Gå til innhold
Hundesonen.no

Epileptiske anfall hos ung hund (3 år)


Recommended Posts

Hvor lenge varte anfallene? Disse min har varer fra 3-5 minutter omtrent. Huff, høres ut som en grusom måte å dø på! :( jeg får sikret meg krampestillende i morgen, så da har jeg det hvis det blir for ille (men det er dog piller, oralt, det får jeg jo ikke i hunden hvis den går inn i det moduset).

Veterinæren sa at medisinen skulle virke raskt. Du har nok rett i at det kan være lurt å la ham slippe ganske raskt dersom medisinen ikke fungerer, og ikke risikere en fæl død.

Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.

Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.

Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).

Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli. Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med ti

Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.

Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.

Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).

Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.

Min er lignende, aggressiv nå. Karakterbrudd. Veldig endret adferd, får det ikke til å stemme overens med "bare epilepsi"? Forsøkte å bite meg istad, det skremte meg. Han virker helt på bærtur, sitter og tenker hvor godt han egentlig kan ha det når han er SÅ redd.. Men ikke lett for meg å vite
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er lignende, aggressiv nå. Karakterbrudd. Veldig endret adferd, får det ikke til å stemme overens med "bare epilepsi"? Forsøkte å bite meg istad, det skremte meg. Han virker helt på bærtur, sitter og tenker hvor godt han egentlig kan ha det når han er SÅ redd.. Men ikke lett for meg å vite

Han startet på Fenemal i går, sant? Fenemal kan gi bivirkninger i oppstarten (og mange opplever at bivikningene avtar etter noen uker). Det er ikke uvanlig at hunden endrer seg både med humør og reaksjoner. Mange synes dette avtar etter noen uker. Det er også en del som endrer medikament dersom hunden reagerer negativt på bivirkninger.

Jeg tenker at det er mest rettferdig å han ro, tid og forståelse i første omgang. Eventuelt sette han på et medikament som er kjent for å gi ferre bivirkninger. Du kan spørre veterinæren din om alternativer, og kanskje kan for eksempel Keppra kan være et alternativ for hunden din?

Slik jeg leser innleggene dine synes jeg hunden din høres veldig usikker og redd nå. Kan du se for deg hva du kan gjøre for å dempe hunden din nå? Få han til å føle mer trygghet i en periode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han startet på Fenemal i går, sant? Fenemal kan gi mange bivirkninger i oppstarten (og mange opplever at bivikningene avtar etter noen uker). Det er ikke uvanlig at hunden endrer seg. Mange synes dette avtar etter noen uker. Det er også en del som endrer fra Fenemal dersom hunden reagerer negativt på bivirkninger.

Jeg tenker at det er mest rettferdig å han ro, tid og forståelse i første omgang. Eventuelt sette han på et medikament som er kjent for å gi ferre bivirkninger. Du kan spørre veterinæren din om alternativer, og kanskje kan for eksempel Keppra kan være et alternativ for hunden din?

Nei, aggressiviteten oppstod ikke i forb. med medisinering, den har vedvart fra han forsøkte å angripe meg da han fikk det første av de tre anfallene på fredag. Det har enda ikke oppstått noen bivirkninger mtp fenemal..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aggressiviteten oppstod ikke i forb. med medisinering, den har vedvart fra han forsøkte å angripe meg da han fikk det første av de tre anfallene på fredag. Det har enda ikke oppstått noen bivirkninger mtp fenemal..

Det siste innlegget ditt fikk det til å høres ut som han har gått over til å bite etter deg/karakterendring, så derfor tolket jeg det slik at det har skjedd mer endring.

Det er hunder som blir aggresive etter anfall. Utrygghet, desorientering og masser av frykt kan være skylda.

Hvis du ikke klarer å trygge han, så ta kontakt med veterinær.

Lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste innlegget ditt fikk det til å høres ut som han har gått over til å bite etter deg/karakterendring, så derfor tolket jeg det slik at det har skjedd mer endring.

Det er hunder som blir aggresive etter anfall. Utrygghet, desorientering og masser av frykt kan være skylda.

Hvis du ikke klarer å trygge han, så ta kontakt med veterinær.

Lykke til videre.

Klarer ikke det, nei, kan ikke akkurat gi ham valium daglig heller :P ja, kanskje jeg burde ringe inn der i morgen og nevne dette.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Rottweiler med anfall, I perioder var det helt ekstremt og han lå på jeløy dyreklinikk i ca 2 uker fordi han var til tider i status epilepticus.... Han kom seg ut av det men døde 3år gammel. Da bare la han seg ned, løftet hodet opp og tittet på oss før han la seg ned igjen og sovnet inn.

Tror påkjenningene fra alle anfallene,medisinene og stresset ble for mye for ham. De fant vell ikke en diagnose men alt pekte mot en autoimmun sykdom. Av medisiner fikk han Fenemal og Stesolid rektal ved lengre anfall...


