Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor lenge varte anfallene? Disse min har varer fra 3-5 minutter omtrent. Huff, høres ut som en grusom måte å dø på! :( jeg får sikret meg krampestillende i morgen, så da har jeg det hvis det blir for ille (men det er dog piller, oralt, det får jeg jo ikke i hunden hvis den går inn i det moduset).

Veterinæren sa at medisinen skulle virke raskt. Du har nok rett i at det kan være lurt å la ham slippe ganske raskt dersom medisinen ikke fungerer, og ikke risikere en fæl død.

Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.

Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.

Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).

Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli. Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med ti

Skrevet

Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.

Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.

Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).

Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.

Min er lignende, aggressiv nå. Karakterbrudd. Veldig endret adferd, får det ikke til å stemme overens med "bare epilepsi"? Forsøkte å bite meg istad, det skremte meg. Han virker helt på bærtur, sitter og tenker hvor godt han egentlig kan ha det når han er SÅ redd.. Men ikke lett for meg å vite
Skrevet

Min er lignende, aggressiv nå. Karakterbrudd. Veldig endret adferd, får det ikke til å stemme overens med "bare epilepsi"? Forsøkte å bite meg istad, det skremte meg. Han virker helt på bærtur, sitter og tenker hvor godt han egentlig kan ha det når han er SÅ redd.. Men ikke lett for meg å vite

Han startet på Fenemal i går, sant? Fenemal kan gi bivirkninger i oppstarten (og mange opplever at bivikningene avtar etter noen uker). Det er ikke uvanlig at hunden endrer seg både med humør og reaksjoner. Mange synes dette avtar etter noen uker. Det er også en del som endrer medikament dersom hunden reagerer negativt på bivirkninger.

Jeg tenker at det er mest rettferdig å han ro, tid og forståelse i første omgang. Eventuelt sette han på et medikament som er kjent for å gi ferre bivirkninger. Du kan spørre veterinæren din om alternativer, og kanskje kan for eksempel Keppra kan være et alternativ for hunden din?

Slik jeg leser innleggene dine synes jeg hunden din høres veldig usikker og redd nå. Kan du se for deg hva du kan gjøre for å dempe hunden din nå? Få han til å føle mer trygghet i en periode?

Skrevet

Han startet på Fenemal i går, sant? Fenemal kan gi mange bivirkninger i oppstarten (og mange opplever at bivikningene avtar etter noen uker). Det er ikke uvanlig at hunden endrer seg. Mange synes dette avtar etter noen uker. Det er også en del som endrer fra Fenemal dersom hunden reagerer negativt på bivirkninger.

Jeg tenker at det er mest rettferdig å han ro, tid og forståelse i første omgang. Eventuelt sette han på et medikament som er kjent for å gi ferre bivirkninger. Du kan spørre veterinæren din om alternativer, og kanskje kan for eksempel Keppra kan være et alternativ for hunden din?

Nei, aggressiviteten oppstod ikke i forb. med medisinering, den har vedvart fra han forsøkte å angripe meg da han fikk det første av de tre anfallene på fredag. Det har enda ikke oppstått noen bivirkninger mtp fenemal..
Skrevet

Nei, aggressiviteten oppstod ikke i forb. med medisinering, den har vedvart fra han forsøkte å angripe meg da han fikk det første av de tre anfallene på fredag. Det har enda ikke oppstått noen bivirkninger mtp fenemal..

Det siste innlegget ditt fikk det til å høres ut som han har gått over til å bite etter deg/karakterendring, så derfor tolket jeg det slik at det har skjedd mer endring.

Det er hunder som blir aggresive etter anfall. Utrygghet, desorientering og masser av frykt kan være skylda.

Hvis du ikke klarer å trygge han, så ta kontakt med veterinær.

Lykke til videre.

Skrevet

Det siste innlegget ditt fikk det til å høres ut som han har gått over til å bite etter deg/karakterendring, så derfor tolket jeg det slik at det har skjedd mer endring.

Det er hunder som blir aggresive etter anfall. Utrygghet, desorientering og masser av frykt kan være skylda.

Hvis du ikke klarer å trygge han, så ta kontakt med veterinær.

Lykke til videre.

Klarer ikke det, nei, kan ikke akkurat gi ham valium daglig heller :P ja, kanskje jeg burde ringe inn der i morgen og nevne dette.
Skrevet

Vi hadde en Rottweiler med anfall, I perioder var det helt ekstremt og han lå på jeløy dyreklinikk i ca 2 uker fordi han var til tider i status epilepticus.... Han kom seg ut av det men døde 3år gammel. Da bare la han seg ned, løftet hodet opp og tittet på oss før han la seg ned igjen og sovnet inn.

Tror påkjenningene fra alle anfallene,medisinene og stresset ble for mye for ham. De fant vell ikke en diagnose men alt pekte mot en autoimmun sykdom. Av medisiner fikk han Fenemal og Stesolid rektal ved lengre anfall...


