Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det går an å gi enkle tips Avani uten at en sitter å synser?

De hundene jeg har vært borti som har hatt slike tendenser som din hund, er hunder som jeg har opplevd med et enormt ressursforsvar/ eller veldig sterk vilje/driv.

Husker ei vennine vokste opp med en hund som knurret til moren i hus. Moren kunne ikke røre hunden, mens alle andre var den superlydig mot og en riktig så god hund. Moren var ganske nervøs av natur og litt redd hunder, når de valgte å ta inn en hund, fordi resten av familien hadde så stort ønske om en hund. Moren ble naturligvis reddere jo større hunden ble og jo mer redd moren ble, jo mer knurret hunden og tilslutt kunne ikke moren gå forbi hunden, fordi den stilte seg i veien og knurret. Hunden ble omplassert til en hundevandt mann og den knurret aldri til den nye eieren.

Så til ts:

Regner med at hunden er skikkelig sjekket av veterinær, slik at det ikke er en fysisk årsak. Det er det første en bør gjøre når hunden viser avvikende adferd.

Beste tipset som jeg kan gi uten om å innhente en som har god peil på hund til å hjelpe deg og analysere situasjonen rundt hunden din er: Innfør hverdagslydighet, sett opp regler, vær konsekvent og rettferdig. Jeg leser av innlegget ditt at du har flyttet på hunden fysisk og at du er redd for hva hunden skal gjøre (bite), det er ikke en god situasjon. Første bud: det er en hund, den skal lye på kommandoer, ikke bli flytta/bært på.

For en periode så hadde jeg heller ikke klappet hunden/eller prøvd å susse den, la hunden komme selv, gi henne da litt kos med skryt og avslutt gjerne med en godbit.

Når hunden knurrer så skal den henvises til plassen sin og overses, den skal ikke få noe respons på at den knurrer.

Så bør du se på om hun får nok fysisk/psykisk stimuli? Kanskje du kan øke på med hjernetrim, eller finne en ny måte å stimulere henne på. Noen hiver ut et lite godbitsøk i hagen, det betyr ikke at det går under søk, fordi det blir på et for lite område, og hunden får ikke alltid så veldig mye stimuli av det.

Håper du finner en som kan hjelpe deg med denne situasjonen, slik at du kan få et trivelig hundehold !

Skrevet

Så klart du trenger hjelp. En god hund skal ikke trenge å true og kjefte for "ingenting". I mellomtiden kan du be alle som omgåes dere om å overse hunden totalt. Du kan også begrense klapping til litt stryking der hun liker det, når hun oppsøker deg for å bli klappet. Når hun ligger, skal hun få ligge i fred. Gjester kan late som om hun ikke er der. Maten sin skal hun få spise i fred. Ikke gi slike tyggegreier eller annet som hun føler hun må passe på, når dere har besøk av/er sammmen med andre hunder eller andre du ikke er helt sikker på at gir henne nok plass til å føle seg trygg. Tren på morsomme ting på tur. Bruk ros og små kjærtegn som belønning i tillegg til godbiter. Bygg opp en forventing om at det betyr noe hyggelig å bli tatt litt på. Vær hennes morsomste kompis og samarbeidspartner. Det er du som må vise henne at hun kan stole på deg. Ikke omvendt. Lykke til :)

Skrevet

Jeg har fjernet en del innlegg fra tråden. Vi trenger ikke ødelegge tråden til et nytt medlem som er fortvilet ved å diskutere doodleavl. Den diskusjonen kan tas i en egen tråd.

Mvh

Moderator Nemi

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...