Gå til innhold
Hundesonen.no

Progesteronprøver og paring


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Vi prøvde dette på sist løpetid i november. Da tok vi en test dag 12, og de kunne fortelle meg relativt lite... Så for meg ble det 1000kr ut av vinduet. Ble anbefalt å komme tilbake neste dag for en ny test. Men omstendighetene gjorde det til at vi utsatte parring. Fulgte med på hunden og fikk med meg at hun var klar på dag 14. Tok dette også i vurderingen på parring som ble gjort nå forrige uke. Da ble hun parret dag 14 og 15. :)

Også sies det vel at "riktig" tidspunkt for parring vil være alt i fra dagen de står, til to-tre dager etter, siden eggløsning skjer rundt den tiden og spermiene lever 48timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er jo liten grunn til å ta blodprøve med mindre hannen bor mangfoldige timers kjøring unna, da er det jo greiere å se på tispa når hun er klar. De fleste tisper er jo ganske tydelig på stådager, og kjenner man hunden sin så vet man ca. når og da er det jo bare å reise å pare når tispa viser hun er klar.

I forhold til blodprøve så bør jo denne tas sånn omtrent når man forventer at tispa står, dette for å fastslå om det er lurt å reise om man skal reise langt. Om tispa bruker å stå på 12-13 døgnet (hvilket i snitt er normalen) så tar man blodprøve på dag 11 eller 12.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok prog.test på ene tispa mi som sa hun burde stå dag 14-15, slik jeg tidligere har hatt inntrykk av. Da vi ankom hannhunden var ikke tispa interessert overhode, og ble mindre og mindre imponert over han. Startet derfor med første test dag 9 på denne løpetiden, da hun skulle insemineres. Det ble en dyr affære - 5 prøver ble til slutt tatt, hvorpå hun ble inseminert dag 23 og 24! ...Og nå ser hun ut til å ha gått tom... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker liten eller ingen forskjell på tispene jeg har i hus om de nærmer seg stådager eller ei, utover at fargen på blodet endrer seg - og har hatt kjøring for å komme til hannhund, og ikke annen hannhund å teste med. Så da har jeg heller tatt to-tre prøver for å finne cirka tidspunkt.

De kan jo stå på ulike tidspunkt fra løpetid til løpetid, så derfor hviler jeg ikke på når tispa ble parret sist. Jeg har også opplevd at en tispe steg kjempefort (blodprøve på fredag viste parring på onsdag, jeg insisterte på ny blodprøve på mandag, og den viste at hun skulle vært parret på søndag), mens neste løpetid steg hun saaakte og endte med fire prøver.

Der jeg tar progesteronprøve, taes det mandag, onsdag og fredag, så da velger jeg cirka dag 10-12 alt ettersom når det passer best. Hvis dag 10 er på fredag, tar jeg gjerne prøve da framfor å vente helt til mandag som er dag 13, for eksempel, og risikere å være for sen.

Det kan tenkes at jeg får en 24 timers reise til neste kullforsøk, og da vil jeg beregne god tid, og dra når tispa har begynt å stige, framfor å vente til hun står - selvfølgelig. Jeg er heller et par dager i hannhundens land, enn å komme heseblesende når det er på hell. (Vel, egentlig forsøker jeg å finne ut om det er mulig å få en termos med sæd hit, så jeg slipper kjøreturen, men det er en annen sak.)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)
Problemet her er at vi bor i Nord-Trøndelag, og hannhunden bor på østlandet. I tillegg så har ikke jeg anledning til å være borte i flere dager, maks en overnatting.
Så derfor bør/må vi treffe så nøyaktig som overhodet mulig :)

Planen er å reise med fly, treffe hannhund, håpe på paring, og ny paring dagen etter. (og siden vi alle vet hvor enkelt det er med avl, så regner jeg med at det blir piece of cake :P:teehe: )

Dag 7 i dag, bør vi ta blodprøver på fredag? (dag 10?) Og analyserer vet.høyskolen prøver på lørdag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 7 i dag, bør vi ta blodprøver på fredag? (dag 10?) Og analyserer vet.høyskolen prøver på lørdag?

