Gå til innhold
Hundesonen.no

Tro, myter og fakta


Gjest
 Share

Recommended Posts

Som forsker selv har jeg ingen problemer med å forstå tallene. Det han mener med 2 - 12 % er hvor stor godt sammenfall det er mellom testresultat og hva man/eier har observert av hundens adferd over tid utenfor test. Altså hvor mye sier testen om hundens personlighet sammenholdt med hva man observerer over tid. Og om MH kan vise assosiasjoner med hvor godt hunden fungerer i gitte settinger utenfor test. Ikke at den KUN viser 10 % av hva som bor i hunden. Hva som egentlig bor i en hund er umulig å teste. Han er ikke motstander av MH - det han var tydelig at han var kritisk på er hvordan mange oppdrettere og hunde-eiere BRUKER den. Den brukes ofte som en "annonse" (siste er mitt ord for å forklare essensen i hva jeg oppfattet at han sa) som fremstiller seg å beskrive hundens "personlighet", mens den egentlig bare beskriver en liten del av hundens personlighet.

Et eskempel kan være momentene for redsel/skuddredsel. Det er fullt mulig å være skuddfast på en MH og samtidig feks ha gulvredsel.

Hvis man da som oppdretter feks avler på en hund som har gjort en "god" MH, er skuddfast, men som har gulvredsel (som de fleste som forsker på mener er genetisk), så har man ikke forstått hvordan MH skal brukes. :)

Akkurat dette er noe av det fine de har tatt tak i i BPH. Der må man feks gå over forskjellige underlag, en metallbro og en ujevn plastbro som vipper. Det gir oftest utslag for hunder som har gulvredsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette var jo deprimerende lesning. Å si at klikkertrening ikke har noen forskningsmessig belegg er jo svært betenkelig å si. Det forskningsmessige belegget begynte på 1930-tallet med Skinner! Da het

Jeg fikk plutselig lyst på 3 hunder og kalle de for Tro, Myte og Fakta! Sånn ellers, veldig interessant tema

Jeg tror ingen seriøse oppdrettere tror en MH beskrivelse sier alt, men pr i dag er dette det mest nyttige verktøyet vi har for å beskrive kull. Selv har jeg brukt MH til min fordel på mange kull. Jeg

@ Personlighet er vanskelig å teste, det som bor i hunden er fult mulig å teste. Hvor bredt man går kommer an på testen.

At man bruker testen ned på individnivå er jo greit nok i noen sammenhenger, men selvsagt veldig begrenset og ikke testens formål, men er det virkelig så mange som sier at hunden er trygg på underlag fordi den har bestått skudd? (for å ta et eksempel), at ikke alle forstår helt hva en mh er eller hva den er ment å teste er jeg med på, men at det er så på jordet som så har jeg aldri hørt om så jeg sliter litt med å se at det er så voldsomt utbredt og idioter finnes jo over alt uten at det egentlig sier noe om helheten eller at man trenger å ha et foredrag om det.. Jeg tror jeg fortsatt sliter litt med å forstå essensen her, og det er nok litt vanskelig å diskutere det når man ikke har vært der selv å hørt alt i kontekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift bredde; jo bredere en test er, jo dårligere er den. (Og grunnen orker jeg ikke forklare.) Det var forøvrig også et punkt han presiserte.

Det jeg ser godt er at fagfolk har mye å jobbe med, ift å formidle på en måte som de fleste forstår. Innen hunde-fag som i de fleste andre fag.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@ Personlighet er vanskelig å teste, det som bor i hunden er fult mulig å teste. Hvor bredt man går kommer an på testen.

At man bruker testen ned på individnivå er jo greit nok i noen sammenhenger, men selvsagt veldig begrenset og ikke testens formål, men er det virkelig så mange som sier at hunden er trygg på underlag fordi den har bestått skudd? (for å ta et eksempel), at ikke alle forstår helt hva en mh er eller hva den er ment å teste er jeg med på, men at det er så på jordet som så har jeg aldri hørt om så jeg sliter litt med å se at det er så voldsomt utbredt og idioter finnes jo over alt uten at det egentlig sier noe om helheten eller at man trenger å ha et foredrag om det.. Jeg tror jeg fortsatt sliter litt med å forstå essensen her, og det er nok litt vanskelig å diskutere det når man ikke har vært der selv å hørt alt i kontekst.

