Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mange er dessverre det, ja. Mens dersom man ser mot sheltier av amerikanske linjer har jeg enda til gode å møte et utrivelig, nervøst individ, og nå har jeg møtt på endel. ---

Då skall du möta min.

Det där med att amerikanska och engelska "linjer" är si och är så skall du inte lyssna så mycket på. Det handlar bara om linjer. (Även om jag är väldigt väl medveten om att visa uppfödare gärna hävdar annat).

Skrevet

Då skall du möta min.

Det där med att amerikanska och engelska "linjer" är si och är så skall du inte lyssna så mycket på. Det handlar bara om linjer. (Även om jag är väldigt väl medveten om att visa uppfödare gärna hävdar annat).

Selvsagt er det forskjeller og hunder i hver ende av skalaen på begge sider, men på generell basis har jeg ikke dårlig samvittighet for å si at det er enklere å finne et stødig individ med gode nerver blant de amerikanske linjene enn de britiske.

Skrevet

Jag tycker man skall passa sig för att uttala sig på general basis till någon som står inför att skaffa sin första hund. Bättre då att bara säga som det är att det finns dåliga linjer ute och går och att man skall välja uppfödare med omsorg. I synnerhet då det gärna skryts vitt och brett om de sk "amerikanska linjernas" överlägsenhet i psyke samtidigt som en av de största uppfödarna/förespråkarna av dessa sk linjer glatt avlar på hundar med dåligt psyke med försvaret att så länge den hund man parar med har bra psyke så är det inga problem...

Skrevet

Jag tycker man skall passa sig för att uttala sig på general basis till någon som står inför att skaffa sin första hund. Bättre då att bara säga som det är att det finns dåliga linjer ute och går och att man skall välja uppfödare med omsorg. I synnerhet då det gärna skryts vitt och brett om de sk "amerikanska linjernas" överlägsenhet i psyke samtidigt som en av de största uppfödarna/förespråkarna av dessa sk linjer glatt avlar på hundar med dåligt psyke med försvaret att så länge den hund man parar med har bra psyke så är det inga problem...

Jeg regner med at TS skjønner at når jeg snakker om "generelt sett", så er det nettopp generelt, og jeg påpekte da vitterlig at man har hunder i begge ender av skalaen okkesom. Altså, jeg kan da ikke begynne å legge ut om hvert eneste individ, så da må man snakke på generell basis. Akkurat som man sier at BCer generelt er lettere å ha løse enn AHer, selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle.

Poenget mitt er uansett at sheltier etter amerikanske linjer blir sett ned på av svært mange i det norske sheltiemiljøet, mange usannheter blir spredt og fæle kommentarer spydd ut. For noen som skal skaffe seg sin første hund så er det klart at det er vanskelig å vite hva som er sant og ikke (og også hva man selv foretrekker). Derfor sier jeg at det er verdt å titte på hunder fra amerikanske linjer, når noen her inne sier at de aldri har sett en sheltie som ikke er stressa og skeptisk. For det var også min erfaring, helt til jeg møtte hunder fra amerikanske linjer. Jeg sier ikke at man ikke kan finne en bra sheltie dersom den ikke har amerikanske linjer, jeg sier bare at fra erfaring virker det enklere å finne et individ uten dårlig nerver om man ser dithen. Det betyr selvsagt ikke at man skal være totalt ukritisk og velge det første og det "beste", for selvfølgelig blir det gjort dårlige kombinasjoner der også.

Skrevet

Poenget mitt er uansett at sheltier etter amerikanske linjer blir sett ned på av svært mange i det norske sheltiemiljøet, mange usannheter blir spredt og fæle kommentarer spydd ut.

Nu är vi väldigt OT men nog känner jag igen det du skriver där. Jag fick också höra allt det där när jag köpte min första sheltie.

Det är så synd om de som har hundar av amerikansk typ, "alla" andra kommer tala illa om en, brittiska domare kommer inte tycka om hunden osv osv.

Jag skall ärligt erkänna att än så länge har jag inte upplevt något av det där...

Ja, sheltiemiljöet är infekterat, men båda sidor är lika illa isåfall. Jag har i vart fall inte upplevt att någon betett sig illa mot mig pga av mitt val av hund.

