Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer på om noen vet når man må begynne å teste?
Og hvor lang tid har man på seg fra prøvene tilsier at det er riktig tidspunkt til "vinduet" er over?

Skrevet

Vi prøvde dette på sist løpetid i november. Da tok vi en test dag 12, og de kunne fortelle meg relativt lite... Så for meg ble det 1000kr ut av vinduet. Ble anbefalt å komme tilbake neste dag for en ny test. Men omstendighetene gjorde det til at vi utsatte parring. Fulgte med på hunden og fikk med meg at hun var klar på dag 14. Tok dette også i vurderingen på parring som ble gjort nå forrige uke. Da ble hun parret dag 14 og 15. :)

Også sies det vel at "riktig" tidspunkt for parring vil være alt i fra dagen de står, til to-tre dager etter, siden eggløsning skjer rundt den tiden og spermiene lever 48timer?

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er jo liten grunn til å ta blodprøve med mindre hannen bor mangfoldige timers kjøring unna, da er det jo greiere å se på tispa når hun er klar. De fleste tisper er jo ganske tydelig på stådager, og kjenner man hunden sin så vet man ca. når og da er det jo bare å reise å pare når tispa viser hun er klar.

I forhold til blodprøve så bør jo denne tas sånn omtrent når man forventer at tispa står, dette for å fastslå om det er lurt å reise om man skal reise langt. Om tispa bruker å stå på 12-13 døgnet (hvilket i snitt er normalen) så tar man blodprøve på dag 11 eller 12.

Skrevet

Jeg tok prog.test på ene tispa mi som sa hun burde stå dag 14-15, slik jeg tidligere har hatt inntrykk av. Da vi ankom hannhunden var ikke tispa interessert overhode, og ble mindre og mindre imponert over han. Startet derfor med første test dag 9 på denne løpetiden, da hun skulle insemineres. Det ble en dyr affære - 5 prøver ble til slutt tatt, hvorpå hun ble inseminert dag 23 og 24! ...Og nå ser hun ut til å ha gått tom... :hmm:

Skrevet

Jeg merker liten eller ingen forskjell på tispene jeg har i hus om de nærmer seg stådager eller ei, utover at fargen på blodet endrer seg - og har hatt kjøring for å komme til hannhund, og ikke annen hannhund å teste med. Så da har jeg heller tatt to-tre prøver for å finne cirka tidspunkt.

De kan jo stå på ulike tidspunkt fra løpetid til løpetid, så derfor hviler jeg ikke på når tispa ble parret sist. Jeg har også opplevd at en tispe steg kjempefort (blodprøve på fredag viste parring på onsdag, jeg insisterte på ny blodprøve på mandag, og den viste at hun skulle vært parret på søndag), mens neste løpetid steg hun saaakte og endte med fire prøver.

Der jeg tar progesteronprøve, taes det mandag, onsdag og fredag, så da velger jeg cirka dag 10-12 alt ettersom når det passer best. Hvis dag 10 er på fredag, tar jeg gjerne prøve da framfor å vente helt til mandag som er dag 13, for eksempel, og risikere å være for sen.

Det kan tenkes at jeg får en 24 timers reise til neste kullforsøk, og da vil jeg beregne god tid, og dra når tispa har begynt å stige, framfor å vente til hun står - selvfølgelig. Jeg er heller et par dager i hannhundens land, enn å komme heseblesende når det er på hell. (Vel, egentlig forsøker jeg å finne ut om det er mulig å få en termos med sæd hit, så jeg slipper kjøreturen, men det er en annen sak.)

  • Like 3
Skrevet

Takk for svar :)
Problemet her er at vi bor i Nord-Trøndelag, og hannhunden bor på østlandet. I tillegg så har ikke jeg anledning til å være borte i flere dager, maks en overnatting.
Så derfor bør/må vi treffe så nøyaktig som overhodet mulig :)

Planen er å reise med fly, treffe hannhund, håpe på paring, og ny paring dagen etter. (og siden vi alle vet hvor enkelt det er med avl, så regner jeg med at det blir piece of cake :P:teehe: )

Dag 7 i dag, bør vi ta blodprøver på fredag? (dag 10?) Og analyserer vet.høyskolen prøver på lørdag?

Skrevet

Dag 7 i dag, bør vi ta blodprøver på fredag? (dag 10?) Og analyserer vet.høyskolen prøver på lørdag?

Nei, NVH analyserer så vidt jeg kun mandag, onsdag og fredag (det er dit jeg reiser når jeg tar progesteronprøver). Mulig laboratoriet kan analysere tirsdag og torsdag, men at avdeling for reproduksjon (der selve blodprøven taes) kun er åpent tre dager i uka. Jeg ville sjekket det, for det påvirker jo om du kan ta blodprøve på mandag og få den analysert på tirsdag, eller om du bør ta blodprøve hos din veterinær på lørdag, og få svar på mandag som er litt gammelt.