Underlig hvor ulikt vi oppfatter en tekst. Jeg forstår @ slik at en MH er en test som "avslører" noe av mentaliteten hos en hund men at MH-testen forteller bare en liten del i f t det som hundeeieren observerer. Så oppfatter jeg innlegget slik at noen bruker bestått MH som en slags "garanti" for hvor velfungerende hunden er. Bestått skuddtest er vel og bra, men om den samme hunden er redd for underlag (noe som MH ikke beskriver) er bestått MH et "uredelig" argument i f t "markedsføring" av hvor bra en valp er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Underlig hvor ulikt vi oppfatter en tekst. Jeg forstår @ slik at en MH er en test som "avslører" noe av mentaliteten hos en hund men at MH-testen forteller bare en liten del i f t det som hundeeieren observerer. Så oppfatter jeg innlegget slik at noen bruker bestått MH som en slags "garanti" for hvor velfungerende hunden er. Bestått skuddtest er vel og bra, men om den samme hunden er redd for underlag (noe som MH ikke beskriver) er bestått MH et "uredelig" argument i f t "markedsføring" av hvor bra en valp er.

Spot on. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Underlig hvor ulikt vi oppfatter en tekst. Jeg forstår @ slik at en MH er en test som "avslører" noe av mentaliteten hos en hund men at MH-testen forteller bare en liten del i f t det som hundeeieren observerer. Så oppfatter jeg innlegget slik at noen bruker bestått MH som en slags "garanti" for hvor velfungerende hunden er. Bestått skuddtest er vel og bra, men om den samme hunden er redd for underlag (noe som MH ikke beskriver) er bestått MH et "uredelig" argument i f t "markedsføring" av hvor bra en valp er.

Det forstår og leser jeg også, og jeg er heller ikke uenig i det. Det jeg ikke forstår er hvor utbredt problem det er at folk markedsfører hunder som trygge på underlag feks fordi de har bestått skudd på MH, altså hvor vanlig er det at tester missbrukes eller missforståes i så stor grad som det virker som i startinnlegget. Tittelen er tross alt tro, myter og fakta, med stor vekt på "hvorfor lar vi oss lure" i teksten, ikke "hva er en mentaltest og hva dekker den". Så da spør jeg, hvor utbredt er dette problemet? Siden det legges frem som et stort problem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ift bredde; jo bredere en test er, jo dårligere er den. (Og grunnen orker jeg ikke forklare.) Det var forøvrig også et punkt han presiserte.

Det jeg ser godt er at fagfolk har mye å jobbe med, ift å formidle på en måte som de fleste forstår. Innen hunde-fag som i de fleste andre fag.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Helt klart. Mange av dem har også ett stykke å gå iht at folk kan være uenig, selv om de forstår ;)

Underlig hvor ulikt vi oppfatter en tekst. Jeg forstår @ slik at en MH er en test som "avslører" noe av mentaliteten hos en hund men at MH-testen forteller bare en liten del i f t det som hundeeieren observerer. Så oppfatter jeg innlegget slik at noen bruker bestått MH som en slags "garanti" for hvor velfungerende hunden er. Bestått skuddtest er vel og bra, men om den samme hunden er redd for underlag (noe som MH ikke beskriver) er bestått MH et "uredelig" argument i f t "markedsføring" av hvor bra en valp er.

Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at MH ikke er noe fullstendig verktøy som kartlegger ett individ fullstendig. Men jeg klarer ikke å bli enig i at det er så lite verdt som det fremstilles her.

