Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

For ca en måned siden omplassert jeg verdens nydeligste Alaska Husky tispe. Hun er 6 år. Hun er helt fantastisk når det kommer til mennesker og er utrolig lydhør. Kunne ikke ha fått meg en bedre venn.

Men det er et hinder som hemmer oss i kontakt med andre hunder. Spesielt tisper.

Hun blir veldig usikker og kan bli aggressiv ved for nære kontakt. Det tidligere eier sier er at hun ble angrepet av en tispe når hun var 5mnd.

Det som er merkelig er at når vi går tur med tisper viser hun interesse og nysgjerrighet og hun går bort og vil snuse, men i det at det blir øyekontakt blir hun sur og vil bite ser det ut som.

Jeg lurer på om noen har vært borte i dette før? Er det noe som kan helbredes eller det noe vi må leve med sammen?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En del tisper er kranglete med andre tisper, akkurat som at en del hannhunder er kranglete med andre hannhunder :) Det er ganske vanlig og det har neppe noe med ett angrep da hun var 5 mnd å gjøre. Dere må nok bare leve med at hun er sånn, men de kan fint lære seg å omgås andre hunder og lære seg at de ikke trenger/får lov til å gå bortpå andre hunder. Om de lærer å ikke oppsøke trøbbel, så er det ikke noe stress i hverdagen å ha en hund som krangler når andre av samme kjønn kommer helt bortpå :)

Gå båndturer sammen med andre tisper, ikke la dem hilse fysisk og ikke la dem stille seg opp og stirre :) Hun kan sikkert også lære seg å gå greit sammen med enkeltindivider hun blir godt kjent med? Og husk at hun trenger ikke ha lyst til å hilse på alt av andre hunder dere møter. Det er vi mennesker som absolutt skal ha alle hunder til å hilse, uansett om de trives med det eller ikke. Hun må bare lære seg å omgås andre hunder uten å ta kontakt og krangle.

Skrevet

En del tisper er kranglete med andre tisper, akkurat som at en del hannhunder er kranglete med andre hannhunder :) Det er ganske vanlig og det har neppe noe med ett angrep da hun var 5 mnd å gjøre. Dere må nok bare leve med at hun er sånn, men de kan fint lære seg å omgås andre hunder og lære seg at de ikke trenger/får lov til å gå bortpå andre hunder. Om de lærer å ikke oppsøke trøbbel, så er det ikke noe stress i hverdagen å ha en hund som krangler når andre av samme kjønn kommer helt bortpå :)

Gå båndturer sammen med andre tisper, ikke la dem hilse fysisk og ikke la dem stille seg opp og stirre :) Hun kan sikkert også lære seg å gå greit sammen med enkeltindivider hun blir godt kjent med? Og husk at hun trenger ikke ha lyst til å hilse på alt av andre hunder dere møter. Det er vi mennesker som absolutt skal ha alle hunder til å hilse, uansett om de trives med det eller ikke. Hun må bare lære seg å omgås andre hunder uten å ta kontakt og krangle.

Takk for svar.

Ja da er det vel bare at hun er dominant ovenfor andre tisper.

Samboeren min skal anskaffe seg en Amerikansk Akita hannhund valp så håper det går bra.

Jeg pleier ikke å lage Arga hilse på andre fremmede hunder og sier nei hvis noen spør.

Skrevet

Takk for svar.

Ja da er det vel bare at hun er dominant ovenfor andre tisper.

Samboeren min skal anskaffe seg en Amerikansk Akita hannhund valp så håper det går bra.

Jeg pleier ikke å lage Arga hilse på andre fremmede hunder og sier nei hvis noen spør.

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

  • Like 6
Skrevet

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

Ok.. Han jeg kjøpte hun av sa at hun er dominant.
Skrevet

Ok.. Han jeg kjøpte hun av sa at hun er dominant.

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått.

Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Skrevet

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått.

Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Ja jeg skjønner.

Har lest boken. En god bok :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...