Gå til innhold
Hundesonen.no

Int* Nord Uch NordV-08 SV-09 DKV-10 Andvaka Solaris


Caroline

Recommended Posts

  • Svar 134
  • Created
  • Siste svar
  • 10 months later...

Har lest hele tråden og gleder meg fryktelig til å møte Spectra! :whistle:

Skjønner jeg godt :ahappy:

Saeta mener du vel? (eller ikke?)

Hun er kjempeflott!

Hun mener nok Spectra, datteren til Saeta :aww:

Saeta er og blir min "pride and joy", hun er virkelig hunden som har alt og passer helt perfekt for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Lenge siden sist oppdatering! Saeta har fylt 5 år og blitt mor til sitt andre kull, som jeg er strålende fornøyd med så langt! Rebus er den stolte faren til hennes 6 små, og ettersom Rebus er svært spesiell for meg beholdt jeg både hannhund og tispe fra dette kullet, som så langt utvikler seg veldig fint.

Saeta hadde et godt år i 2009, med mange flotte plasseringer i både Norge, Sverige og Danmark. De to som henger høyest er nok SV-09 i mars der hun ble BIM med Cert, Cacib og dermed Svensk OG Nordisk champion, og BIR, Cacib og res.BIG i Sverige i september. Sverige er kjent for å være et av de landene i Europa med høyest kvalitet på rasen, så gode plasseringer der er ikke lett å få! I oktober fikk vi opprykk til kl.II i lydighet og debuterer der i mai. Vi trener allerede på øvelser i kl.III, for vi håper jo vi en dag kommer dit også :wub:

Ettersom hun fortsatt er nedrøytet etter valper har jeg ingen nye brukbare bilder, men det kommer nok utover sommeren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saeta fikk selvfølgelig løpetid slik at debuten i kl.II blir utsatt nok en gang, men vi fortsetter å trene!

Flink hund (vanskelig å ta bilder mens man trener men);

Avstand:

Saeta-avstand-mai2010.jpg

Fremadsending/rute:

Saeta-rute-mai2010.jpg

Apport! Denne begynner virkelig å gå bra nå:

Saeta-apport-mai2010.jpg

Også er hun jo bare verdens vakreste sheltiemodell:

Saeta-hvitveis-mai2010.jpg

Verdens beste Saeta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønn hun er! :ahappy: Kanskje vi skal gå tur sammen en dag om du fortsatt bor i Ramnes? Nå veit ikke jeg helt hvor i Ramnes du bor, men om du bor der jeg tror du bor er det jo bare en spasertur unna :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk!

Så skjønn hun er! :) Kanskje vi skal gå tur sammen en dag om du fortsatt bor i Ramnes? Nå veit ikke jeg helt hvor i Ramnes du bor, men om du bor der jeg tror du bor er det jo bare en spasertur unna :)

Hei! Ja, altså, jeg bor i Fossanveien, det er ikke så langt fra velhuset (det ligger liksom på andre siden av hovedveien). Hvis man kommer fra Revetal er det første til venstre etter man kommer i 60-sonen og innerste hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk!

Hei! Ja, altså, jeg bor i Fossanveien, det er ikke så langt fra velhuset (det ligger liksom på andre siden av hovedveien). Hvis man kommer fra Revetal er det første til venstre etter man kommer i 60-sonen og innerste hus :)

Hmm :) Litt forvirra. Jeg skal gå langs Fossanveien imorgen for å besøke noen jeg kjenner (som også har hund) og da kan jeg jo prøve å se etter huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Lenge siden sist oppdatering!

Lydighet var det siste jeg oppdaterte om, så da starter vi der. 1. juni fikk vi endelig debutert, noe som gikk såder. Det ble noen smultringer, men en del gikk tålig bra. Så bledet en del prøving og feiling på de neste stevnene, og mens nervene gradvis minket hos meg, kom resultatene sigende. I slutten av september hadde vi endelig dagen der alt fungerte, og vi endte på 163p., med sølvmerke og opprykk til kl.III! Hamar ble vår siste konkurranse i kl.II, og pga. støynivået ble det endel DK, men hun har aldri hatt så mye glød på en konkurranse før, og det varmet! Det ble allikevel en OK sum, tett oppunder 1. premie og karakter i alle øvelser. Så nå trener vi for fullt mot debut i kl.III over nyttår!

Saeta etter å å ha fått opprykket til kl.III

37151_10150310255765641_732375640_15308981_3892215_n.jpg

Å få opprykket til kl.III var et av håpene for året 2010. Hovedmålet derimot, var å få det siste Cacibet hennes. Hun hadde fem Cacib fra september 2008-september 2009, men fikk dessverre det siste to uker for tidlig. Etter det haglet det nærmest med res.Cacib, både før og etter valpekullet. NKK Stavanger skulle være stedet der det klaffet! Samme sted som hun fikk sitt første Cacib 2 år tidligere... Som om ikke det var nok fikk hun også et syvende Cacib på Hamar like etter.

Endelig satt det! Internasjonal utstillingschampion!

73572_10150310250215641_732375640_15308819_227115_n.jpg

Veldig glad oppdretter med sin første Int Ch!

33541_10150310252985641_732375640_15308893_4945078_n.jpg

Rebus BIR, Saeta BIM:

72996_10150310254310641_732375640_15308934_1902198_n.jpg

Bare vakker...

72415_10150310248815641_732375640_15308800_1245475_n.jpg

66577_10150310248240641_732375640_15308782_184004_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...