Jeg har selv en hund som er usikker på skudd, men som bare fikk 2 på MHen. Nå er han ikke hysterisk redd skudd, men mye mer usikker enn det som kom fram på MHen. Han reagerte motsatt av mange andre. Han hadde tøffa seg opp gjennom hele løypa, så når vi kom til skuddet var an rimelig høy på seg selv og snudde seg bare rolig mot skuddet med høy haleføring og klar for neste utfordring. Så nei, resultatet av ett enkelt individ sier ikke veldig mye. Men i ettertid har jeg funnet ut at det er flere nære slektninger som reagerer på skudd, så om hele slekta hans hadde gått MH, så hadde det helt sikkert kommet frem en tydlig tendens. Selv om han som individ fikk ett litt missvisende resultat på akkurat det momentet (og krysset er satt rett - beskriverene kan bare krysse av på det de ser der og da). Jeg syns MH er ett veldig godt verktøy når man tar det for det det er, og jeg tror kanskje det er det foredragsholderen også ville ha fram (?), men når jeg har lest startinnlegget og forsøk på å forklare startinnlegget her, så får jeg inntrykk av at foredragsholderen mener MH er fint lite verdt ifht avl og vurdering av avl. Hva mente han? Er MH bortkasta eller ville han bare at folk skulle lære seg hva den faktisk sier noe om før de bruker den?

Og at noen missforstår hva en MH er ment å vise er helt klart, men folk flest som gidder å sette seg inn i det er da ikke så dumme som det fremstilles her?

Akkurat dette er noe av det fine de har tatt tak i i BPH. Der må man feks gå over forskjellige underlag, en metallbro og en ujevn plastbro som vipper. Det gir oftest utslag for hunder som har gulvredsel.

Nja, det ville blitt avslørt ekstrem redsel for underlag som eier ikke klarer å trene bort, men alt du møter i BPH er jo ting som er veldig likt ting man sosialiserer og trener hundene på i hverdagen. Har man en hund som er usikker på å gå på metall, så har man helt sikkert lært den at det er ufarlig lenge før man kommer på en BPH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at MH ikke er noe fullstendig verktøy som kartlegger ett individ fullstendig. Men jeg klarer ikke å bli enig i at det er så lite verdt som det fremstilles her.

Jeg har ikke oppfattet @ innlegg slik at MH er lite verdt, men at en observant hundeeier har bedre forutsetning til å vurdere "hva som bor" i sin hund enn hva MH-testen forteller. Om jeg har forstått @ rett var det det som Gustavsson forsøkte å formidle på seminaret - at MH-testen var et verktøy for beskrivelse av hele kull i avlsarbeidet og at å reklamere for "bestått MH" bare forteller en (liten) del av hundens "mentale styrke/svakhet"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Mange av dem har også ett stykke å gå iht at folk kan være uenig, selv om de forstår ;)

Litt ot, men denne kommentaren forstod ikke jeg..... var den retta til meg eller til forskere generelt? Hvis til meg så har du virkelig misforstått tror jeg. Uenighet er aldri et problem. Argumentasjonen rundt KAN være, siden den gir rom for misforståelser, ev drar problemstillinger ut av kontekst.

Ift MH som et verktøy så tror jeg ingen er uenig i at det er et verktøy. Uenigheten går vel mer på IFT HVA.

Det viser godt utviklingen over tid av en rasepopulasjon og da får en ide om hva som bør jobbes med ift aktuell rase.

Men skepsisen går på å bruke det som -ofte et sentralt - argument i avl på individnivå. Der man lett ser seg blind på MH (og jeg registerer jo at en del oppdrettere faktisk bruker MH som argument i valg av avlsdyr), og andre egenskaper som ikke testes, men som kan ha høyere arvbarhet enn det man tester med MH.

En test har aldri en verdi i seg selv. Kun ift hvordan man bruker resultatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har ikke oppfattet @ innlegg slik at MH er lite verdt, men at en observant hundeeier har bedre forutsetning til å vurdere "hva som bor" i sin hund enn hva MH-testen forteller. Om jeg har forstått @ rett var det det som Gustavsson forsøkte å formidle på seminaret - at MH-testen var et verktøy for beskrivelse av hele kull i avlsarbeidet og at å reklamere for "bestått MH" bare forteller en (liten) del av hundens "mentale styrke/svakhet"?

Så man har tillit til at alle vet hva som bor i sin hund, men man har ikke tillit til at folk vet hva en MH kan si og brukes til?