Nei, NVH analyserer så vidt jeg kun mandag, onsdag og fredag (det er dit jeg reiser når jeg tar progesteronprøver). Mulig laboratoriet kan analysere tirsdag og torsdag, men at avdeling for reproduksjon (der selve blodprøven taes) kun er åpent tre dager i uka. Jeg ville sjekket det, for det påvirker jo om du kan ta blodprøve på mandag og få den analysert på tirsdag, eller om du bør ta blodprøve hos din veterinær på lørdag, og få svar på mandag som er litt gammelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig å ta progesteronprøver og få dem analysert alle hverdager. Dog må de tas innen klokken 11 (gikk fint også 11:30, men 11 er regelen) dersom man skal være sikker på å få svaret samme dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva når de må sendes? Da må man jo påregne en ekstra dag?

Jupp, altså er det bortkastet for deg å ta prøve på fredag, når du får svaret på mandag, og mye kan ha endret seg på den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, altså er det bortkastet for deg å ta prøve på fredag, når du får svaret på mandag, og mye kan ha endret seg på den tiden.

Og siden det er helligdag på mandag så er jo det meste stengt uansett... Takk skal du ha Inya for at du løper så upraktisk :P

Har vel landet på å følge med på når hun begynner å stå for Ganzie, og ta et par hurtigtester på klinikken for å få en pekepinn på hvordan hun ligger an.

Med min flaks går hun tom uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de ingen vet. hos deg som kan analysere prog test direkte? Det har de her i hvertfall.

Jeg reiste helt til Stockholm..

Jeg sjanset på dag 13-14... og traff.

Så jeg bare sier, stol heller på tegn fra tispen og tidligere erfaringer. Jeg hadde vært skeptisk til å la tispen min være igjen, men da var dette i Sverige. Du er jo i hvertfall i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i samme situasjon som deg, men har foreløpig ikke testet tispa. Hun har løpt i en uke nå og vi har time hos veterinær på lørdag. Jeg velger lokal testing, siden svaret kommer så seint at det ikke er til stor hjelp.

Dette er tispas 2. kull og hun ble paret på 14. - 16. dag forrige gang. Jeg har beregnet at hun står på samme tid denne gangen, men har mulighet til å forskyve en dag eller to dersom det er nødvendig.

Hannhunden bor i Stockholmsområdet, så det er noen timers reisevei. Men siden jeg skal kjøre egen bil og får bo hos hannhundeieren, kan jeg reise på kort varsel.

Den tispa jeg skal pare nå er unnfanget i Barcelona av alle steder. Hannhunden var finsk eid, men på ferie i Spania og tispa begynte å løpe tidligere enn planlagt. Det ble litt hals over hodet, men det gikk bra det også.

Vi får krysse fingrene for at vi begge får et fruktbart resultat. dette er mitt 9. kull, men jeg kjenner fortsatt på spenningen og usikkerheten i forhold til om alt vil gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i samme situasjon som deg, men har foreløpig ikke testet tispa. Hun har løpt i en uke nå og vi har time hos veterinær på lørdag. Jeg velger lokal testing, siden svaret kommer så seint at det ikke er til stor hjelp.

Dette er tispas 2. kull og hun ble paret på 14. - 16. dag forrige gang. Jeg har beregnet at hun står på samme tid denne gangen, men har mulighet til å forskyve en dag eller to dersom det er nødvendig.

Hannhunden bor i Stockholmsområdet, så det er noen timers reisevei. Men siden jeg skal kjøre egen bil og får bo hos hannhundeieren, kan jeg reise på kort varsel.

Den tispa jeg skal pare nå er unnfanget i Barcelona av alle steder. Hannhunden var finsk eid, men på ferie i Spania og tispa begynte å løpe tidligere enn planlagt. Det ble litt hals over hodet, men det gikk bra det også.

Vi får krysse fingrene for at vi begge får et fruktbart resultat. dette er mitt 9. kull, men jeg kjenner fortsatt på spenningen og usikkerheten i forhold til om alt vil gå bra.

Godt å høre at det ikke bare er meg den biten ikke går over for. Jeg har jo hatt en god del rasekattkull før mitt første valpekull. Nå har jeg hatt 5 valpekull, og fortsatt er det spennende og usikkre følelser i sving hver eneste gang. Men det er jo også litt av moroa. Hadde jo vært litt kjedelig om det ble "rutine" og like kjedelig som å gjøre oppgjøret etter endt arbeidsdag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hvordan går det med trådstarter?

Her er en liten oppdatering fra meg:

Hadde beregnet avreise til Sverige onsdag 27. mai (dag 14). Var hos veterinær lørdagen før og ble da anbefalt å reise allerede søndag. Tispa ble da kun testet med utstryk.

