Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

For ca en måned siden omplassert jeg verdens nydeligste Alaska Husky tispe. Hun er 6 år. Hun er helt fantastisk når det kommer til mennesker og er utrolig lydhør. Kunne ikke ha fått meg en bedre venn.

Men det er et hinder som hemmer oss i kontakt med andre hunder. Spesielt tisper.

Hun blir veldig usikker og kan bli aggressiv ved for nære kontakt. Det tidligere eier sier er at hun ble angrepet av en tispe når hun var 5mnd.

Det som er merkelig er at når vi går tur med tisper viser hun interesse og nysgjerrighet og hun går bort og vil snuse, men i det at det blir øyekontakt blir hun sur og vil bite ser det ut som.

Jeg lurer på om noen har vært borte i dette før? Er det noe som kan helbredes eller det noe vi må leve med sammen?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En del tisper er kranglete med andre tisper, akkurat som at en del hannhunder er kranglete med andre hannhunder :) Det er ganske vanlig og det har neppe noe med ett angrep da hun var 5 mnd å gjøre. Dere må nok bare leve med at hun er sånn, men de kan fint lære seg å omgås andre hunder og lære seg at de ikke trenger/får lov til å gå bortpå andre hunder. Om de lærer å ikke oppsøke trøbbel, så er det ikke noe stress i hverdagen å ha en hund som krangler når andre av samme kjønn kommer helt bortpå :)

Gå båndturer sammen med andre tisper, ikke la dem hilse fysisk og ikke la dem stille seg opp og stirre :) Hun kan sikkert også lære seg å gå greit sammen med enkeltindivider hun blir godt kjent med? Og husk at hun trenger ikke ha lyst til å hilse på alt av andre hunder dere møter. Det er vi mennesker som absolutt skal ha alle hunder til å hilse, uansett om de trives med det eller ikke. Hun må bare lære seg å omgås andre hunder uten å ta kontakt og krangle.

Skrevet

En del tisper er kranglete med andre tisper, akkurat som at en del hannhunder er kranglete med andre hannhunder :) Det er ganske vanlig og det har neppe noe med ett angrep da hun var 5 mnd å gjøre. Dere må nok bare leve med at hun er sånn, men de kan fint lære seg å omgås andre hunder og lære seg at de ikke trenger/får lov til å gå bortpå andre hunder. Om de lærer å ikke oppsøke trøbbel, så er det ikke noe stress i hverdagen å ha en hund som krangler når andre av samme kjønn kommer helt bortpå :)

Gå båndturer sammen med andre tisper, ikke la dem hilse fysisk og ikke la dem stille seg opp og stirre :) Hun kan sikkert også lære seg å gå greit sammen med enkeltindivider hun blir godt kjent med? Og husk at hun trenger ikke ha lyst til å hilse på alt av andre hunder dere møter. Det er vi mennesker som absolutt skal ha alle hunder til å hilse, uansett om de trives med det eller ikke. Hun må bare lære seg å omgås andre hunder uten å ta kontakt og krangle.

Takk for svar.

Ja da er det vel bare at hun er dominant ovenfor andre tisper.

Samboeren min skal anskaffe seg en Amerikansk Akita hannhund valp så håper det går bra.

Jeg pleier ikke å lage Arga hilse på andre fremmede hunder og sier nei hvis noen spør.

Skrevet

Takk for svar.

Ja da er det vel bare at hun er dominant ovenfor andre tisper.

Samboeren min skal anskaffe seg en Amerikansk Akita hannhund valp så håper det går bra.

Jeg pleier ikke å lage Arga hilse på andre fremmede hunder og sier nei hvis noen spør.

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

  • Like 6
Skrevet

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

Ok.. Han jeg kjøpte hun av sa at hun er dominant.
Skrevet

Ok.. Han jeg kjøpte hun av sa at hun er dominant.

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått.

Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Skrevet

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått.

Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Ja jeg skjønner.

Har lest boken. En god bok :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...