Litt ot, men denne kommentaren forstod ikke jeg.... var den retta til meg eller til forskere generelt? Hvis til meg så har du virkelig misforstått tror jeg. Uenighet er aldri et problem. Argumentasjonen rundt KAN være, siden den gir rom for misforståelser, ev drar problemstillinger ut av kontekst.

Ift MH som et verktøy så tror jeg ingen er uenig i at det er et verktøy. Uenigheten går vel mer på IFT HVA.

Det viser godt utviklingen over tid av en rasepopulasjon og da får en ide om hva som bør jobbes med ift aktuell rase.

Men skepsisen går på å bruke det som -ofte et sentralt - argument i avl på individnivå. Der man lett ser seg blind på MH (og jeg registerer jo at en del oppdrettere faktisk bruker MH som argument i valg av avlsdyr), og andre egenskaper som ikke testes, men som kan ha høyere arvbarhet enn det man tester med MH.

En test har aldri en verdi i seg selv. Kun ift hvordan man bruker resultatene.

Den kommentaren var ikke til deg spesielt nei, det var en kommentar til det du skrev om at de som forsker må bli flinkere til å forklare så folk forstår, og det er jeg selvfølgelig helt enig. Men det er også ganske mange som har lært seg mye om ett felt som tar det som en selvfølge at folk ikke forstår bare for at de ikke er enig. Man trenger ikke å forske for å ha noe å bidra med i en diskusjon om hund (selv om jeg er veldig positiv til at det gjøres mer forskning på hund).

Jeg er helt enig med deg i at MH er lite verdt avlsmessig om vi bare ser på ett individ sin MH, men jeg er ikke enig i at MH ikke er noe verdt i valg av avlsdyr. Under forutsetningen at man da ser på kull, søsken og foreldres MH også, ikke bare individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Så man har tillit til at alle vet hva som bor i sin hund, men man har ikke tillit til at folk vet hva en MH kan si og brukes til?

Nja, jeg skrev observant hundeeier, det var kanskje ikke dekkende :)

Om "folk" vet hva en MH kan si og brukes til avhenger vel litt hvem disse folka er? Leser man diverse diskusjoner her på sonen synes det for meg som om mange (som kanskje er blant de mest interesserte) hundeeiere har varierende oppfatninger av hva f eks MH og FA er, hva de er ment for og hvilken verdi de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man har tillit til at alle vet hva som bor i sin hund, men man har ikke tillit til at folk vet hva en MH kan si og brukes til?

Det forskerne mener er at når de får eiere til å beskrive sin hund, feks ved skjema der man krysser av for hvordan man tror og mener hunden vil reagere i ulike settinger/situasjoner, så stemmer dette mye bedre, når man så tester ved å utsette hundene for akkurat disse situasjonene (alt fra ex "hvordan reagerer hunden når en blå papaply slås opp", til "hvordan reagerer hunden din om et barn på 2 år kommer løpende rett mot den med armene veivende") så er der større samsvar mellom eiernes svar, og når de sjekker ved å teste disse situasjonene, enn mellom hva man mener MH sier om hundens reaksjonsmønster (og da oftest tolket av spesialister) og resultatene ved å teste disse situasjonene direkte. Eiernes svar gir bedre korrelasjon med hva de finner, enn såkallte "objektive tester" gjør.

Og det sier jo egentlg seg selv, gitt at man kjenner hunden sin og evner å lese den og GJØR det over tid.

Så det å tro at en finner ut MER om hunden med feks MH enn å spørre eier, kan likegodt være å lure seg selv.

Jeg tror de fleste aktive hunde-eiere vet hva som bor i hunden de har, om ikke alt, så det meste.

Ift oppdrettere, så er spørsmålet alltid om hvor ærlige de er ovenfor seg selv og valpekjøpere om hva som bor i avlsdyrene. MH-resultat kan selvfølgelig gi en pekepinn, men det mange valpekjøpere nok ikke er klar over, fordi bla MH holdes opp i mange hundemiljøer som den ultimate test på en hunds iboende egenskaper, er at mye ikke nødvendigvis kommer fram om hundene ift hverdagen "Krav" til et harmonisk hundehold. Jeg kjenner mange hunde-eiere som "leser MH-resultater" på diverse oppdrettersider, når de ser etter valp, som gjentatte ganger har opplevd at hunden de kjøpte likevel ikke mestret hverdagen hjemme hos dem.

