned for å slappe av og bare observere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg bruker gjerne å gi min fem minutter til hilsing og snusing så trekker jeg pusten selv og prøver å være rolig og ber han gå og legge seg i gangen. Hos mine foreldre er gangen rett i nærheten av kjøkkenet og derfor bilr alle hundene snikende ulltepper inn på kjøkkentet og min mor smelter. Ellers så gjør jeg det samme andre plasser og det ahr fungert her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...