  • Like 1
Skrevet

Mulig å ta progesteronprøver og få dem analysert alle hverdager. Dog må de tas innen klokken 11 (gikk fint også 11:30, men 11 er regelen) dersom man skal være sikker på å få svaret samme dag.

Skrevet

Men hva når de må sendes? Da må man jo påregne en ekstra dag?

Jupp, altså er det bortkastet for deg å ta prøve på fredag, når du får svaret på mandag, og mye kan ha endret seg på den tiden.

Skrevet

Jupp, altså er det bortkastet for deg å ta prøve på fredag, når du får svaret på mandag, og mye kan ha endret seg på den tiden.

Og siden det er helligdag på mandag så er jo det meste stengt uansett... Takk skal du ha Inya for at du løper så upraktisk :P

Har vel landet på å følge med på når hun begynner å stå for Ganzie, og ta et par hurtigtester på klinikken for å få en pekepinn på hvordan hun ligger an.

Med min flaks går hun tom uansett :P

Skrevet

Har du mulighet til å la henne være igjen da? Siden du har så smalt vindu du kan dra ned, så er det kanskje safere å la henne være der?

Skrevet

Har tenkt litt på tanken, men det er visst ikke aktuelt å la fars gulljente være igjen hos fremmede :sleep::teehe:

Skjønner det godt jeg - kunne ikke falle meg inn å sette igjen gullungen hos noen fremmede :aww:.

Skrevet

Har de ingen vet. hos deg som kan analysere prog test direkte? Det har de her i hvertfall.

Jeg reiste helt til Stockholm..

Jeg sjanset på dag 13-14... og traff.

Så jeg bare sier, stol heller på tegn fra tispen og tidligere erfaringer. Jeg hadde vært skeptisk til å la tispen min være igjen, men da var dette i Sverige. Du er jo i hvertfall i Norge.

Skrevet

Jeg er i samme situasjon som deg, men har foreløpig ikke testet tispa. Hun har løpt i en uke nå og vi har time hos veterinær på lørdag. Jeg velger lokal testing, siden svaret kommer så seint at det ikke er til stor hjelp.

Dette er tispas 2. kull og hun ble paret på 14. - 16. dag forrige gang. Jeg har beregnet at hun står på samme tid denne gangen, men har mulighet til å forskyve en dag eller to dersom det er nødvendig.

Hannhunden bor i Stockholmsområdet, så det er noen timers reisevei. Men siden jeg skal kjøre egen bil og får bo hos hannhundeieren, kan jeg reise på kort varsel.

Den tispa jeg skal pare nå er unnfanget i Barcelona av alle steder. Hannhunden var finsk eid, men på ferie i Spania og tispa begynte å løpe tidligere enn planlagt. Det ble litt hals over hodet, men det gikk bra det også.

Vi får krysse fingrene for at vi begge får et fruktbart resultat. dette er mitt 9. kull, men jeg kjenner fortsatt på spenningen og usikkerheten i forhold til om alt vil gå bra.

Skrevet

Jeg er i samme situasjon som deg, men har foreløpig ikke testet tispa. Hun har løpt i en uke nå og vi har time hos veterinær på lørdag. Jeg velger lokal testing, siden svaret kommer så seint at det ikke er til stor hjelp.

Dette er tispas 2. kull og hun ble paret på 14. - 16. dag forrige gang. Jeg har beregnet at hun står på samme tid denne gangen, men har mulighet til å forskyve en dag eller to dersom det er nødvendig.

Hannhunden bor i Stockholmsområdet, så det er noen timers reisevei. Men siden jeg skal kjøre egen bil og får bo hos hannhundeieren, kan jeg reise på kort varsel.

Den tispa jeg skal pare nå er unnfanget i Barcelona av alle steder. Hannhunden var finsk eid, men på ferie i Spania og tispa begynte å løpe tidligere enn planlagt. Det ble litt hals over hodet, men det gikk bra det også.

Vi får krysse fingrene for at vi begge får et fruktbart resultat. dette er mitt 9. kull, men jeg kjenner fortsatt på spenningen og usikkerheten i forhold til om alt vil gå bra.

Godt å høre at det ikke bare er meg den biten ikke går over for. Jeg har jo hatt en god del rasekattkull før mitt første valpekull. Nå har jeg hatt 5 valpekull, og fortsatt er det spennende og usikkre følelser i sving hver eneste gang. Men det er jo også litt av moroa. Hadde jo vært litt kjedelig om det ble "rutine" og like kjedelig som å gjøre oppgjøret etter endt arbeidsdag...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hvordan går det med trådstarter?

Her er en liten oppdatering fra meg:

Hadde beregnet avreise til Sverige onsdag 27. mai (dag 14). Var hos veterinær lørdagen før og ble da anbefalt å reise allerede søndag. Tispa ble da kun testet med utstryk.