Og denne kunnskapen om MHs begrensninger (og andre testers begrensninger) finne det lite av hos hundefolk (som er opptatt av testing) - er min observasjon. Og at jeg ikke er alene om å ha slike observasjoner, fikk jeg bla bekreftet på seminaret jeg var på der dette ble tatt opp, som nevnt i startinnlegg.

Valpetester er også en annen testtype som mange oppdrettere har tro på. Etter å bla ha hørt Tobias for et år siden holde foredrag om dette, ble min skepsis bare enda mer forsterket - i alle fall når det gjelder de testene som brukes per i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det ville blitt avslørt ekstrem redsel for underlag som eier ikke klarer å trene bort, men alt du møter i BPH er jo ting som er veldig likt ting man sosialiserer og trener hundene på i hverdagen. Har man en hund som er usikker på å gå på metall, så har man helt sikkert lært den at det er ufarlig lenge før man kommer på en BPH.

Helt klart, men det er jo et av problemene med tester sånn. Man vil alltid kunne trene på momentene. Og desto mer "virkelighetsnære" testene er, desto mer sannsynlig vil det være at trening vil være en misvisende faktor.

Valpetester er også en annen testtype som mange oppdrettere har tro på. Etter å bla ha hørt Tobias for et år siden holde foredrag om dette, ble min skepsis bare enda mer forsterket - i alle fall når det gjelder de testene som brukes per i dag.

Per Jensen har hatt et veldig fint blogginnlegg om det her. Valpetester viser seg å ha ingen predikativ effekt på hvordan hunder vil være som voksen. Så valpetester er ganske bortkastet tid.

Når det gjelder eierrapporteringsskjemaer så har noen vist seg å være ganske gode. Bla C-barq har vist seg å ha ganske godt samsvar med adferdstester utført på samme hund.

PS en av grunnene til at det forskes så lite på normalhunden (dvs ikke labhunder eller militærhunder) er jo fordi at trening og eiereffekten er så stor at den nesten overskygger alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Helt klart, men det er jo et av problemene med tester sånn. Man vil alltid kunne trene på momentene. Og desto mer "virkelighetsnære" testene er, desto mer sannsynlig vil det være at trening vil være en misvisende faktor.

 

 

 

Per Jensen har hatt et veldig fint blogginnlegg om det her. Valpetester viser seg å ha ingen predikativ effekt på hvordan hunder vil være som voksen. Så valpetester er ganske bortkastet tid. 

Når det gjelder eierrapporteringsskjemaer så har noen vist seg å være ganske gode. Bla C-barq har vist seg å ha ganske godt samsvar med adferdstester utført på samme hund. 

 

PS en av grunnene til at det forskes så lite på normalhunden (dvs ikke labhunder eller militærhunder) er jo fordi at trening og eiereffekten er så stor at den nesten overskygger alt annet.

Det som forundrer meg er at de som utfører både valpetester og " voksentester" ser sammenheng mellom disse testene til tross for at det tydeligvis ikke finnes en forskningsmessig korrelasjon.. Så da er de kanskje ikke så bortkastet for praktisk bruk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som forundrer meg er at de som utfører både valpetester og " voksentester" ser sammenheng mellom disse testene til tross for at det tydeligvis ikke finnes en forskningsmessig korrelasjon.. Så da er de kanskje ikke så bortkastet for praktisk bruk.

Men de greier ikke å finne igjen assosiasjonene når de forsker på dem.....

Det som Tobias var veldig klar på (også :ahappy: ) var hvor imponerende ofte oppdrettere greier å matche rett valp til rett eier. Spesielt erfarne oppdrettere. Og uten valpetester.

Hvilket han forklarte med at oppdretterne følger med valpene over flere uker og ser de trekkene man ikke får frem uansett testing, og som kanskje er de trekkene som er mest konsistense i personligheten. Så han syns at både oppdretterne og hudne-eierne burde ha mer selvtillit ift egne vurderinger. Istedetfor å tenke at man må teste.

