Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har en valp/unghund på 7 mnd. Når vi er hjemme eller på besøk hos ei venninne, så slår han seg veldig fort til ro og ligger og hviler for det meste av tiden til vi finner på noe. Men hvis vi besøker andre som han ikke har vært så mye hos, så er det veldig vanskelig å få han til å slappe av. Han må hele tiden gå rundt å se på det de har. Han tar som regel ikke noe, men må bare undersøke alt.

Prøver å roe han ned med en "legg seg" kommando, som han er vant til at vi bruker når vi er hjemme og roser han for det. Også prøvd å bare forholde oss rolige og overse han helt til han blir lei, men fungerer dårlig. Forsøkt å holde han i halsbåndet til han legger seg ned og tilsynelatende slapper av, men så snart jeg slipper er han oppe og går igjen.

Vil det gå over av seg selv med alderen eller bør vi trene mer effektivt på dette?

På plasser der han er ganske kjent, sånn som hjemme, i bilen eller på besøk hos venninne så slapper han helt av og er rolig. Hjemme alene går også bra og når jeg har filmet han så ligger han bare i ro og hviler.

Han kan også begynne å bjeffe hvis vi er på f.eks. hundetrening og det ikke skjer noe. Virker som han nesten synes det er kjedelig, men forholder meg rolig og gjør ikke noen sak ut av det. Så venner han seg kanskje til å bare ta det med ro innimellom.

Skrevet

Gjør det noe at han tusler rundt og gjør seg kjent hvis stedet er nytt? Han ødelegger jo ikke noe :)

Jeg tenker at hvis du bare driter litt i ham så roer han seg ned av seg selv når han synes han har blitt kjent nok på stedet. Du må selvsagt holde et lite øye med ham så han ikke spiser noe han ikke burde, men annet enn det: overse og slapp av selv.

  • Like 1
Skrevet

Gjør det noe at han tusler rundt og gjør seg kjent hvis stedet er nytt? Han ødelegger jo ikke noe :)

Jeg tenker at hvis du bare driter litt i ham så roer han seg ned av seg selv når han synes han har blitt kjent nok på stedet. Du må selvsagt holde et lite øye med ham så han ikke spiser noe han ikke burde, men annet enn det: overse og slapp av selv.

Så klart får han lov å undesøke :)

Men når han fortsatt går rundt etter 3 timer så virker det som han ikke klarer roe seg ned på egenhånd lengre. Og da har jeg lagt han i bilen eller satt han ut i bånd. Og i bilen virker det som han har sovnet med en gang.

Skrevet

Hm, hva om du etter en liten stund med utforsking tar ham i bånd og setter ham fast et passende sted? Feks i sofabeinet? Så har han 1,5 meters radius å bevege seg på, uten at du trenger å holde ham fast. Kanskje må du tåle pesing 30 cm fra ansiktet ditt i to timer første dagen før han legger seg ned, men så vil han kanskje lære å roe seg fortere etter hvert.

  • Like 2
Skrevet

Med en hund som ikke roer seg relativt kjapt så hadde jeg "tvingt" den til å roe seg. Hva som er best kommer litt an på hunden. Hjelper det med legg deg kommando så hadde jeg brukt det (før eller siden vil den begynne å slappe av når den ikke har noe annet valg enn å ligge i ro), viss det blir et evig mas fordi hunden bare reiser seg igjen og igjen, så hadde jeg hatt på bånd og enten holdt i båndet selv eller bundet det en plass slik at hunden har begrenset med plass å bevege seg på og da lettere "gir opp" og legger seg til ro.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tips.

Skal prøve det neste gang. For ellers når han bare først har roet seg så er det ikke noe problem. Men virker som det blir litt for mye for han av og til når vi er hos andre og han må nok ha litt hjelp til å ta det med ro.

Skrevet

Jeg hadde akkurat dette problemet med min gamle hund. Hun brukte 6 timer på å roe seg en gang vi var på besøk hos mine foreldre. Jeg brukte bånd inne i en periode for å lære henne at det ikke er ok å bli helt "koko" fordi man er nye steder.

Da gikk jeg rundt med henne først og så slappet vi av. Etterhvert fjernet jeg båndet når jeg merket hun var rolig.

Nåværende eier har ikke dette problemet med henne i det hele tatt og hun har ikke trent videre på det, så alderen hadde også litt å si.

Skrevet

Staffen var sånn som valp, og vi gjorde ingenting med det, fordi vi trodde det ville gå over. Det gjorde det ikke. Vi skulle ha gjort mer for å tvinge han til å slappe av, han har og hadde enorm undersøkelseslyst og var lite avslappet, så jeg anbefaler bånd og trening....

Dogoen er, og har alltid vært, helt motsatt. Han bryr seg lite, og legger seg fort ned for å slappe av og bare observere.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg bruker gjerne å gi min fem minutter til hilsing og snusing så trekker jeg pusten selv og prøver å være rolig og ber han gå og legge seg i gangen. Hos mine foreldre er gangen rett i nærheten av kjøkkenet og derfor bilr alle hundene snikende ulltepper inn på kjøkkentet og min mor smelter. Ellers så gjør jeg det samme andre plasser og det ahr fungert her

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...