Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til med hunder i Alanya


Emilie Pettersen
 Share

Recommended Posts

For en uke siden flyttet jeg og en venninna til Alanya, Tyrkia. Vi gikk rundt en dag her og møtte på flere løshunder. Noen tørr ikke å komme bort, mens andre var mindre sjenerte. Vi har kjøpt inn alt av hundemat og snacks til hundene, men vi kan ikke ta fra egen lomme hele tiden ettersom vi skal bo i Alanya de neste tre månedene.

Vi har opprettet en konto hvor andre kan legge inn donasjoner. Det trenger ikke å være et stort beløp, for alt smått kan skrapes sammen til ett eller annet. Alt av hjelp er hjertelig tatt imot. Vi håper å få nok til mat, og evt spare slik at vi kan gi hundegårder penger til medisin, disse hundegårdene blir sjekket opp av oss for de må holde en viss standard.

Jeg har skrevet en beskjed til en dame som heter Tulay, hun er kjent for å redde hunder her i Alanya, men hun kan så klart ikke redde alle. Jeg og min venninne vil gjerne gå rundt og mate disse dyrene, mer eller mindre hver dag. Etter tre måneder håper vi at vi har funnet de en boplass og i det minste at de har blitt litt mer friske.

Vi kommer til å legge ut bilder, oppdateringer fra Tulay/og de andre hundegårdene, og slikt ut på en blogg. Jeg kan legge til link til den senere i kveld ettersom jeg har planer i dag.

Vi skjønner at dette er noe som ikke virker helt sikkert, men vi gjør ikke dette for vår egen vinning. Vi gjør dette for å hjelpe hundene. Etter å ha sett med hvor lite respekt hundene her blir behandlet, så får jeg ondt i mamma hjertet mitt. Jeg er så glad hunden jeg bor med er i litt mer trygge Norge, min lille baby.

Uansett, jeg har postet et innlegg på facebook angående vårt møte med hundene og slikt. Det står på engelsk, men om noen sliter med å oversette så er det bare å spørre. Dere kan finne facebook innlegget her: https://www.facebook.com/emilieanniee/posts/364187757118846?notif_t=tagged_with_story

Vi håper virkelig dere kan hjelpe oss - som sagt, vi trenger ikke noe store beløp. Vi kjøper alt som trengs inn av hundemat, skåler og vann. Vi dokumenterer alt, og håper dere kan ha litt tillit til oss to ungdommer som prøver å gjøre vårt beste. :yes: Her har dere noen bilder fra igår:

post-15650-0-60623100-1431441768.jpg

post-15650-0-81837000-1431441773.jpg

post-15650-0-06851700-1431441778.jpg

post-15650-0-64442000-1431441801_thumb.j

post-15650-0-09543600-1431441805_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Derfor tar vi kontakt med Tulay, slik at hun kan fortsette det vi begynner på nå :-) Aldri dumt å fore en hund. Vi har skjønt at det ikke er lett, men det er bedre å prøve enn å gjøre ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

Dette er noe vi startet på egenhånd. Ikke i form av noen organisasjon. Om du google Tulay så finner du ut at hun har reddet opptil flere hunder, og forhåpentligvis så vet hun om noen organisasjoner vi kan forbinde oss til, men mtp at det er så tidlig så har vi ikke fått svar fra noen enda.

De løs hundene vi allerede har møtt på, har holdt seg innenfor en del av Alanya. Fordi de allerede er knyttet til dit, men man merker at maten de får er ikke hundemat mtp at de driter ikke ordentlig.

Jeg har besøkt flere hundegårder i Norge, så jeg vet hvordan det skal ligge. Rensligheten av oppholdsplassen, dyrene og hva slags mat/rent vann de får/burde ha. Generelle tiltak som må til for at en hund skal kunne leve i Tyrkia. Redigert: for å ikke snakke om størrelsen av evt bur de er i, lyset, hvor mye frihet de har, sosialisering med andre hunder, måten de blir behandlet på av eierne/andre besøkende, og hvor renslig det er osv.

Vi tar kontakt med Tulay for å kunne ha noen å få hjelp fra med tanke på at vi vet ikke alt om Tyrkia eller de aller beste måtene å hjelpe dyrene på. Hun har god erfaring, og vi håper på å få samarbeide med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Takk for linkene! Vi har stor tillit i at Tulay kan hjelpe oss med ettertiden :ahappy:

I mens vil vi gjerne bare hjelpe til slik som vi har mulighet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...