Og DET må da være en hyggelig konklusjon fra en forsker, sett fra både oppdretters og hunde-eiers side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men de greier ikke å finne igjen assosiasjonene når de forsker på dem.... 

Det som Tobias var veldig klar på (også  :ahappy: ) var hvor imponerende ofte oppdrettere greier å matche rett valp til rett eier. Spesielt erfarne oppdrettere. Og uten valpetester. 

Hvilket han forklarte med at oppdretterne følger med valpene over flere uker og ser de trekkene man ikke får frem uansett testing, og som kanskje er de trekkene som er mest konsistense i personligheten. Så han syns at både oppdretterne og hudne-eierne burde ha mer selvtillit ift egne vurderinger. Istedetfor å tenke at man må teste. 

Og DET må da være en hyggelig konklusjon fra en forsker, sett fra både oppdretters og hunde-eiers side. 

Men det er ingen som ikke bruker testen sammen med den kunnskapen oppdrettere besitter. Dette er ikke en enten/eller sak. Det er en både og fordel. Nå snakker ikke jeg om å finne rett valp til rett kjøper bare, men å finne den valpen i kullet som blir tjenestehund. Jeg bryr meg ikke så mye om forskningen bekrefter det eller ikke, jeg bare sier at det fungerer i praksis.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ingen som ikke bruker testen sammen med den kunnskapen oppdrettere besitter. Dette er ikke en enten/eller sak. Det er en både og fordel. Nå snakker ikke jeg om å finne rett valp til rett kjøper bare, men å finne den valpen i kullet som blir tjenestehund. Jeg bryr meg ikke så mye om forskningen bekrefter det eller ikke, jeg bare sier at det fungerer i praksis.

Du TROR i hvert fall at det fungerer.

Og det er for meg den store forskjellen mellom tro og vitenskap. Når man tror så er man overbevist selv om "bevisene" ikke er mulig å frembringe.

Og det er helt greit å ha en måte å gjøre ting på som ikke er vitenskapelig fundert. Men være klar over at det da dreier seg om tro.

Og det er mange som ikke vil erkjenne akkurat DET. At de gjør ting av gammel vane, eller sedvane eller tro. Uten at der foreligger forskningsbasert evidens. Spesielt i hundemiljøer tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ingen som ikke bruker testen sammen med den kunnskapen oppdrettere besitter. Dette er ikke en enten/eller sak. Det er en både og fordel. Nå snakker ikke jeg om å finne rett valp til rett kjøper bare, men å finne den valpen i kullet som blir tjenestehund. Jeg bryr meg ikke så mye om forskningen bekrefter det eller ikke, jeg bare sier at det fungerer i praksis.

Det jeg tipper er at oppdrettere tar det de ser på disse testene sammen med alt de ser av valpene i hverdagen og den informasjonen tilsammen vil gi bedre grunnlag for å si noe.

Men C-Barq har de brukt på fosterfamilier til førerhunder og funnet korrelasjoner mellom de opplysningene forvertene gir der og sannsynligheten for å få en hund til å bestå førerhundtreningen.

Men ang tjenestehund så er det så som så med det også. Iallefall de tallene jeg har sett. I forsvaret i Sverige er det 41% av alle hundene de avler som utgår pga atferdsmessige årsaker. Det er skremmende mye... Om jeg husker rett så er det rundt 20% av alle hundene som blir satt i tjeneste til slutt. De har et ekstremt kostbart avlsprogram i forhold til det de får ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du TROR i hvert fall at det fungerer. 

Og det er for meg den store forskjellen mellom tro og vitenskap. Når man tror så er man overbevist selv om "bevisene" ikke er mulig å frembringe. 

Og det er helt greit å ha en måte å gjøre ting på som ikke er vitenskapelig fundert. Men være klar over at det da dreier seg om tro. 

Og det er mange som ike vil erkjenne akkurat DET. At de gjør ting av gammel vane, eller sedvane eller tro. Uten at der foreligger forskningsbasert evidens. Spesielt i hundemiljøer tror jeg. 

Det kan du gjerne kalle det, men så lenge den hunden som har blitt plukket ut i en kombinasjon av valpetest og oppdretterens erfaring blir tjenestehund, så fungerer det.

