Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har en valp/unghund på 7 mnd. Når vi er hjemme eller på besøk hos ei venninne, så slår han seg veldig fort til ro og ligger og hviler for det meste av tiden til vi finner på noe. Men hvis vi besøker andre som han ikke har vært så mye hos, så er det veldig vanskelig å få han til å slappe av. Han må hele tiden gå rundt å se på det de har. Han tar som regel ikke noe, men må bare undersøke alt.

Prøver å roe han ned med en "legg seg" kommando, som han er vant til at vi bruker når vi er hjemme og roser han for det. Også prøvd å bare forholde oss rolige og overse han helt til han blir lei, men fungerer dårlig. Forsøkt å holde han i halsbåndet til han legger seg ned og tilsynelatende slapper av, men så snart jeg slipper er han oppe og går igjen.

Vil det gå over av seg selv med alderen eller bør vi trene mer effektivt på dette?

På plasser der han er ganske kjent, sånn som hjemme, i bilen eller på besøk hos venninne så slapper han helt av og er rolig. Hjemme alene går også bra og når jeg har filmet han så ligger han bare i ro og hviler.

Han kan også begynne å bjeffe hvis vi er på f.eks. hundetrening og det ikke skjer noe. Virker som han nesten synes det er kjedelig, men forholder meg rolig og gjør ikke noen sak ut av det. Så venner han seg kanskje til å bare ta det med ro innimellom.

Skrevet

Gjør det noe at han tusler rundt og gjør seg kjent hvis stedet er nytt? Han ødelegger jo ikke noe :)

Jeg tenker at hvis du bare driter litt i ham så roer han seg ned av seg selv når han synes han har blitt kjent nok på stedet. Du må selvsagt holde et lite øye med ham så han ikke spiser noe han ikke burde, men annet enn det: overse og slapp av selv.

  • Like 1
Skrevet

Gjør det noe at han tusler rundt og gjør seg kjent hvis stedet er nytt? Han ødelegger jo ikke noe :)

Jeg tenker at hvis du bare driter litt i ham så roer han seg ned av seg selv når han synes han har blitt kjent nok på stedet. Du må selvsagt holde et lite øye med ham så han ikke spiser noe han ikke burde, men annet enn det: overse og slapp av selv.

Så klart får han lov å undesøke :)

Men når han fortsatt går rundt etter 3 timer så virker det som han ikke klarer roe seg ned på egenhånd lengre. Og da har jeg lagt han i bilen eller satt han ut i bånd. Og i bilen virker det som han har sovnet med en gang.

Skrevet

Hm, hva om du etter en liten stund med utforsking tar ham i bånd og setter ham fast et passende sted? Feks i sofabeinet? Så har han 1,5 meters radius å bevege seg på, uten at du trenger å holde ham fast. Kanskje må du tåle pesing 30 cm fra ansiktet ditt i to timer første dagen før han legger seg ned, men så vil han kanskje lære å roe seg fortere etter hvert.

  • Like 2
Skrevet

Med en hund som ikke roer seg relativt kjapt så hadde jeg "tvingt" den til å roe seg. Hva som er best kommer litt an på hunden. Hjelper det med legg deg kommando så hadde jeg brukt det (før eller siden vil den begynne å slappe av når den ikke har noe annet valg enn å ligge i ro), viss det blir et evig mas fordi hunden bare reiser seg igjen og igjen, så hadde jeg hatt på bånd og enten holdt i båndet selv eller bundet det en plass slik at hunden har begrenset med plass å bevege seg på og da lettere "gir opp" og legger seg til ro.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tips.

Skal prøve det neste gang. For ellers når han bare først har roet seg så er det ikke noe problem. Men virker som det blir litt for mye for han av og til når vi er hos andre og han må nok ha litt hjelp til å ta det med ro.

Skrevet

Jeg hadde akkurat dette problemet med min gamle hund. Hun brukte 6 timer på å roe seg en gang vi var på besøk hos mine foreldre. Jeg brukte bånd inne i en periode for å lære henne at det ikke er ok å bli helt "koko" fordi man er nye steder.

Da gikk jeg rundt med henne først og så slappet vi av. Etterhvert fjernet jeg båndet når jeg merket hun var rolig.

Nåværende eier har ikke dette problemet med henne i det hele tatt og hun har ikke trent videre på det, så alderen hadde også litt å si.

Skrevet

Staffen var sånn som valp, og vi gjorde ingenting med det, fordi vi trodde det ville gå over. Det gjorde det ikke. Vi skulle ha gjort mer for å tvinge han til å slappe av, han har og hadde enorm undersøkelseslyst og var lite avslappet, så jeg anbefaler bånd og trening....

Dogoen er, og har alltid vært, helt motsatt. Han bryr seg lite, og legger seg fort ned for å slappe av og bare observere.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg bruker gjerne å gi min fem minutter til hilsing og snusing så trekker jeg pusten selv og prøver å være rolig og ber han gå og legge seg i gangen. Hos mine foreldre er gangen rett i nærheten av kjøkkenet og derfor bilr alle hundene snikende ulltepper inn på kjøkkentet og min mor smelter. Ellers så gjør jeg det samme andre plasser og det ahr fungert her

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...