Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke enda, har ikke hentet ut resepten. Skal hente den i morgen, da vet jeg mer. Begynner på "middels" dose i allefall.

Jeg spør fordi det er forskjell mellom medisinene når det gjelder leverproblematikk. Uansett, som Amice sier så synes jeg ikke at du skal bekymre deg for det nå. Det viktigste er å få hunden stabil på medisinene.

Lykke til. :)

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli. Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med ti

Skrevet

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Skrevet

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Skrevet

Det er vel det at epilepsimedisinen skal virke, uansett hvilken type man velger. De kan få noen få anfall, men ikke 1 anfall i uken. Men dette gjør vi i samarbeid med veterinær da, så hører jo hva hun har å si og hva hun mener underveis :)

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Skrevet

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Jeg har vært borti en hund med epilepsi tidligere, og han var som du beskriver, så ble overrasket over at han reagerer så sterkt på det. Men det er jo forskjell på gradene av anfall og, så vi får se hva som skjer. Veldig slitsomt at han bjeffer på alt.

Den pipingen leste jeg kunne være en hjerneskade etter anfall (at hunden ikke nødvendigvis er klar over pipingen). Men tenkte også at det kan være hodepine eller noe sånt.

Mellom 1. og 2. Anfall gikk det 9 dager. (Og så fikk han to til på rappen etter 2. anfall). Det er nå 4 dager siden siste anfall og jeg kjenner jeg er stressa. Går liksom bare og venter på neste anfall.

Skrevet

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Huff, hvis det blir sånn så må vi vel uansett vurdere avliving. For hvert anfall er jo en risiko og ekstrem påkjenning for hans kropp. Og oss rundt.

Skrevet

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Ok, får se litt nærmere på det etterhvert hvis det blir aktuelt. Men hva når tørrfôret er oppbløtt? (F.eks Orijen, som har er høyt innhold av kjøtt, og grønt, men ikke korn)

Skrevet

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Skrevet

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Tusen takk for varme tanker :) ! Trist at det gikk slik med hunden din :(

Han er allerede kastrert, han ble det i fjor sommer, men har ikke hjulpet stressmessig dessverre. Han hadde cyster på prostataen og tisset blod osv, så det hjalp jo med kastrering på akkurat det området :) men han oppfører seg like hormonelt som tidligere, adferden har nok satt seg.

Han er meget redd veterinæren etter alt dette som skjedde i fjor, så jeg er forsiktig med alt som har med jevnlige dyrlegebesøk å gjøre siden det er en så stor påkjenning for ham. Og meg som må tviholde fast hunden ;)

Jeg er redd for hunden min når han har anfall, jeg hadde nemlig lest på internett at man kunne snakke rolig til dem og trøste dem, men da jeg såvidt skulle ta på ham for å trøste da han fikk det første av de tre anfallene fredag, skulle han ta meg! Sånn skikkelig aggressiv, som når sinte hunder sloss med hverandre. Jeg ble livredd og løp bort til badet, og dette var under anfallet. Er fortsatt litt redd for ham. Jeg har barn, så det er jo også en faktor at jeg må vurdere aggresjonen/anfallene, og evt. omplassering til personer UTEN barn hvis det forverrer seg (og vi føler det ikke er riktig å avlive). Mye å tenke på, vurdere og prioritere.

Jeg ønsker jo at epilepsimedisinen på mirakuløst vis fjerner anfallene uten å skade lever/andre organer og at han blir sitt gode, gamle jeg igjen. Men er jo realistisk og vet at vi bare må se hvordan det går de neste ukene/mnd...

Skrevet

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap...... :icon_cry:

Skrevet

 

Øyesykdommer av typen katarakt ol kan kun diagnostiseres av øyespesialist, ikke vanlig dyrlege.

 

--------

Gjorde et raskt søk og fikk flere treff på boston terrier + syringomyelia (SM). SM er en tilstand som kort fortalt kommer av at hjernen ikke får plass i skallen, og det kan forårsake en rekke symptomer. Andre her kan mye mer om dette enn meg, men det var en tanke som slo meg bare.

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

  • Like 1
Skrevet

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap... :icon_cry:

Ja, han er jo liten, men samtidig er det 7 kg med bare muskler. Han er utrolig sterk og har en veldig sterk kjeve, så det er jo skummelt... Men det er jo fint at det gikk bra med dere, uten farlige hendelser :)
Skrevet

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?
Skrevet

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)
Skrevet

Ingen av foreldrene eller slektninger (som jeg vet) har epilepsi heller, vet ikke om jeg nevnte det. Så det er ikke den arvelige typen, da? Men epilepsi er vel nærmest en fellesbetegnelse på anfall, som det kan ligge mange forskjellige årsaker bak.

Har også vært innom tanken på Cushings syndrom. Han mangler pels bak ørene.

Skrevet

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)

Nei, alle hunder er jo forskjellige. Men de symptomene jeg fant var mer paralysering, ikke blackout og epileptisk anfall, men kanskje det er forsket lite på det. Én ting er sikkert, dersom (!) jeg skal ha hund igjen i fremtiden, enten etter han her dør av alderdom eller sykdom, vil jeg ikke ha noe annet enn en rase som er veldig, veldig frisk. For unner ingen eiere eller hunder å gå gjennom sånt.

Skrevet

Ep er ikke typisk for sm/cm ( @AnetteN sm brukes somregel for begge på hund, selv om det er mer utbredt med cm enn sm hos blant annet cavalier, så er det sm det betegnes som.)

Skrevet

Ep er ikke typisk for sm/cm ( @AnetteN sm brukes somregel for begge på hund, selv om det er mer utbredt med cm enn sm hos blant annet cavalier, så er det sm det betegnes som.)

Jeg forstår det, men ser meg litt "lei" det også :P Om man slår opp og leser brosjyren fra cavalier klubben så omtaler de det som to sykdommer. Blir litt å blande HD og AD hele tiden, er jo to forskjellige ting som faktisk gir to forskjellige sett med symptomer ;)

Det som skremmer meg aller mest er at det avles på hunder med sykdommer som dette..Og at det taes så lett på det av så mange :blink:

Digresjon og OT over (evnt får vi splitte det ut :P )

Guest Yellow
Skrevet

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Skrevet

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Guest Yellow
Skrevet

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Vet ikke ang. leversyke hunder, har ikke leversyk hund selv, så har ikke satt meg grundig inn i leverdiett, vet bare at mange driver med det som ellers har råfôret og at det ellers og blir anbefalt, bare med noen justeringer.

Skrevet

Har avtalt at en veterinær fra NVH skal ringe meg til uka, var der endel i fjor. Tenkte å spørre om det, med hans historie, er noen fare for at medisinen går på leveren løs. Har tatt fenemal i går kveld og i morges, har ikke merket noen forskjell på oppførselen, men det kommer nok.

Skrevet

Er det et typisk tegn på epilepsi at hunden bjeffer på alt (det falt en plastikkpose ned på gulvet fra en stol istad, og lagde såvidt en liten lyd. Hunden ble HYSTERISK..) og at den blir aggressiv lenge etter anfall?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...