 

Det jeg tipper er at oppdrettere tar det de ser på disse testene sammen med alt de ser av valpene i hverdagen og den informasjonen tilsammen vil gi bedre grunnlag for å si noe. 

Men C-Barq har de brukt på fosterfamilier til førerhunder og funnet korrelasjoner mellom de opplysningene forvertene gir der og sannsynligheten for å få en hund til å bestå førerhundtreningen.

 

Men ang tjenestehund så er det så som så med det også. Iallefall de tallene jeg har sett. I forsvaret i Sverige er det 41% av alle hundene de avler som utgår pga atferdsmessige årsaker. Det er skremmende mye... Om jeg husker rett så er det rundt 20% av alle hundene som blir satt i tjeneste til slutt. De har et ekstremt kostbart avlsprogram i forhold til det de får ut av det.

Nå er det ikke helt sammenlignbart med Norge og Sverige fordi i Norge er det svært få hunder som er statseide ( under 20%), derfor er det hundeføreren som bærer ansvaret og kostnadene for om hunden blir tjenestehund. I Sverige er samtlige tjenestehunder innen militæret, forsvar, toll, politi statseide, de har derfor eget oppdrett i tillegg til innkjøpte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg har stor tro på at erfarne oppdrettere har så stor kunnskap og erfaring at de treffer ganske presist når de avgjør hvilke valper som er gode til sitt formål. Naturlig nok kan valget av den ene spesiellle valpen i noen tilfeller ikke bli innertier, men i hovedsak tror jeg at erfarne oppdretter treffer bra i vurderingen av valper i et kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har stor tro på at erfarne oppdrettere har så stor kunnskap og erfaring at de treffer ganske presist når de avgjør hvilke valper som er gode til sitt formål. Naturlig nok kan valget av den ene spesiellle valpen i noen tilfeller ikke bli innertier, men i hovedsak tror jeg at erfarne oppdretter treffer bra i vurderingen av valper i et kull.

Selvfølgelig, det er vel ingen som mener noe annet?!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Selvfølgelig, det er vel ingen som mener noe annet?!

Nei, det er det jeg skriver :) Oppdretternes erfaring og "magefølelse" slår vel stort sett til når det gjelder å velge de riktige valpene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du på Clickercampen i sommer? Han hadde foredrag der i fjor ihvertfall.

Nei...

Tobias Gustavsson skal være instruktør på et (dag)kurs i spesialsøk/smeller/yrkeshunder ved Drammen 7. - 9. september. Det blir også gjennomført et kurs 4. - 6. 9 samme sted hvor tema på fredag er spesialsøk, lørdag: å lese hund og søndag: stress, aktivisering og den viktige leken.

Dette vurderer jeg og bli med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke om jeg orker å kommentere det noe utover dette: Det er bare uerfarne og mindre utdannede folk som vektlegger enkeltindividers resultater, det være seg mentalbeskrivelser eller helsetester. Det er statistikk som teller. Det hjelper fint lite å bruke den ene mentalbeskrevne og helstetesta hunden i et kull på 8, selv om den er "frisk og fin", men du kan faktisk vite ganske mye både om mentalitet og helse om alle 8 i kullet på 8 er mentalbeskrevne og helsetesta.

At folk ikke veit bedre betyr ikke at disse redskapene er ubrukelige, det betyr bare at folk må få mer peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste døgnet har jeg lest gjennom avhandlingen til Ane Møller Gabrielsen. Veldig bra lesning.

Sitat derfra om klikkertrening:

Historien om operant betinging og shaping er en historie om laboratorieforsøk med dyr og om bruk av duer i våpenindustrien , og klikkertreningen ble utviklet gjennom trening av ville sjøpattedyr i små vanntanker. Til tross for at den framstilles som ”positiv trening”, har klikkertrening røtter i fangenskap, lidelse og antroposentrisme.
Som treningsteknologi representerer klikkertrening slett ikke noe brudd med disiplin eller menneskelig dominans, det er ingen magisk teknikk som likestiller hunder og mennesker. Klikkertrening er heller ingen garanti for god og etisk trening, på samme måte som tradisjonell trening ikke nødvendigvis handler om mishandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...