Anfall er noe skikkelig dritt som er helt ****** å oppleve, Unner ingen å verken ha eller oppleve den dritten der!


Heldigvis lever mange ett fint og langt liv tross anfall. Veit om flere som har fått anfall i ung alder som aldri har opplevd det igjen. Så det er absolutt mange muligheter med positivt utfall.


Skrevet

Vi hadde en Rottweiler med anfall, I perioder var det helt ekstremt og han lå på jeløy dyreklinikk i ca 2 uker fordi han var til tider i status epilepticus.... Han kom seg ut av det men døde 3år gammel. Da bare la han seg ned, løftet hodet opp og tittet på oss før han la seg ned igjen og sovnet inn.

Tror påkjenningene fra alle anfallene,medisinene og stresset ble for mye for ham. De fant vell ikke en diagnose men alt pekte mot en autoimmun sykdom. Av medisiner fikk han Fenemal og Stesolid rektal ved lengre anfall...

Anfall er noe skikkelig dritt som er helt ****** å oppleve, Unner ingen å verken ha eller oppleve den dritten der!

Heldigvis lever mange ett fint og langt liv tross anfall. Veit om flere som har fått anfall i ung alder som aldri har opplevd det igjen. Så det er absolutt mange muligheter med positivt utfall.

Så trist å høre :( noen har triste skjebner dessverre. Ikke alltid lett å vite hva som er galt heller. Ja, tar ikke sorgene på forskudd, har jo trua på at det kan gå bra og. Han har jo ikke hatt anfall på snart en uke :) men alt med mine dyr pleier å skje i helga av en eller annen grunn, så jeg venter jo litt nervøst på helgen.
Skrevet

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul!

Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen :P

Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier ;)

Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak!

Hvordan reagerer DU under og etter et anfall?

Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg.

Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte.

Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe.

Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet.

Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet.

Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå.

Ikke stress med å vaske tiss osv.

Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall.

Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder! ;)

Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt! :)

  • Like 2
Skrevet

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul!

Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen :P

Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier ;)

Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak!

Hvordan reagerer DU under og etter et anfall?

Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg.

Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte.

Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe.

Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet.

Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet.

Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå.

Ikke stress med å vaske tiss osv.

Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall.

Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder! ;)

Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt! :)

Ja, hver gang mine dyr blir syke/dør er det i helga :/ mine to katter døde i helga, kaninen min, familiehunden. Men ikke noe anfall enn så lenge i allefall! 8 dager siden siste, i kveld.

Ja, han er stressa, alltid vært stressa, så han har jo mye stress i kroppen som kan trigge anfall. Stresser ekstremt pga tisper/løpetod/andre hannhunder så hver gang vi går tur og han får ferten av noe, fyker stressnivået opp. Godbiter er bare noe dritt :P med mindre vi er inne eller et sted det ikke lukter hund. Har prøvd det meste, men vurderer faktisk sånn "feliway for hunder", for å se om det hjelper. Jeg håper faktisk at fenemal gjør ham slapp - generelt sett, for da har han ikke så mye valg :P

Når han har et anfall, reiser jeg meg og ser hva han gjør. Står som oftest og ser på ham, men det er gjerne litt hysteri i bildet. Men det var verst de første gangene. Jeg kan ikke ta på ham, eller noe sånt, for da forsøker han å bite meg. Så holder avstand ja, sørger bare for at han ikke kan skade seg :)

Tuusen takk for masse tips! :) :)

Skrevet

Må legge til at vi skal på vet.høgskolen neste uke, til en nevrolog som skal ta prøver og "analysere" hunden.. Hun vet nok endel mtp fryktaggressjon og nervøsitet. Han er merkbart mer nervøs etter anfallene, så nervøs at hvis jeg tilfeldigvis dytter borti ham når han ligger og sover mellom bena mine i sofaen, hoper han opp, går gjerne over bordet og river ned ting. Dvs skikkelig karakterbrudd.

Han bjeffer på kjente han egentlig liker godt, helt til han "skjønner hvem de er". I går var vi ute i hagen. Han så speilbildet mitt i et vindu og ble heeelt krakilsk. Magefølelsen sier at det enten er noe som har skjedd under anfall, eller noe verre.

Nå er han sjanglete, sikkert pga medisinen.

  • 3 months later...
Skrevet

vet ikke helt hva vi skal gjøre nå, nytt anfall for to uker sida og MR viser ingenting feil. Blodprøvene viser ingenting feil, men iflg veterinæren min kan leversvikt være tilstede uten å vises på blodprøver? Men at det kan gi anfall. Vet ikke om det er nevnt, men ingen epilepsi i slekt eller hos søsken.

Misfornøyd hund og veterinær som ikke finner noe feil, men jeg SOM EIER, ser jo at det er noe feil! Hunder er ikke misfornøyde, deppa og piper for ingenting. Han er sjekket fra topp til tå. 

Aggressivitet er og tilstede, knurrer og snerrer etter oss hvis han ikke får viljen sin. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...