Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke enda, har ikke hentet ut resepten. Skal hente den i morgen, da vet jeg mer. Begynner på "middels" dose i allefall.

Jeg spør fordi det er forskjell mellom medisinene når det gjelder leverproblematikk. Uansett, som Amice sier så synes jeg ikke at du skal bekymre deg for det nå. Det viktigste er å få hunden stabil på medisinene.

Lykke til. :)

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli. Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med ti

Skrevet

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Skrevet

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Skrevet

Det er vel det at epilepsimedisinen skal virke, uansett hvilken type man velger. De kan få noen få anfall, men ikke 1 anfall i uken. Men dette gjør vi i samarbeid med veterinær da, så hører jo hva hun har å si og hva hun mener underveis :)

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Skrevet

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Jeg har vært borti en hund med epilepsi tidligere, og han var som du beskriver, så ble overrasket over at han reagerer så sterkt på det. Men det er jo forskjell på gradene av anfall og, så vi får se hva som skjer. Veldig slitsomt at han bjeffer på alt.

Den pipingen leste jeg kunne være en hjerneskade etter anfall (at hunden ikke nødvendigvis er klar over pipingen). Men tenkte også at det kan være hodepine eller noe sånt.

Mellom 1. og 2. Anfall gikk det 9 dager. (Og så fikk han to til på rappen etter 2. anfall). Det er nå 4 dager siden siste anfall og jeg kjenner jeg er stressa. Går liksom bare og venter på neste anfall.

Skrevet

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Huff, hvis det blir sånn så må vi vel uansett vurdere avliving. For hvert anfall er jo en risiko og ekstrem påkjenning for hans kropp. Og oss rundt.

Skrevet

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Ok, får se litt nærmere på det etterhvert hvis det blir aktuelt. Men hva når tørrfôret er oppbløtt? (F.eks Orijen, som har er høyt innhold av kjøtt, og grønt, men ikke korn)

Skrevet

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Skrevet

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Tusen takk for varme tanker :) ! Trist at det gikk slik med hunden din :(

Han er allerede kastrert, han ble det i fjor sommer, men har ikke hjulpet stressmessig dessverre. Han hadde cyster på prostataen og tisset blod osv, så det hjalp jo med kastrering på akkurat det området :) men han oppfører seg like hormonelt som tidligere, adferden har nok satt seg.

Han er meget redd veterinæren etter alt dette som skjedde i fjor, så jeg er forsiktig med alt som har med jevnlige dyrlegebesøk å gjøre siden det er en så stor påkjenning for ham. Og meg som må tviholde fast hunden ;)

Jeg er redd for hunden min når han har anfall, jeg hadde nemlig lest på internett at man kunne snakke rolig til dem og trøste dem, men da jeg såvidt skulle ta på ham for å trøste da han fikk det første av de tre anfallene fredag, skulle han ta meg! Sånn skikkelig aggressiv, som når sinte hunder sloss med hverandre. Jeg ble livredd og løp bort til badet, og dette var under anfallet. Er fortsatt litt redd for ham. Jeg har barn, så det er jo også en faktor at jeg må vurdere aggresjonen/anfallene, og evt. omplassering til personer UTEN barn hvis det forverrer seg (og vi føler det ikke er riktig å avlive). Mye å tenke på, vurdere og prioritere.

Jeg ønsker jo at epilepsimedisinen på mirakuløst vis fjerner anfallene uten å skade lever/andre organer og at han blir sitt gode, gamle jeg igjen. Men er jo realistisk og vet at vi bare må se hvordan det går de neste ukene/mnd...

Skrevet

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap...... :icon_cry:

Skrevet

 

Øyesykdommer av typen katarakt ol kan kun diagnostiseres av øyespesialist, ikke vanlig dyrlege.

 

--------

Gjorde et raskt søk og fikk flere treff på boston terrier + syringomyelia (SM). SM er en tilstand som kort fortalt kommer av at hjernen ikke får plass i skallen, og det kan forårsake en rekke symptomer. Andre her kan mye mer om dette enn meg, men det var en tanke som slo meg bare.

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

  • Like 1
Skrevet

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap... :icon_cry:

Ja, han er jo liten, men samtidig er det 7 kg med bare muskler. Han er utrolig sterk og har en veldig sterk kjeve, så det er jo skummelt... Men det er jo fint at det gikk bra med dere, uten farlige hendelser :)
Skrevet

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?
Skrevet

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)
Skrevet

Ingen av foreldrene eller slektninger (som jeg vet) har epilepsi heller, vet ikke om jeg nevnte det. Så det er ikke den arvelige typen, da? Men epilepsi er vel nærmest en fellesbetegnelse på anfall, som det kan ligge mange forskjellige årsaker bak.

Har også vært innom tanken på Cushings syndrom. Han mangler pels bak ørene.

Skrevet

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)

Nei, alle hunder er jo forskjellige. Men de symptomene jeg fant var mer paralysering, ikke blackout og epileptisk anfall, men kanskje det er forsket lite på det. Én ting er sikkert, dersom (!) jeg skal ha hund igjen i fremtiden, enten etter han her dør av alderdom eller sykdom, vil jeg ikke ha noe annet enn en rase som er veldig, veldig frisk. For unner ingen eiere eller hunder å gå gjennom sånt.

Skrevet

Ep er ikke typisk for sm/cm ( @AnetteN sm brukes somregel for begge på hund, selv om det er mer utbredt med cm enn sm hos blant annet cavalier, så er det sm det betegnes som.)

Skrevet

Ep er ikke typisk for sm/cm ( @AnetteN sm brukes somregel for begge på hund, selv om det er mer utbredt med cm enn sm hos blant annet cavalier, så er det sm det betegnes som.)

Jeg forstår det, men ser meg litt "lei" det også :P Om man slår opp og leser brosjyren fra cavalier klubben så omtaler de det som to sykdommer. Blir litt å blande HD og AD hele tiden, er jo to forskjellige ting som faktisk gir to forskjellige sett med symptomer ;)

Det som skremmer meg aller mest er at det avles på hunder med sykdommer som dette..Og at det taes så lett på det av så mange :blink:

Digresjon og OT over (evnt får vi splitte det ut :P )

Guest Yellow
Skrevet

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Skrevet

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Guest Yellow
Skrevet

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Vet ikke ang. leversyke hunder, har ikke leversyk hund selv, så har ikke satt meg grundig inn i leverdiett, vet bare at mange driver med det som ellers har råfôret og at det ellers og blir anbefalt, bare med noen justeringer.

Skrevet

Har avtalt at en veterinær fra NVH skal ringe meg til uka, var der endel i fjor. Tenkte å spørre om det, med hans historie, er noen fare for at medisinen går på leveren løs. Har tatt fenemal i går kveld og i morges, har ikke merket noen forskjell på oppførselen, men det kommer nok.

Skrevet

Er det et typisk tegn på epilepsi at hunden bjeffer på alt (det falt en plastikkpose ned på gulvet fra en stol istad, og lagde såvidt en liten lyd. Hunden ble HYSTERISK..) og at den blir aggressiv lenge etter anfall?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...