Jag tycker det är så synd att valpköpare blir matade med en massa skit om hundar och uppfödare av "fel" typ (beroende på vilken sida uppfödaren står) bara för att de själva kom på kant med varandra en gång, än mer synd tycker jag om dessa valpköpare som sen bär med sig detta...

Men detta är en evig diskussion utan ände tydligen, jag blir bara så uppgiven över hela grejen med detta eviga tjat om "engelskt vs "amerikanskt" där de som talar för "amerikanskt" gärna gör det helt utan urskiljning när jag som står mitt upp i det vet att det är så mycket ljug och fuffens och dåligt beteende att jag blir rent less långt in i hjärtat (och jadå jadå, med det sagt det finns massor av skit på "true british" uppfödarnas linjer också).

Och därmed återigen, det handlar om LINJER, inte om typer (dvs amerikanskt vs engelskt). Jag önskar fler kunde lära sig det!

Skrevet

Dette blir jo å fortsette OT men du misforstår veldig hva jeg sier, tror jeg, for vi er ikke så veldig uenige egentlig. Jeg snakker ikke om amerikansk vs engelsk type, jeg skriver linjer fordi, ja, nettopp - man må være nøye med linjene! Det er ikke sånn at alle hundene som kommer fra amerikanske linjer har et bedre gemytt, det har jeg heller aldri påstått. Uansett hva man velger å gå for så må man undersøke ting nøye, fordi det finnes mange oppdrettere som pynter litt på sannheten, eller til og med direkte lyver om ting som helseresultater osv.

Også må jeg bare si at jeg syns det er bra du har sluppet unna spydige kommentarer fordi du har sheltie fra amerikanske linjer - for av alle de jeg vet om, inkludert meg selv, så er du den eneste. Det er kjempesynd det er sånn, men særlig i utstillingsmiljøet er det ILLE. De som kjenner mest på det er vel oppdretterene, men også jeg har fått høre at hunden min ikke er en ordentlig sheltie, og at sånne tullinger som meg er med på å ødelegge rasen ved å kjøpe etter amerikanske linjer.

Skrevet

Ditt sista inlägg kan jag ställa mig enig i, nu säger du samma som jag sagt hela vägen, dvs kolla LINJER, inte typ!

Mange er dessverre det, ja. Mens dersom man ser mot sheltier av amerikanske linjer har jeg enda til gode å møte et utrivelig, nervøst individ, og nå har jeg møtt på endel.

Selvsagt er det forskjeller og hunder i hver ende av skalaen på begge sider, men på generell basis har jeg ikke dårlig samvittighet for å si at det er enklere å finne et stødig individ med gode nerver blant de amerikanske linjene enn de britiske.

For noen som skal skaffe seg sin første hund så er det klart at det er vanskelig å vite hva som er sant og ikke (og også hva man selv foretrekker). Derfor sier jeg at det er verdt å titte på hunder fra amerikanske linjer, når noen her inne sier at de aldri har sett en sheltie som ikke er stressa og skeptisk.

Det är citaten ovan jag reagerar på för jag tycker inte det schysst mot en ny valpköpare att skriva så, det ger nämligen en väldigt felaktig bild av vad man skall se efter om man letar sheltieuppfödare, och det är att stänga ute väldigt många bra uppfödare eftersom det lätt kan misstolkas som att det bara finns bra hundar av den amerikanske typen...

Skrevet

Jeg har sagt linjer hele veien jeg også @TrasselTrollet, les gjennom innleggene mine en gang til du :)

Ikke en eneste gang har jeg påstått at alle sheltier fra engelske linjer har et ubrukelig gemytt, ei heller har jeg sagt at man er garantert en god sheltie hvis man kjøper fra amerikanske linjer. Jeg har jo hele tiden presisert at det man finner gode og dårlige hunder begge steder, men at MIN erfaring er at JEG syns det virker enklere å møte på trygge sheltier fra amerikanske linjer. Igjen: jeg snakker om linjer, det er ingen selvfølge at man får en trygg hund sålenge den er av amerikansk "type"- for det er ikke snakk om bare to typer her, men det burde strengt tatt være klart allerede fra mine tidligere innlegg.