Anfall er noe skikkelig dritt som er helt ****** å oppleve, Unner ingen å verken ha eller oppleve den dritten der!


Heldigvis lever mange ett fint og langt liv tross anfall. Veit om flere som har fått anfall i ung alder som aldri har opplevd det igjen. Så det er absolutt mange muligheter med positivt utfall.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Rottweiler med anfall, I perioder var det helt ekstremt og han lå på jeløy dyreklinikk i ca 2 uker fordi han var til tider i status epilepticus.... Han kom seg ut av det men døde 3år gammel. Da bare la han seg ned, løftet hodet opp og tittet på oss før han la seg ned igjen og sovnet inn.

Tror påkjenningene fra alle anfallene,medisinene og stresset ble for mye for ham. De fant vell ikke en diagnose men alt pekte mot en autoimmun sykdom. Av medisiner fikk han Fenemal og Stesolid rektal ved lengre anfall...

Anfall er noe skikkelig dritt som er helt ****** å oppleve, Unner ingen å verken ha eller oppleve den dritten der!

Heldigvis lever mange ett fint og langt liv tross anfall. Veit om flere som har fått anfall i ung alder som aldri har opplevd det igjen. Så det er absolutt mange muligheter med positivt utfall.

Så trist å høre :( noen har triste skjebner dessverre. Ikke alltid lett å vite hva som er galt heller. Ja, tar ikke sorgene på forskudd, har jo trua på at det kan gå bra og. Han har jo ikke hatt anfall på snart en uke :) men alt med mine dyr pleier å skje i helga av en eller annen grunn, så jeg venter jo litt nervøst på helgen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul!

Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen :P

Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier ;)

Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak!

Hvordan reagerer DU under og etter et anfall?

Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg.

Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte.

Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe.

Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet.

Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet.

Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå.

Ikke stress med å vaske tiss osv.

Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall.

Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder! ;)

Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul!

Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen :P

Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier ;)

Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak!

Hvordan reagerer DU under og etter et anfall?

Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg.

Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte.

Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe.

Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet.

Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet.

Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå.

Ikke stress med å vaske tiss osv.

Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall.

Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder! ;)

Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt! :)

Ja, hver gang mine dyr blir syke/dør er det i helga :/ mine to katter døde i helga, kaninen min, familiehunden. Men ikke noe anfall enn så lenge i allefall! 8 dager siden siste, i kveld.

Ja, han er stressa, alltid vært stressa, så han har jo mye stress i kroppen som kan trigge anfall. Stresser ekstremt pga tisper/løpetod/andre hannhunder så hver gang vi går tur og han får ferten av noe, fyker stressnivået opp. Godbiter er bare noe dritt :P med mindre vi er inne eller et sted det ikke lukter hund. Har prøvd det meste, men vurderer faktisk sånn "feliway for hunder", for å se om det hjelper. Jeg håper faktisk at fenemal gjør ham slapp - generelt sett, for da har han ikke så mye valg :P

Når han har et anfall, reiser jeg meg og ser hva han gjør. Står som oftest og ser på ham, men det er gjerne litt hysteri i bildet. Men det var verst de første gangene. Jeg kan ikke ta på ham, eller noe sånt, for da forsøker han å bite meg. Så holder avstand ja, sørger bare for at han ikke kan skade seg :)

Tuusen takk for masse tips! :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til at vi skal på vet.høgskolen neste uke, til en nevrolog som skal ta prøver og "analysere" hunden.. Hun vet nok endel mtp fryktaggressjon og nervøsitet. Han er merkbart mer nervøs etter anfallene, så nervøs at hvis jeg tilfeldigvis dytter borti ham når han ligger og sover mellom bena mine i sofaen, hoper han opp, går gjerne over bordet og river ned ting. Dvs skikkelig karakterbrudd.

Han bjeffer på kjente han egentlig liker godt, helt til han "skjønner hvem de er". I går var vi ute i hagen. Han så speilbildet mitt i et vindu og ble heeelt krakilsk. Magefølelsen sier at det enten er noe som har skjedd under anfall, eller noe verre.

Nå er han sjanglete, sikkert pga medisinen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

vet ikke helt hva vi skal gjøre nå, nytt anfall for to uker sida og MR viser ingenting feil. Blodprøvene viser ingenting feil, men iflg veterinæren min kan leversvikt være tilstede uten å vises på blodprøver? Men at det kan gi anfall. Vet ikke om det er nevnt, men ingen epilepsi i slekt eller hos søsken.

Misfornøyd hund og veterinær som ikke finner noe feil, men jeg SOM EIER, ser jo at det er noe feil! Hunder er ikke misfornøyde, deppa og piper for ingenting. Han er sjekket fra topp til tå. 

Aggressivitet er og tilstede, knurrer og snerrer etter oss hvis han ikke får viljen sin. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...