Gå til innhold
Hundesonen.no

Epileptiske anfall hos ung hund (3 år)


Recommended Posts

Vet ikke enda, har ikke hentet ut resepten. Skal hente den i morgen, da vet jeg mer. Begynner på "middels" dose i allefall.

Jeg spør fordi det er forskjell mellom medisinene når det gjelder leverproblematikk. Uansett, som Amice sier så synes jeg ikke at du skal bekymre deg for det nå. Det viktigste er å få hunden stabil på medisinene.

Lykke til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli. Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med ti

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel det at epilepsimedisinen skal virke, uansett hvilken type man velger. De kan få noen få anfall, men ikke 1 anfall i uken. Men dette gjør vi i samarbeid med veterinær da, så hører jo hva hun har å si og hva hun mener underveis :)

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Jeg har vært borti en hund med epilepsi tidligere, og han var som du beskriver, så ble overrasket over at han reagerer så sterkt på det. Men det er jo forskjell på gradene av anfall og, så vi får se hva som skjer. Veldig slitsomt at han bjeffer på alt.

Den pipingen leste jeg kunne være en hjerneskade etter anfall (at hunden ikke nødvendigvis er klar over pipingen). Men tenkte også at det kan være hodepine eller noe sånt.

Mellom 1. og 2. Anfall gikk det 9 dager. (Og så fikk han to til på rappen etter 2. anfall). Det er nå 4 dager siden siste anfall og jeg kjenner jeg er stressa. Går liksom bare og venter på neste anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Huff, hvis det blir sånn så må vi vel uansett vurdere avliving. For hvert anfall er jo en risiko og ekstrem påkjenning for hans kropp. Og oss rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Ok, får se litt nærmere på det etterhvert hvis det blir aktuelt. Men hva når tørrfôret er oppbløtt? (F.eks Orijen, som har er høyt innhold av kjøtt, og grønt, men ikke korn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Tusen takk for varme tanker :) ! Trist at det gikk slik med hunden din :(

Han er allerede kastrert, han ble det i fjor sommer, men har ikke hjulpet stressmessig dessverre. Han hadde cyster på prostataen og tisset blod osv, så det hjalp jo med kastrering på akkurat det området :) men han oppfører seg like hormonelt som tidligere, adferden har nok satt seg.

Han er meget redd veterinæren etter alt dette som skjedde i fjor, så jeg er forsiktig med alt som har med jevnlige dyrlegebesøk å gjøre siden det er en så stor påkjenning for ham. Og meg som må tviholde fast hunden ;)

Jeg er redd for hunden min når han har anfall, jeg hadde nemlig lest på internett at man kunne snakke rolig til dem og trøste dem, men da jeg såvidt skulle ta på ham for å trøste da han fikk det første av de tre anfallene fredag, skulle han ta meg! Sånn skikkelig aggressiv, som når sinte hunder sloss med hverandre. Jeg ble livredd og løp bort til badet, og dette var under anfallet. Er fortsatt litt redd for ham. Jeg har barn, så det er jo også en faktor at jeg må vurdere aggresjonen/anfallene, og evt. omplassering til personer UTEN barn hvis det forverrer seg (og vi føler det ikke er riktig å avlive). Mye å tenke på, vurdere og prioritere.

Jeg ønsker jo at epilepsimedisinen på mirakuløst vis fjerner anfallene uten å skade lever/andre organer og at han blir sitt gode, gamle jeg igjen. Men er jo realistisk og vet at vi bare må se hvordan det går de neste ukene/mnd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap...... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Øyesykdommer av typen katarakt ol kan kun diagnostiseres av øyespesialist, ikke vanlig dyrlege.

 

--------

Gjorde et raskt søk og fikk flere treff på boston terrier + syringomyelia (SM). SM er en tilstand som kort fortalt kommer av at hjernen ikke får plass i skallen, og det kan forårsake en rekke symptomer. Andre her kan mye mer om dette enn meg, men det var en tanke som slo meg bare.

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap... :icon_cry:

Ja, han er jo liten, men samtidig er det 7 kg med bare muskler. Han er utrolig sterk og har en veldig sterk kjeve, så det er jo skummelt... Men det er jo fint at det gikk bra med dere, uten farlige hendelser :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av foreldrene eller slektninger (som jeg vet) har epilepsi heller, vet ikke om jeg nevnte det. Så det er ikke den arvelige typen, da? Men epilepsi er vel nærmest en fellesbetegnelse på anfall, som det kan ligge mange forskjellige årsaker bak.

Har også vært innom tanken på Cushings syndrom. Han mangler pels bak ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)

Nei, alle hunder er jo forskjellige. Men de symptomene jeg fant var mer paralysering, ikke blackout og epileptisk anfall, men kanskje det er forsket lite på det. Én ting er sikkert, dersom (!) jeg skal ha hund igjen i fremtiden, enten etter han her dør av alderdom eller sykdom, vil jeg ikke ha noe annet enn en rase som er veldig, veldig frisk. For unner ingen eiere eller hunder å gå gjennom sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ep er ikke typisk for sm/cm ( @AnetteN sm brukes somregel for begge på hund, selv om det er mer utbredt med cm enn sm hos blant annet cavalier, så er det sm det betegnes som.)

Jeg forstår det, men ser meg litt "lei" det også :P Om man slår opp og leser brosjyren fra cavalier klubben så omtaler de det som to sykdommer. Blir litt å blande HD og AD hele tiden, er jo to forskjellige ting som faktisk gir to forskjellige sett med symptomer ;)

Det som skremmer meg aller mest er at det avles på hunder med sykdommer som dette..Og at det taes så lett på det av så mange :blink:

Digresjon og OT over (evnt får vi splitte det ut :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Vet ikke ang. leversyke hunder, har ikke leversyk hund selv, så har ikke satt meg grundig inn i leverdiett, vet bare at mange driver med det som ellers har råfôret og at det ellers og blir anbefalt, bare med noen justeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Mente ift mye proteiner. Bytte/trikse med forskjellige stykker med forskjellig nivå av proteiner og fett.

Edit: her står det litt om leveren og råforing. http://primalpooch.com/raw-feeding-guidelines-dogs-liver-disease/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har avtalt at en veterinær fra NVH skal ringe meg til uka, var der endel i fjor. Tenkte å spørre om det, med hans historie, er noen fare for at medisinen går på leveren løs. Har tatt fenemal i går kveld og i morges, har ikke merket noen forskjell på oppførselen, men det kommer nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...