Hvordan i all verden gir jeg et feilaktig bilde av hva man skal se etter når det kommer til oppdrettere? Man må være påpasselig uansett. Jeg har aldri sagt noe annet. Det som går igjen i de fleste diskusjonene om sheltie er at de er nervøse og skeptiske. Hunder fra amerikanske linjer er helt klart i mindretall i Norge, fordi mange er så sterkt i mot at deres grovere utseende skal "skitne til" rasen. Jeg prøver bare å fortelle at mye av det oppdrettere av "true british type" sier om de amerikanske linjene er surmaga oppgulp som i mange tilfeller ikke stemmer. På samme måte som oppdrettere som avler på amerikanske linjer kan si ting som ikke stemmer. Man MÅ undersøke ting, og for tusende gang: jeg snakker også om linjer!! Om du enda får det til å virke "enkelt å mistolke" så foreslår jeg at du leser gjennom hva jeg har skrivd enda en gang, for det jeg skriver er ikke så unyansert som du vil ha det til.

Til sist må jeg presisere at selv om jeg åpenbart foretrekker hunder fra amerikanske linjer har jeg absolutt ingen innvendinger mot å anbefale andre hunder fra oppdrettere som avler på britiske linjer. Som f.eks Catoma kennel. Det er ikke sånn at jeg er imot sheltier fra britiske linjer, ikke i det hele tatt, men alt handler om preferanser.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jag har läst dina inlägg om och om igen och det enda jag ser är att du säger det du säger i det jag citerat ovan, och där skriver du se på amerikanska linjer om du vill se stabila hundar. Du inleder ju själv hela denna diskussionen genom att svara en som varnar för nervösa shelties med kommentaren om att "Mens dersom man ser mot sheltier av amerikanske linjer har jeg enda til gode å møte et utrivelig, nervøst individ, og nå har jeg møtt på endel". Återigen, ja, det är din erfarenhet, det kan ingen ta ifrån dig, med det är onyanserat, DU drar upp amerikanska linjer, jag protesterar mot hur det vinklas eftersom jag har helt andra erfarenheter och påpekar därmed att det handlar om linjer, inte "amerikanska", inte "engelska", bara linjer!

Ser du inte det själv eller vad är det jag missar?

Ja, det är din erfarenhet, det säger jag inget om, jag säger bara att det blir fel att sitta och säga det till nya valpköpare eftersom det inte är sant, det blir i mina ögon lika onyanserat som att jag skulle påstå att man skall välja en trefärgad om man vill ha en stabil sheltie eftersom jag än så länge bara möt stabila trefärgade. Och när jag blir ifrågasatt påstå att ja då, det kommer bra hundar i andra färger också, men jag rekommenderar ändå att man ser på trefärgade... Inte särskilt giltigt i en diskussion.

Men jag lämnar detta nu, antagligen är det nyanser i ditt skrivande som jag missförstår för uppenbarligen läser jag något annat än du menar, och just nu känns det bara som om jag upprepar mig.

Skrevet

Det blir feil å si til valpekjøpere at min erfaring er at det finnes trivelige hunder på noen amerikanske linjer? Hvorfor blir det feil å si det, når det er min opplevelse? Noen skrev en kommentar om at de aldri hadde møtt en sheltie som ikke var stressa, jeg svarte at de finnes, og at jeg har syns det har vært enklere å finne på de amerikanske linjene, fordi det ER faktisk sånn at jeg ikke har møtt en stressa hund etter amerikansk linjer enda. Skjønner at det hadde vært feil å si at man BARE kan finne trivelige sheltier i amerikanske linjer, men det er jo absolutt ikke det jeg sier. Du henger deg opp i en setning, og ser ikke hvilken kontekst det står i. Det er ikke unyansert når det er som et svar på at sheltier er stressa. Spesielt ikke når jeg senere presiserer at det er forskjell på både individ og linjer. Jeg sier til og med eksplisitt at man på ingen måte er garantert en bra sheltie kun fordi bikkja har amerikanske linjer. Hvordan er det unyansert? Hvorfor er det så forferdelig dårlig gjort mot valpekjøpere at jeg deler min erfaring som er, ja nettop det - min erfaring, når jeg i samme åndedrag forklarer at det er ikke bare bra hunder der heller? Andre sitter kanskje med en annen opplevelse enn jeg gjør, og fint at du deler din - men det er rimelig lite vits i å si det er feil av meg å fortelle om mine erfaringer med de ulike linjene, fordi du sitter med en annen. Du ser den, eller?

