Gå til innhold
Hundesonen.no

Epileptiske anfall hos ung hund (3 år)


Recommended Posts

Hvor lenge varte anfallene? Disse min har varer fra 3-5 minutter omtrent. Huff, høres ut som en grusom måte å dø på! :( jeg får sikret meg krampestillende i morgen, så da har jeg det hvis det blir for ille (men det er dog piller, oralt, det får jeg jo ikke i hunden hvis den går inn i det moduset).

Veterinæren sa at medisinen skulle virke raskt. Du har nok rett i at det kan være lurt å la ham slippe ganske raskt dersom medisinen ikke fungerer, og ikke risikere en fæl død.

Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.

Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.

Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).

Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli. Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med ti

Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.

Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.

Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).

Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.

Min er lignende, aggressiv nå. Karakterbrudd. Veldig endret adferd, får det ikke til å stemme overens med "bare epilepsi"? Forsøkte å bite meg istad, det skremte meg. Han virker helt på bærtur, sitter og tenker hvor godt han egentlig kan ha det når han er SÅ redd.. Men ikke lett for meg å vite
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er lignende, aggressiv nå. Karakterbrudd. Veldig endret adferd, får det ikke til å stemme overens med "bare epilepsi"? Forsøkte å bite meg istad, det skremte meg. Han virker helt på bærtur, sitter og tenker hvor godt han egentlig kan ha det når han er SÅ redd.. Men ikke lett for meg å vite

Han startet på Fenemal i går, sant? Fenemal kan gi bivirkninger i oppstarten (og mange opplever at bivikningene avtar etter noen uker). Det er ikke uvanlig at hunden endrer seg både med humør og reaksjoner. Mange synes dette avtar etter noen uker. Det er også en del som endrer medikament dersom hunden reagerer negativt på bivirkninger.

Jeg tenker at det er mest rettferdig å han ro, tid og forståelse i første omgang. Eventuelt sette han på et medikament som er kjent for å gi ferre bivirkninger. Du kan spørre veterinæren din om alternativer, og kanskje kan for eksempel Keppra kan være et alternativ for hunden din?

Slik jeg leser innleggene dine synes jeg hunden din høres veldig usikker og redd nå. Kan du se for deg hva du kan gjøre for å dempe hunden din nå? Få han til å føle mer trygghet i en periode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han startet på Fenemal i går, sant? Fenemal kan gi mange bivirkninger i oppstarten (og mange opplever at bivikningene avtar etter noen uker). Det er ikke uvanlig at hunden endrer seg. Mange synes dette avtar etter noen uker. Det er også en del som endrer fra Fenemal dersom hunden reagerer negativt på bivirkninger.

Jeg tenker at det er mest rettferdig å han ro, tid og forståelse i første omgang. Eventuelt sette han på et medikament som er kjent for å gi ferre bivirkninger. Du kan spørre veterinæren din om alternativer, og kanskje kan for eksempel Keppra kan være et alternativ for hunden din?

Nei, aggressiviteten oppstod ikke i forb. med medisinering, den har vedvart fra han forsøkte å angripe meg da han fikk det første av de tre anfallene på fredag. Det har enda ikke oppstått noen bivirkninger mtp fenemal..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aggressiviteten oppstod ikke i forb. med medisinering, den har vedvart fra han forsøkte å angripe meg da han fikk det første av de tre anfallene på fredag. Det har enda ikke oppstått noen bivirkninger mtp fenemal..

Det siste innlegget ditt fikk det til å høres ut som han har gått over til å bite etter deg/karakterendring, så derfor tolket jeg det slik at det har skjedd mer endring.

Det er hunder som blir aggresive etter anfall. Utrygghet, desorientering og masser av frykt kan være skylda.

Hvis du ikke klarer å trygge han, så ta kontakt med veterinær.

Lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste innlegget ditt fikk det til å høres ut som han har gått over til å bite etter deg/karakterendring, så derfor tolket jeg det slik at det har skjedd mer endring.

Det er hunder som blir aggresive etter anfall. Utrygghet, desorientering og masser av frykt kan være skylda.

Hvis du ikke klarer å trygge han, så ta kontakt med veterinær.

Lykke til videre.

Klarer ikke det, nei, kan ikke akkurat gi ham valium daglig heller :P ja, kanskje jeg burde ringe inn der i morgen og nevne dette.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Rottweiler med anfall, I perioder var det helt ekstremt og han lå på jeløy dyreklinikk i ca 2 uker fordi han var til tider i status epilepticus.... Han kom seg ut av det men døde 3år gammel. Da bare la han seg ned, løftet hodet opp og tittet på oss før han la seg ned igjen og sovnet inn.

Tror påkjenningene fra alle anfallene,medisinene og stresset ble for mye for ham. De fant vell ikke en diagnose men alt pekte mot en autoimmun sykdom. Av medisiner fikk han Fenemal og Stesolid rektal ved lengre anfall...