Hannhund og tispe var interessert i hverandre (leik og legging av hale) og forsøkte litt halvhjertet på paring både søndag, mandag og tirsdag morgen (de var sammen en stund ca 3 ganger pr dag). Så fort hannhunden var i nærheten av skjeden, trakk hun seg og hannhunden var "høflig" og tvang seg ikke på.

Tirsdag oppsøkte vi veterinær. Der ble blodprøve tatt og sjekket på stedet. Blodprøve tilsa at tispa burde pares enten den samme dagen eller dagen etter. Vi forsøkte videre med naturlig paring, men begynte også å undersøke muligheten for inseminering. Vi endte med inseminering i onsdag (14. dag). Jeg ble værende hos hannhundeier fram til fredag i tilfellet testene skulle være misvisende og det fortsatt var for tidlig. Men det ble ingen naturlig paring.

Hvorfor det ikke ble noen naturlig paring er jeg usikker på. Begge hundene har paret naturlig tidligere. Tispa var heller "billig" på sitt første kull, men da brukte jeg min egen hannhund og paringa skjedde hjemme i egen hage. I ettertid har hun vært igjennom en historie med en sprukken analkjertel. Da traff vi en særdeles urutinert og klønete veterinær. Hun kan ha blitt redd for bakparten sin etter det, men dette er jo bare spekulasjoner. Hannhunden har flere kull bak seg i Sverige. Han er ikke den mest påtrengede typen, men hadde tispa stått ordentlig på det avgjørende tidspunktet, regner jeg med at han hadde fikset biffen.

Heldigvis traff vi en meget dyktig, rolig og flink veterinær som foretok insemineringen. Jeg hadde regnet med at min litt pripne dame ville slå seg helt vrang under insemineringen, men da sto hun bare helt rolig og lot veterinæren ordne opp (det så nesten ut som om hun nøt det). Dosen ble lagt rett inn i vagina. Jeg fleiper litt med at hun er som noen andre moderne kvinner: Hun vil ha barn, men vil ikke ha noe med faren å gjøre...

Nå venter jeg spent på om det blir resultater av våre anstrengelser...

Skrevet

Hvordan går det med trådstarter?

Nå venter jeg spent på om det blir resultater av våre anstrengelser...

Det er nesten som å høre vår historie :P

Tok blodprøver fredag, tilsa at hun kom til å stå innen 5-6 dager. Tok nye prøver tirsdag, som sa at hun burde pares innen 1-3 dager.

Reiste til hannhund onsdag morgen, og begge var i fyr og flamme, flørtet vilt og tispa la halen til side for både hannhund og alle andre som kom i nærheten.

Men hver gang penis var i nærheten av skjeden, ble hun sinna, og hannhunden var av den høflige typen som sluttet tvert hun gav beskjed. Masse iherdige forsøk, men samme hver gang.

Hannhund er erfaren og har flere kull bak seg, siste kull ble født for en mnd siden.

Samme på torsdag, og vi reiste til vet som tok blodprøve som tilsa at det var rett tid.

Endte med inseminering her også, dyktig veterinær som fikset saken. Tispa stod som en påle hele tiden, gjorde ikke noe oppstuss av vet som "grafsa" og styra.

(orker ikke diskusjoner om inseminering av førstegangstisper, jeg står for mitt valg)

Så nå er det bare å vente, selv om jeg innrømmer at jeg innerst inne vet at hun går tom.

Får prøve på neste løpetid :)

Skrevet

Det var snodig med to så like historier - i alle ledd!

Jeg er også veldig nøktern til om det blir valper eller ikke. Håper selvfølgelig på uttelling, men lever med det om hun går tom også.

Guest Gråtass
Skrevet

Så nå er det bare å vente, selv om jeg innrømmer at jeg innerst inne vet at hun går tom.

 

Får prøve på neste løpetid :) 

Hvorfor skulle hun gå tom? Er jo ingen grunn til det.

Det høres så lettvint ut at om man kjenner tispa så vil man ikke misse stådagene. Vel jeg hadde ei tispe som ikke hadde hatt en eneste valp om det ikke var for progesteronprøver. Hun sto en dag max, det var bare snakk om timer. Når hunden i tillegg løper en gang i året, så har man ikke "råd" til å misse en mulighet.

Skrevet

Hvorfor skulle hun gå tom? Er jo ingen grunn til det.

Det høres så lettvint ut at om man kjenner tispa så vil man ikke misse stådagene. Vel jeg hadde ei tispe som ikke hadde hatt en eneste valp om det ikke var for progesteronprøver. Hun sto en dag max, det var bare snakk om timer. Når hunden i tillegg løper en gang i året, så har man ikke "råd" til å misse en mulighet.

Ikke annen grunn enn at det er typisk min uflaks :lol:

Hverken hunder eller kaniner i min nærhet har hatt så stor lykke på reproduksjonsfronten, og meg selv snakker vi ikke om en gang, så jeg holder ikke pusten mens jeg venter :aww:

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...