Hannhund og tispe var interessert i hverandre (leik og legging av hale) og forsøkte litt halvhjertet på paring både søndag, mandag og tirsdag morgen (de var sammen en stund ca 3 ganger pr dag). Så fort hannhunden var i nærheten av skjeden, trakk hun seg og hannhunden var "høflig" og tvang seg ikke på.

Tirsdag oppsøkte vi veterinær. Der ble blodprøve tatt og sjekket på stedet. Blodprøve tilsa at tispa burde pares enten den samme dagen eller dagen etter. Vi forsøkte videre med naturlig paring, men begynte også å undersøke muligheten for inseminering. Vi endte med inseminering i onsdag (14. dag). Jeg ble værende hos hannhundeier fram til fredag i tilfellet testene skulle være misvisende og det fortsatt var for tidlig. Men det ble ingen naturlig paring.

Hvorfor det ikke ble noen naturlig paring er jeg usikker på. Begge hundene har paret naturlig tidligere. Tispa var heller "billig" på sitt første kull, men da brukte jeg min egen hannhund og paringa skjedde hjemme i egen hage. I ettertid har hun vært igjennom en historie med en sprukken analkjertel. Da traff vi en særdeles urutinert og klønete veterinær. Hun kan ha blitt redd for bakparten sin etter det, men dette er jo bare spekulasjoner. Hannhunden har flere kull bak seg i Sverige. Han er ikke den mest påtrengede typen, men hadde tispa stått ordentlig på det avgjørende tidspunktet, regner jeg med at han hadde fikset biffen.

Heldigvis traff vi en meget dyktig, rolig og flink veterinær som foretok insemineringen. Jeg hadde regnet med at min litt pripne dame ville slå seg helt vrang under insemineringen, men da sto hun bare helt rolig og lot veterinæren ordne opp (det så nesten ut som om hun nøt det). Dosen ble lagt rett inn i vagina. Jeg fleiper litt med at hun er som noen andre moderne kvinner: Hun vil ha barn, men vil ikke ha noe med faren å gjøre...

Nå venter jeg spent på om det blir resultater av våre anstrengelser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med trådstarter?

Nå venter jeg spent på om det blir resultater av våre anstrengelser...

Det er nesten som å høre vår historie :P

Tok blodprøver fredag, tilsa at hun kom til å stå innen 5-6 dager. Tok nye prøver tirsdag, som sa at hun burde pares innen 1-3 dager.

Reiste til hannhund onsdag morgen, og begge var i fyr og flamme, flørtet vilt og tispa la halen til side for både hannhund og alle andre som kom i nærheten.

Men hver gang penis var i nærheten av skjeden, ble hun sinna, og hannhunden var av den høflige typen som sluttet tvert hun gav beskjed. Masse iherdige forsøk, men samme hver gang.

Hannhund er erfaren og har flere kull bak seg, siste kull ble født for en mnd siden.

Samme på torsdag, og vi reiste til vet som tok blodprøve som tilsa at det var rett tid.

Endte med inseminering her også, dyktig veterinær som fikset saken. Tispa stod som en påle hele tiden, gjorde ikke noe oppstuss av vet som "grafsa" og styra.

(orker ikke diskusjoner om inseminering av førstegangstisper, jeg står for mitt valg)

Så nå er det bare å vente, selv om jeg innrømmer at jeg innerst inne vet at hun går tom.

Får prøve på neste løpetid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så nå er det bare å vente, selv om jeg innrømmer at jeg innerst inne vet at hun går tom.

 

Får prøve på neste løpetid :) 

Hvorfor skulle hun gå tom? Er jo ingen grunn til det.

Det høres så lettvint ut at om man kjenner tispa så vil man ikke misse stådagene. Vel jeg hadde ei tispe som ikke hadde hatt en eneste valp om det ikke var for progesteronprøver. Hun sto en dag max, det var bare snakk om timer. Når hunden i tillegg løper en gang i året, så har man ikke "råd" til å misse en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle hun gå tom? Er jo ingen grunn til det.

Det høres så lettvint ut at om man kjenner tispa så vil man ikke misse stådagene. Vel jeg hadde ei tispe som ikke hadde hatt en eneste valp om det ikke var for progesteronprøver. Hun sto en dag max, det var bare snakk om timer. Når hunden i tillegg løper en gang i året, så har man ikke "råd" til å misse en mulighet.

Ikke annen grunn enn at det er typisk min uflaks :lol:

Hverken hunder eller kaniner i min nærhet har hatt så stor lykke på reproduksjonsfronten, og meg selv snakker vi ikke om en gang, så jeg holder ikke pusten mens jeg venter :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...