Anfall er noe skikkelig dritt som er helt ****** å oppleve, Unner ingen å verken ha eller oppleve den dritten der!


Heldigvis lever mange ett fint og langt liv tross anfall. Veit om flere som har fått anfall i ung alder som aldri har opplevd det igjen. Så det er absolutt mange muligheter med positivt utfall.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Rottweiler med anfall, I perioder var det helt ekstremt og han lå på jeløy dyreklinikk i ca 2 uker fordi han var til tider i status epilepticus.... Han kom seg ut av det men døde 3år gammel. Da bare la han seg ned, løftet hodet opp og tittet på oss før han la seg ned igjen og sovnet inn.

Tror påkjenningene fra alle anfallene,medisinene og stresset ble for mye for ham. De fant vell ikke en diagnose men alt pekte mot en autoimmun sykdom. Av medisiner fikk han Fenemal og Stesolid rektal ved lengre anfall...

Anfall er noe skikkelig dritt som er helt ****** å oppleve, Unner ingen å verken ha eller oppleve den dritten der!

Heldigvis lever mange ett fint og langt liv tross anfall. Veit om flere som har fått anfall i ung alder som aldri har opplevd det igjen. Så det er absolutt mange muligheter med positivt utfall.

Så trist å høre :( noen har triste skjebner dessverre. Ikke alltid lett å vite hva som er galt heller. Ja, tar ikke sorgene på forskudd, har jo trua på at det kan gå bra og. Han har jo ikke hatt anfall på snart en uke :) men alt med mine dyr pleier å skje i helga av en eller annen grunn, så jeg venter jo litt nervøst på helgen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul!

Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen :P

Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier ;)

Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak!

Hvordan reagerer DU under og etter et anfall?

Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg.

Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte.

Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe.

Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet.

Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet.

Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå.

Ikke stress med å vaske tiss osv.

Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall.

Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder! ;)

Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul!

Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen :P

Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier ;)

Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak!

Hvordan reagerer DU under og etter et anfall?

Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg.

Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte.

Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe.

Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet.

Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet.

Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå.

Ikke stress med å vaske tiss osv.

Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall.

Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder! ;)

Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt! :)

Ja, hver gang mine dyr blir syke/dør er det i helga :/ mine to katter døde i helga, kaninen min, familiehunden. Men ikke noe anfall enn så lenge i allefall! 8 dager siden siste, i kveld.

Ja, han er stressa, alltid vært stressa, så han har jo mye stress i kroppen som kan trigge anfall. Stresser ekstremt pga tisper/løpetod/andre hannhunder så hver gang vi går tur og han får ferten av noe, fyker stressnivået opp. Godbiter er bare noe dritt :P med mindre vi er inne eller et sted det ikke lukter hund. Har prøvd det meste, men vurderer faktisk sånn "feliway for hunder", for å se om det hjelper. Jeg håper faktisk at fenemal gjør ham slapp - generelt sett, for da har han ikke så mye valg :P

Når han har et anfall, reiser jeg meg og ser hva han gjør. Står som oftest og ser på ham, men det er gjerne litt hysteri i bildet. Men det var verst de første gangene. Jeg kan ikke ta på ham, eller noe sånt, for da forsøker han å bite meg. Så holder avstand ja, sørger bare for at han ikke kan skade seg :)

Tuusen takk for masse tips! :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til at vi skal på vet.høgskolen neste uke, til en nevrolog som skal ta prøver og "analysere" hunden.. Hun vet nok endel mtp fryktaggressjon og nervøsitet. Han er merkbart mer nervøs etter anfallene, så nervøs at hvis jeg tilfeldigvis dytter borti ham når han ligger og sover mellom bena mine i sofaen, hoper han opp, går gjerne over bordet og river ned ting. Dvs skikkelig karakterbrudd.

Han bjeffer på kjente han egentlig liker godt, helt til han "skjønner hvem de er". I går var vi ute i hagen. Han så speilbildet mitt i et vindu og ble heeelt krakilsk. Magefølelsen sier at det enten er noe som har skjedd under anfall, eller noe verre.

Nå er han sjanglete, sikkert pga medisinen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

vet ikke helt hva vi skal gjøre nå, nytt anfall for to uker sida og MR viser ingenting feil. Blodprøvene viser ingenting feil, men iflg veterinæren min kan leversvikt være tilstede uten å vises på blodprøver? Men at det kan gi anfall. Vet ikke om det er nevnt, men ingen epilepsi i slekt eller hos søsken.

Misfornøyd hund og veterinær som ikke finner noe feil, men jeg SOM EIER, ser jo at det er noe feil! Hunder er ikke misfornøyde, deppa og piper for ingenting. Han er sjekket fra topp til tå. 

Aggressivitet er og tilstede, knurrer og snerrer etter oss hvis han ikke får viljen sin. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...