Linjer er linjer, men enten du liker det eller ikke kan man faktisk se enkelte generelle forskjeller på de amerikanske og de britiske. Det er ikke bare min erfaring, men fleres, se for eksempel i denne tråden. Det er ikke uten grunn at flere og flere som ønsker å satse på agility velger hunder etter (riktige) amerikanske linjer, og at flesteparten av valpekjøperne til oppdretter som avler på amerikanske linjer er nettopp de som driver med agility. Veldig mange oppfatter hundene etter amerikanske linjer å være tøffere, ha mer motor og gutser mer på enn sheltiene etter britiske linjer. Selvsagt er det forskjeller her også (la meg med en gang minne deg på at igjen snakker jeg på generell basis), man kan finne en knakandes god agilityhund etter utelukkende britiske linjer også.

Skrevet

Eftersom du frågar får jag väl svara:

Det blir feil å si til valpekjøpere at min erfaring er at det finnes trivelige hunder på noen amerikanske linjer? Hvorfor blir det feil å si det, når det er min opplevelse?
Av samma anledning som det skulle vara fel att påstå att trefärgade hundar har bättre mentalitet, det blir att generalisera på fel grunder.

Läs ditt första svar igen, det finns inget som ger några som helst nyanser, ett nyanserat svar hade gått ut på att det finns LINJER som är stabilare, du har sett dem och så kanske ge ett exempel på en, att säga att amerikanska linjer är stabilare blir så brett, lika onyanserat som mitt färgexempel.

Skrevet (endret)

Jeg må tydeligvis analysere setningen min for deg ser jeg.

Mange er dessverre det, ja. Mens dersom man ser mot sheltier av amerikanske linjer har jeg enda til gode å møte et utrivelig, nervøst individ, og nå har jeg møtt på endel. ---

Først av alt, jeg skrev "mange" sheltier er nervøse. Definisjonen av mange: en hel del. Det betyr altså IKKE "alle".

Jeg skrev også amerikanske linjer. Linjer er stikkordet her, jeg skrev ikke type.

Så fortsetter jeg å skrive at JEG har til gode å møte et nervøst individ etter amerikanske linjer. Det betyr ikke at de ikke finnes. Det betyr ganske enkelt at jeg ikke har møtt på noen. Jeg skriver heller ikke at det ikke finnes bra individer etter britiske linjer. Du leser ganske enkelt ting mellom linjene som i virkeligheten ikke eksisterer.

Så, beklager at jeg ikke skrev i klartekst med en gang at jeg ikke mener at amerikanske linjer er the shit, mens de britiske er rævva, men saken er at innlegget mitt kom bare som et motsvar på en kommentar om at enkelte aldri har møtt en sheltie som ikke er stressa. Jeg ville påpeke at de finnes, sånn at dersom vedkommende som startet tråden i utgangspunktet kunne tenkt at en sheltie kunne passet henne, skulle hun få vite at det finnes trivelige individer og. Ikke bare blant de amerikanske linjene, men det var likevel mitt forslag å se dithen, fordi jeg har god erfaring med det. Igjen: det betyr IKKE at jeg mener det bare er drittbikkjer blant de britiske. Og det oppklarte jeg senere så fort det ble tolket dithen, så hvorfor du fremdeles hevder innleggene mine er så forferdelig unyanserte begriper jeg ikke. Så nei, å si at det finnes bra hunder i amerikanske linjer er ikke like unyansert og feilaktig som å si at de stabile sheltiene er tricolor.

Hvilke linjer man foretrekker er en smakssak, og det har jeg også sagt. Til syvende og sist er det viktigste at man ikke stoler blindt på oppdrettere, og at man gjør seg opp sin egen mening basert på sine egne erfaringer og opplevelser.

