Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For en uke siden flyttet jeg og en venninna til Alanya, Tyrkia. Vi gikk rundt en dag her og møtte på flere løshunder. Noen tørr ikke å komme bort, mens andre var mindre sjenerte. Vi har kjøpt inn alt av hundemat og snacks til hundene, men vi kan ikke ta fra egen lomme hele tiden ettersom vi skal bo i Alanya de neste tre månedene.

Vi har opprettet en konto hvor andre kan legge inn donasjoner. Det trenger ikke å være et stort beløp, for alt smått kan skrapes sammen til ett eller annet. Alt av hjelp er hjertelig tatt imot. Vi håper å få nok til mat, og evt spare slik at vi kan gi hundegårder penger til medisin, disse hundegårdene blir sjekket opp av oss for de må holde en viss standard.

Jeg har skrevet en beskjed til en dame som heter Tulay, hun er kjent for å redde hunder her i Alanya, men hun kan så klart ikke redde alle. Jeg og min venninne vil gjerne gå rundt og mate disse dyrene, mer eller mindre hver dag. Etter tre måneder håper vi at vi har funnet de en boplass og i det minste at de har blitt litt mer friske.

Vi kommer til å legge ut bilder, oppdateringer fra Tulay/og de andre hundegårdene, og slikt ut på en blogg. Jeg kan legge til link til den senere i kveld ettersom jeg har planer i dag.

Vi skjønner at dette er noe som ikke virker helt sikkert, men vi gjør ikke dette for vår egen vinning. Vi gjør dette for å hjelpe hundene. Etter å ha sett med hvor lite respekt hundene her blir behandlet, så får jeg ondt i mamma hjertet mitt. Jeg er så glad hunden jeg bor med er i litt mer trygge Norge, min lille baby.

Uansett, jeg har postet et innlegg på facebook angående vårt møte med hundene og slikt. Det står på engelsk, men om noen sliter med å oversette så er det bare å spørre. Dere kan finne facebook innlegget her: https://www.facebook.com/emilieanniee/posts/364187757118846?notif_t=tagged_with_story

Vi håper virkelig dere kan hjelpe oss - som sagt, vi trenger ikke noe store beløp. Vi kjøper alt som trengs inn av hundemat, skåler og vann. Vi dokumenterer alt, og håper dere kan ha litt tillit til oss to ungdommer som prøver å gjøre vårt beste. :yes: Her har dere noen bilder fra igår:

post-15650-0-60623100-1431441768.jpg

post-15650-0-81837000-1431441773.jpg

post-15650-0-06851700-1431441778.jpg

post-15650-0-64442000-1431441801_thumb.j

post-15650-0-09543600-1431441805_thumb.j

Skrevet

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Derfor tar vi kontakt med Tulay, slik at hun kan fortsette det vi begynner på nå :-) Aldri dumt å fore en hund. Vi har skjønt at det ikke er lett, men det er bedre å prøve enn å gjøre ingenting.

Skrevet

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

  • Like 2
Skrevet

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

Dette er noe vi startet på egenhånd. Ikke i form av noen organisasjon. Om du google Tulay så finner du ut at hun har reddet opptil flere hunder, og forhåpentligvis så vet hun om noen organisasjoner vi kan forbinde oss til, men mtp at det er så tidlig så har vi ikke fått svar fra noen enda.

De løs hundene vi allerede har møtt på, har holdt seg innenfor en del av Alanya. Fordi de allerede er knyttet til dit, men man merker at maten de får er ikke hundemat mtp at de driter ikke ordentlig.

Jeg har besøkt flere hundegårder i Norge, så jeg vet hvordan det skal ligge. Rensligheten av oppholdsplassen, dyrene og hva slags mat/rent vann de får/burde ha. Generelle tiltak som må til for at en hund skal kunne leve i Tyrkia. Redigert: for å ikke snakke om størrelsen av evt bur de er i, lyset, hvor mye frihet de har, sosialisering med andre hunder, måten de blir behandlet på av eierne/andre besøkende, og hvor renslig det er osv.

Vi tar kontakt med Tulay for å kunne ha noen å få hjelp fra med tanke på at vi vet ikke alt om Tyrkia eller de aller beste måtene å hjelpe dyrene på. Hun har god erfaring, og vi håper på å få samarbeide med henne.

Skrevet

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Skrevet

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Takk for linkene! Vi har stor tillit i at Tulay kan hjelpe oss med ettertiden :ahappy:

I mens vil vi gjerne bare hjelpe til slik som vi har mulighet til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...