Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke enda, har ikke hentet ut resepten. Skal hente den i morgen, da vet jeg mer. Begynner på "middels" dose i allefall.

Jeg spør fordi det er forskjell mellom medisinene når det gjelder leverproblematikk. Uansett, som Amice sier så synes jeg ikke at du skal bekymre deg for det nå. Det viktigste er å få hunden stabil på medisinene.

Lykke til. :)

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli. Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med ti

Skrevet

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Skrevet

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Skrevet

Det er vel det at epilepsimedisinen skal virke, uansett hvilken type man velger. De kan få noen få anfall, men ikke 1 anfall i uken. Men dette gjør vi i samarbeid med veterinær da, så hører jo hva hun har å si og hva hun mener underveis :)

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Skrevet

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Jeg har vært borti en hund med epilepsi tidligere, og han var som du beskriver, så ble overrasket over at han reagerer så sterkt på det. Men det er jo forskjell på gradene av anfall og, så vi får se hva som skjer. Veldig slitsomt at han bjeffer på alt.

Den pipingen leste jeg kunne være en hjerneskade etter anfall (at hunden ikke nødvendigvis er klar over pipingen). Men tenkte også at det kan være hodepine eller noe sånt.

Mellom 1. og 2. Anfall gikk det 9 dager. (Og så fikk han to til på rappen etter 2. anfall). Det er nå 4 dager siden siste anfall og jeg kjenner jeg er stressa. Går liksom bare og venter på neste anfall.

Skrevet

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Huff, hvis det blir sånn så må vi vel uansett vurdere avliving. For hvert anfall er jo en risiko og ekstrem påkjenning for hans kropp. Og oss rundt.

Skrevet

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Ok, får se litt nærmere på det etterhvert hvis det blir aktuelt. Men hva når tørrfôret er oppbløtt? (F.eks Orijen, som har er høyt innhold av kjøtt, og grønt, men ikke korn)

Skrevet

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Skrevet

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Tusen takk for varme tanker :) ! Trist at det gikk slik med hunden din :(

Han er allerede kastrert, han ble det i fjor sommer, men har ikke hjulpet stressmessig dessverre. Han hadde cyster på prostataen og tisset blod osv, så det hjalp jo med kastrering på akkurat det området :) men han oppfører seg like hormonelt som tidligere, adferden har nok satt seg.

Han er meget redd veterinæren etter alt dette som skjedde i fjor, så jeg er forsiktig med alt som har med jevnlige dyrlegebesøk å gjøre siden det er en så stor påkjenning for ham. Og meg som må tviholde fast hunden ;)

Jeg er redd for hunden min når han har anfall, jeg hadde nemlig lest på internett at man kunne snakke rolig til dem og trøste dem, men da jeg såvidt skulle ta på ham for å trøste da han fikk det første av de tre anfallene fredag, skulle han ta meg! Sånn skikkelig aggressiv, som når sinte hunder sloss med hverandre. Jeg ble livredd og løp bort til badet, og dette var under anfallet. Er fortsatt litt redd for ham. Jeg har barn, så det er jo også en faktor at jeg må vurdere aggresjonen/anfallene, og evt. omplassering til personer UTEN barn hvis det forverrer seg (og vi føler det ikke er riktig å avlive). Mye å tenke på, vurdere og prioritere.

Jeg ønsker jo at epilepsimedisinen på mirakuløst vis fjerner anfallene uten å skade lever/andre organer og at han blir sitt gode, gamle jeg igjen. Men er jo realistisk og vet at vi bare må se hvordan det går de neste ukene/mnd...

Skrevet

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap...... :icon_cry:

Skrevet

 

Øyesykdommer av typen katarakt ol kan kun diagnostiseres av øyespesialist, ikke vanlig dyrlege.

 

--------

Gjorde et raskt søk og fikk flere treff på boston terrier + syringomyelia (SM). SM er en tilstand som kort fortalt kommer av at hjernen ikke får plass i skallen, og det kan forårsake en rekke symptomer. Andre her kan mye mer om dette enn meg, men det var en tanke som slo meg bare.

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

  • Like 1
Skrevet

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap... :icon_cry:

Ja, han er jo liten, men samtidig er det 7 kg med bare muskler. Han er utrolig sterk og har en veldig sterk kjeve, så det er jo skummelt... Men det er jo fint at det gikk bra med dere, uten farlige hendelser :)
Skrevet

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?
Skrevet

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)
Skrevet

Ingen av foreldrene eller slektninger (som jeg vet) har epilepsi heller, vet ikke om jeg nevnte det. Så det er ikke den arvelige typen, da? Men epilepsi er vel nærmest en fellesbetegnelse på anfall, som det kan ligge mange forskjellige årsaker bak.

Har også vært innom tanken på Cushings syndrom. Han mangler pels bak ørene.

Skrevet

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)

Nei, alle hunder er jo forskjellige. Men de symptomene jeg fant var mer paralysering, ikke blackout og epileptisk anfall, men kanskje det er forsket lite på det. Én ting er sikkert, dersom (!) jeg skal ha hund igjen i fremtiden, enten etter han her dør av alderdom eller sykdom, vil jeg ikke ha noe annet enn en rase som er veldig, veldig frisk. For unner ingen eiere eller hunder å gå gjennom sånt.

Skrevet

Ep er ikke typisk for sm/cm ( @AnetteN sm brukes somregel for begge på hund, selv om det er mer utbredt med cm enn sm hos blant annet cavalier, så er det sm det betegnes som.)

Skrevet

Ep er ikke typisk for sm/cm ( @AnetteN sm brukes somregel for begge på hund, selv om det er mer utbredt med cm enn sm hos blant annet cavalier, så er det sm det betegnes som.)

Jeg forstår det, men ser meg litt "lei" det også :P Om man slår opp og leser brosjyren fra cavalier klubben så omtaler de det som to sykdommer. Blir litt å blande HD og AD hele tiden, er jo to forskjellige ting som faktisk gir to forskjellige sett med symptomer ;)

Det som skremmer meg aller mest er at det avles på hunder med sykdommer som dette..Og at det taes så lett på det av så mange :blink:

Digresjon og OT over (evnt får vi splitte det ut :P )

Guest Yellow
Skrevet

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Skrevet

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Guest Yellow
Skrevet

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Vet ikke ang. leversyke hunder, har ikke leversyk hund selv, så har ikke satt meg grundig inn i leverdiett, vet bare at mange driver med det som ellers har råfôret og at det ellers og blir anbefalt, bare med noen justeringer.

Skrevet

Har avtalt at en veterinær fra NVH skal ringe meg til uka, var der endel i fjor. Tenkte å spørre om det, med hans historie, er noen fare for at medisinen går på leveren løs. Har tatt fenemal i går kveld og i morges, har ikke merket noen forskjell på oppførselen, men det kommer nok.

Skrevet

Er det et typisk tegn på epilepsi at hunden bjeffer på alt (det falt en plastikkpose ned på gulvet fra en stol istad, og lagde såvidt en liten lyd. Hunden ble HYSTERISK..) og at den blir aggressiv lenge etter anfall?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...