Edit: redigerte bort sarkasme som kanskje virket litt for skarp

Endret av Mackenzie
Skrevet

Jeg må tydeligvis analysere setningen min for deg ser jeg.

Først av alt, jeg skrev "mange" sheltier er nervøse. Definisjonen av mange: en hel del. Det betyr altså IKKE "alle".

Jeg skrev også amerikanske linjer. Linjer er stikkordet her, jeg skrev ikke type.

För det första, jag vet vad mange är, många, inte alla, må så vara att jag inte har norska som modersmål, detta betyder dock inte att jag är korkad. Vad nu detta i det hela har med något att göra...

Att du nu använder linje som i linjer och inte typ är ju bra, men hur skall jag kunna veta detta när du inte någonstans annars på forumet efter vad jag kan se använder "typ" om de amerikanska typerna, utan just linje, detta så sent som i Kenzies egen tråd?

För att citera mig själv.

Men jag lämnar detta nu, antagligen är det nyanser i ditt skrivande som jag missförstår för uppenbarligen läser jag något annat än du menar, och just nu känns det bara som om jag upprepar mig.

Helst med tanke på att du nu tydligen inte kan hålla dig till sak heller utan att bli på snudd till ofin.

Skrevet

Ikke at det betyr noe som helst egentlig, men jeg har ikke møtt mange som det lyser "amerikanske"-linjer av, men jeg har sett en, og den var en stressa unghund (mer stress enn den burde ha som unghund). Og jeg har møtt mange sheltier fra typisk "britiske"-linjer som har vært utrolig fine, og en del som er stressa/nervøse.

Det finnes nok like mye i begge leire, og jeg som innimellom vurderer sheltie (samboer er superkeen) så har jeg planer om å se på kombinasjonen. Det bryr ikke meg mye om det er britiske eller amerikanske linjer, så lenge foreldredyr/evt. Avkom/søsken/diverse slekt er sånn jeg vil ha en hund.

Nå trener jeg agility, og sett en del sheltier (dog ser de fleste ut som de er fra "britiske"-linjer), og de er virkelig noen "enkle"-sjeler.

  • Like 2
Skrevet

För det första, jag vet vad mange är, många, inte alla, må så vara att jag inte har norska som modersmål, detta betyder dock inte att jag är korkad. Vad nu detta i det hela har med något att göra...

Helst med tanke på att du nu tydligen inte kan hålla dig till sak heller utan att bli på snudd till ofin.

Litt vel hårsår kanskje? Jeg kom ikke med definisjonen av mange fordi du er svensk og jeg hinter til at du ikke forstår norsk, jeg presiserte bare at jeg skrev "mange" og ikke "alle", fordi du snakket som om om jeg mente at alle av britiske linjer er ubrukelige. Det var dette med å lese for mye mellom linjene da.

Att du nu använder linje som i linjer och inte typ är ju bra, men hur skall jag kunna veta detta när du inte någonstans annars på forumet efter vad jag kan se använder "typ" om de amerikanska typerna, utan just linje, detta så sent som i Kenzies egen tråd?

Her skjønner jeg ikke helt hva du mener?

Edit: og @Elita2005 - jeg er ikke på noen måte uenig med deg, selv om jeg ser at mitt aller første svar i tråden kanskje kunne blitt tolket annerledes. Men at det finnes hunder i begge ender av skalaen i begge leirer er det jeg har sagt i hvert eneste innlegg siden, så der er vi helt enige :ahappy:

Skrevet

Sett bra og dårlig begge leirer, finnes nok like mye dårlig linjer i en type, som det gjør på den andre. Det er jo ikke så enkelt å si "engelsk vs amerikansk" fordi det finnes jo innenfor der igjennom enormt mye forskjellige linjer som gjør at det ene er ikke mer representivt enn det andre. Jeg synes definitivt det er mye svakt temperament generelt her i Norge, og sett mye dårlig med am linjer også. Det hjelper ikke hvor passet til hunden er ifra om ikke oppdrettere tar jobben med temperament seriøst :)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...