Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

For ca en måned siden omplassert jeg verdens nydeligste Alaska Husky tispe. Hun er 6 år. Hun er helt fantastisk når det kommer til mennesker og er utrolig lydhør. Kunne ikke ha fått meg en bedre venn.

Men det er et hinder som hemmer oss i kontakt med andre hunder. Spesielt tisper.

Hun blir veldig usikker og kan bli aggressiv ved for nære kontakt. Det tidligere eier sier er at hun ble angrepet av en tispe når hun var 5mnd.

Det som er merkelig er at når vi går tur med tisper viser hun interesse og nysgjerrighet og hun går bort og vil snuse, men i det at det blir øyekontakt blir hun sur og vil bite ser det ut som.

Jeg lurer på om noen har vært borte i dette før? Er det noe som kan helbredes eller det noe vi må leve med sammen?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En del tisper er kranglete med andre tisper, akkurat som at en del hannhunder er kranglete med andre hannhunder :) Det er ganske vanlig og det har neppe noe med ett angrep da hun var 5 mnd å gjøre. Dere må nok bare leve med at hun er sånn, men de kan fint lære seg å omgås andre hunder og lære seg at de ikke trenger/får lov til å gå bortpå andre hunder. Om de lærer å ikke oppsøke trøbbel, så er det ikke noe stress i hverdagen å ha en hund som krangler når andre av samme kjønn kommer helt bortpå :)

Gå båndturer sammen med andre tisper, ikke la dem hilse fysisk og ikke la dem stille seg opp og stirre :) Hun kan sikkert også lære seg å gå greit sammen med enkeltindivider hun blir godt kjent med? Og husk at hun trenger ikke ha lyst til å hilse på alt av andre hunder dere møter. Det er vi mennesker som absolutt skal ha alle hunder til å hilse, uansett om de trives med det eller ikke. Hun må bare lære seg å omgås andre hunder uten å ta kontakt og krangle.

Skrevet

En del tisper er kranglete med andre tisper, akkurat som at en del hannhunder er kranglete med andre hannhunder :) Det er ganske vanlig og det har neppe noe med ett angrep da hun var 5 mnd å gjøre. Dere må nok bare leve med at hun er sånn, men de kan fint lære seg å omgås andre hunder og lære seg at de ikke trenger/får lov til å gå bortpå andre hunder. Om de lærer å ikke oppsøke trøbbel, så er det ikke noe stress i hverdagen å ha en hund som krangler når andre av samme kjønn kommer helt bortpå :)

Gå båndturer sammen med andre tisper, ikke la dem hilse fysisk og ikke la dem stille seg opp og stirre :) Hun kan sikkert også lære seg å gå greit sammen med enkeltindivider hun blir godt kjent med? Og husk at hun trenger ikke ha lyst til å hilse på alt av andre hunder dere møter. Det er vi mennesker som absolutt skal ha alle hunder til å hilse, uansett om de trives med det eller ikke. Hun må bare lære seg å omgås andre hunder uten å ta kontakt og krangle.

Takk for svar.

Ja da er det vel bare at hun er dominant ovenfor andre tisper.

Samboeren min skal anskaffe seg en Amerikansk Akita hannhund valp så håper det går bra.

Jeg pleier ikke å lage Arga hilse på andre fremmede hunder og sier nei hvis noen spør.

Skrevet

Takk for svar.

Ja da er det vel bare at hun er dominant ovenfor andre tisper.

Samboeren min skal anskaffe seg en Amerikansk Akita hannhund valp så håper det går bra.

Jeg pleier ikke å lage Arga hilse på andre fremmede hunder og sier nei hvis noen spør.

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

  • Like 6
Skrevet

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

Ok.. Han jeg kjøpte hun av sa at hun er dominant.
Skrevet

Ok.. Han jeg kjøpte hun av sa at hun er dominant.

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått.

Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Skrevet

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått.

Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Ja jeg skjønner.

Har lest boken. En god bok :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...