Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til med hunder i Alanya


Emilie Pettersen
 Share

Recommended Posts

For en uke siden flyttet jeg og en venninna til Alanya, Tyrkia. Vi gikk rundt en dag her og møtte på flere løshunder. Noen tørr ikke å komme bort, mens andre var mindre sjenerte. Vi har kjøpt inn alt av hundemat og snacks til hundene, men vi kan ikke ta fra egen lomme hele tiden ettersom vi skal bo i Alanya de neste tre månedene.

Vi har opprettet en konto hvor andre kan legge inn donasjoner. Det trenger ikke å være et stort beløp, for alt smått kan skrapes sammen til ett eller annet. Alt av hjelp er hjertelig tatt imot. Vi håper å få nok til mat, og evt spare slik at vi kan gi hundegårder penger til medisin, disse hundegårdene blir sjekket opp av oss for de må holde en viss standard.

Jeg har skrevet en beskjed til en dame som heter Tulay, hun er kjent for å redde hunder her i Alanya, men hun kan så klart ikke redde alle. Jeg og min venninne vil gjerne gå rundt og mate disse dyrene, mer eller mindre hver dag. Etter tre måneder håper vi at vi har funnet de en boplass og i det minste at de har blitt litt mer friske.

Vi kommer til å legge ut bilder, oppdateringer fra Tulay/og de andre hundegårdene, og slikt ut på en blogg. Jeg kan legge til link til den senere i kveld ettersom jeg har planer i dag.

Vi skjønner at dette er noe som ikke virker helt sikkert, men vi gjør ikke dette for vår egen vinning. Vi gjør dette for å hjelpe hundene. Etter å ha sett med hvor lite respekt hundene her blir behandlet, så får jeg ondt i mamma hjertet mitt. Jeg er så glad hunden jeg bor med er i litt mer trygge Norge, min lille baby.

Uansett, jeg har postet et innlegg på facebook angående vårt møte med hundene og slikt. Det står på engelsk, men om noen sliter med å oversette så er det bare å spørre. Dere kan finne facebook innlegget her: https://www.facebook.com/emilieanniee/posts/364187757118846?notif_t=tagged_with_story

Vi håper virkelig dere kan hjelpe oss - som sagt, vi trenger ikke noe store beløp. Vi kjøper alt som trengs inn av hundemat, skåler og vann. Vi dokumenterer alt, og håper dere kan ha litt tillit til oss to ungdommer som prøver å gjøre vårt beste. :yes: Her har dere noen bilder fra igår:

post-15650-0-60623100-1431441768.jpg

post-15650-0-81837000-1431441773.jpg

post-15650-0-06851700-1431441778.jpg

post-15650-0-64442000-1431441801_thumb.j

post-15650-0-09543600-1431441805_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Derfor tar vi kontakt med Tulay, slik at hun kan fortsette det vi begynner på nå :-) Aldri dumt å fore en hund. Vi har skjønt at det ikke er lett, men det er bedre å prøve enn å gjøre ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

Dette er noe vi startet på egenhånd. Ikke i form av noen organisasjon. Om du google Tulay så finner du ut at hun har reddet opptil flere hunder, og forhåpentligvis så vet hun om noen organisasjoner vi kan forbinde oss til, men mtp at det er så tidlig så har vi ikke fått svar fra noen enda.

De løs hundene vi allerede har møtt på, har holdt seg innenfor en del av Alanya. Fordi de allerede er knyttet til dit, men man merker at maten de får er ikke hundemat mtp at de driter ikke ordentlig.

Jeg har besøkt flere hundegårder i Norge, så jeg vet hvordan det skal ligge. Rensligheten av oppholdsplassen, dyrene og hva slags mat/rent vann de får/burde ha. Generelle tiltak som må til for at en hund skal kunne leve i Tyrkia. Redigert: for å ikke snakke om størrelsen av evt bur de er i, lyset, hvor mye frihet de har, sosialisering med andre hunder, måten de blir behandlet på av eierne/andre besøkende, og hvor renslig det er osv.

Vi tar kontakt med Tulay for å kunne ha noen å få hjelp fra med tanke på at vi vet ikke alt om Tyrkia eller de aller beste måtene å hjelpe dyrene på. Hun har god erfaring, og vi håper på å få samarbeide med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Takk for linkene! Vi har stor tillit i at Tulay kan hjelpe oss med ettertiden :ahappy:

I mens vil vi gjerne bare hjelpe til slik som vi har mulighet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...