Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har en valp/unghund på 7 mnd. Når vi er hjemme eller på besøk hos ei venninne, så slår han seg veldig fort til ro og ligger og hviler for det meste av tiden til vi finner på noe. Men hvis vi besøker andre som han ikke har vært så mye hos, så er det veldig vanskelig å få han til å slappe av. Han må hele tiden gå rundt å se på det de har. Han tar som regel ikke noe, men må bare undersøke alt.

Prøver å roe han ned med en "legg seg" kommando, som han er vant til at vi bruker når vi er hjemme og roser han for det. Også prøvd å bare forholde oss rolige og overse han helt til han blir lei, men fungerer dårlig. Forsøkt å holde han i halsbåndet til han legger seg ned og tilsynelatende slapper av, men så snart jeg slipper er han oppe og går igjen.

Vil det gå over av seg selv med alderen eller bør vi trene mer effektivt på dette?

På plasser der han er ganske kjent, sånn som hjemme, i bilen eller på besøk hos venninne så slapper han helt av og er rolig. Hjemme alene går også bra og når jeg har filmet han så ligger han bare i ro og hviler.

Han kan også begynne å bjeffe hvis vi er på f.eks. hundetrening og det ikke skjer noe. Virker som han nesten synes det er kjedelig, men forholder meg rolig og gjør ikke noen sak ut av det. Så venner han seg kanskje til å bare ta det med ro innimellom.

Skrevet

Gjør det noe at han tusler rundt og gjør seg kjent hvis stedet er nytt? Han ødelegger jo ikke noe :)

Jeg tenker at hvis du bare driter litt i ham så roer han seg ned av seg selv når han synes han har blitt kjent nok på stedet. Du må selvsagt holde et lite øye med ham så han ikke spiser noe han ikke burde, men annet enn det: overse og slapp av selv.

  • Like 1
Skrevet

Gjør det noe at han tusler rundt og gjør seg kjent hvis stedet er nytt? Han ødelegger jo ikke noe :)

Jeg tenker at hvis du bare driter litt i ham så roer han seg ned av seg selv når han synes han har blitt kjent nok på stedet. Du må selvsagt holde et lite øye med ham så han ikke spiser noe han ikke burde, men annet enn det: overse og slapp av selv.

Så klart får han lov å undesøke :)

Men når han fortsatt går rundt etter 3 timer så virker det som han ikke klarer roe seg ned på egenhånd lengre. Og da har jeg lagt han i bilen eller satt han ut i bånd. Og i bilen virker det som han har sovnet med en gang.

Skrevet

Hm, hva om du etter en liten stund med utforsking tar ham i bånd og setter ham fast et passende sted? Feks i sofabeinet? Så har han 1,5 meters radius å bevege seg på, uten at du trenger å holde ham fast. Kanskje må du tåle pesing 30 cm fra ansiktet ditt i to timer første dagen før han legger seg ned, men så vil han kanskje lære å roe seg fortere etter hvert.

  • Like 2
Skrevet

Med en hund som ikke roer seg relativt kjapt så hadde jeg "tvingt" den til å roe seg. Hva som er best kommer litt an på hunden. Hjelper det med legg deg kommando så hadde jeg brukt det (før eller siden vil den begynne å slappe av når den ikke har noe annet valg enn å ligge i ro), viss det blir et evig mas fordi hunden bare reiser seg igjen og igjen, så hadde jeg hatt på bånd og enten holdt i båndet selv eller bundet det en plass slik at hunden har begrenset med plass å bevege seg på og da lettere "gir opp" og legger seg til ro.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tips.

Skal prøve det neste gang. For ellers når han bare først har roet seg så er det ikke noe problem. Men virker som det blir litt for mye for han av og til når vi er hos andre og han må nok ha litt hjelp til å ta det med ro.

Skrevet

Jeg hadde akkurat dette problemet med min gamle hund. Hun brukte 6 timer på å roe seg en gang vi var på besøk hos mine foreldre. Jeg brukte bånd inne i en periode for å lære henne at det ikke er ok å bli helt "koko" fordi man er nye steder.

Da gikk jeg rundt med henne først og så slappet vi av. Etterhvert fjernet jeg båndet når jeg merket hun var rolig.

Nåværende eier har ikke dette problemet med henne i det hele tatt og hun har ikke trent videre på det, så alderen hadde også litt å si.

Skrevet

Staffen var sånn som valp, og vi gjorde ingenting med det, fordi vi trodde det ville gå over. Det gjorde det ikke. Vi skulle ha gjort mer for å tvinge han til å slappe av, han har og hadde enorm undersøkelseslyst og var lite avslappet, så jeg anbefaler bånd og trening....

Dogoen er, og har alltid vært, helt motsatt. Han bryr seg lite, og legger seg fort ned for å slappe av og bare observere.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg bruker gjerne å gi min fem minutter til hilsing og snusing så trekker jeg pusten selv og prøver å være rolig og ber han gå og legge seg i gangen. Hos mine foreldre er gangen rett i nærheten av kjøkkenet og derfor bilr alle hundene snikende ulltepper inn på kjøkkentet og min mor smelter. Ellers så gjør jeg det samme andre plasser og det ahr fungert her

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...