Gå til innhold
Hundesonen.no

Gyldige vilkår i kontrakt?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg har hele tiden blitt fortalt, og selv trodd, at vilkår i kjøpskontrakter som går på krav om HD/AD-røntging, MH-beskrivelse, FA osv. ikke egentlig er verdt papiret det er skrevet på, fordi solgt vare er solgt vare og oppdretter kan derfor ikke pålegge valpekjøper å gjøre dette. Jeg har selv krav om røntging i kontrakten jeg skrev under på når jeg kjøpte schäfer'n, og dette har jeg fulgt, men det hadde jeg gjort uavhengig av kontrakten eller ikke.

Jeg trodde hundekjøp gikk under forbrukerkjøpsloven, og da skal det ikke være vilkår i kontrakten som er til ulempe for kjøper, eller noe i den duren. Men så sier noen at hundekjøp går under kjøpsloven, som ikke er like striks på dette. At man har avtalefrihet og dermed er slike krav eller vilkår i kontrakten gyldig når begge parter har skrevet under på den.

I forhold til fôrvert og fôrvertavtaler, så blir det jo annerledes, i og med at oppdretter står som hovedeier inntil vedkommende selv skriver hunden over på fôrvert

Så hva er riktig? Gjelder vilkårene/kravene i kjøpskontrakt på hund, eller gjør det ikke?

Hvis vilkår man skriver under på i kjøpskontrakten faktisk gjelder, kan man da f.eks. sammenligne det med at en bil-forhandler skriver kontrakt på at bilen SKAL på service hvert år, og dermed har kjøper plikt til å følge opp?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre du kjøper hund av noen som driver så stort at de er registrert som næringsdrivende på grunn av det så er det kjøpsloven og ikke forbrukerkjøpsloven som gjelder. Da har man som du sier avtalefrihet. Likevel kan man ikke inngå avtaler som er vesentlig til ulempe for kjøper, noe økonomiske pålegg kan være. Men dersom røntging, øyelysing osv er innbakt i valpeprisen slik at man får dette refundert av oppdretter så skal man følge opp (hvis det er formulert som et krav). I praksis så kan det imidlertid være vanskelig å følge opp dersom valpekjøper setter seg på bakbeina og nekter. Mitt inntrykk er at slike krav er lettere å få gjennomført hos en større andel valpekjøpere dersom man har en god oppfølging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da vil all form for krav som utgjør økonomiske kostnader for kjøper være ulovlige, selv med avtalefriheten? Røntging, mentaltesting, utstilling osv. fører jo til økonomiske kostnader for kjøper, så sant kjøper ikke får dette dekket av oppdretter. Hvor vanlig praksis det er, vet jeg ikke. Vet flere gir tilbake en tusenlapp eller to om man røntger hunden, men føler dette blir mer som en "gulerot" for at kjøper skal følge opp.

For min del vil jeg alltid teste mine hunder for sykdommer som rasen er disponert for, uavhengig om det står i kontrakten eller ikke. Jeg ville bare vite om det faktisk var "lov" med slike krav, eller om oppdretter har noen "makt" hvis valpekjøper velger å nekte. Sånn helt hypotetisk. Det er vel ikke så veldig vanlig at det blir så mye konflikter her. Ikke som jeg har fått med meg i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det interessante i diskusjonen er vel egentlig hva oppdretter kan foreta seg om hunden ikke røntges? Det var det med "å ha rett" kontra det "å få rett" igjen. Veldig stor forskjell i praksis.

Forøvrig undres jeg jo på hvorfor noen skiver under på avtaler de ikke har tenkt å holde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Med mindre du kjøper hund av noen som driver så stort at de er registrert som næringsdrivende på grunn av det så er det kjøpsloven og ikke forbrukerkjøpsloven som gjelder.

Fullt så enkelt er det ikke, langt derifra. Og loven sier "opptre i næringsvirksomhet" uten noe krav til å være registrert.

2.2.1 Ordlyden og forarbeidene For at forbrukerkjøpsloven skal få anvendelse må altså selger opptre i ”næringsvirksomhet”. Begrepet er ikke definert verken i loven eller i forarbeidene, men den vanlige forståelsen av begrepet ”næringsvirksomhet” innebærer normalt økonomisk virksomhet, noe som må få betydning. Før man fikk forbrukerkjøpsloven var det ifølge kjøpsloven avgjørende om selger var ”yrkesselger”, og begrepet ”opptre i næringsvirksomhet” skal etter forarbeidene ha samme innhold. 12 For en forståelse av hva begrepet ”yrkesselger” innebærer må vi til NOU-1993-27 kapittel V 2.2.4, hvor det fremgår at det er tilstrekkelig “at selgeren faktisk gjør seg næring av salget”. Det følger også av dette kapittelet at det ikke er et krav at det er en registrert virksomhet, og binæringer omfattes også. Dette er praktisk viktig siden det er få oppdrettere som har oppdrett som sin hovednæring. Det vanligste er å drive med oppdrett på fritiden, og det avgjørende er om selger ”ved det aktuelle salget opptrer i næringsvirksomhet”.13 Ifølge forarbeidene er det imidlertid et krav at salget er av ”et visst omfang”14, og det er avgrensningen av omfanget som er vanskelig, men ofte også avgjørende.

2.3 Oppsummering og konklusjon I helhetsvurderingen for å avgjøre om selger må anses for å ”opptre i næringsvirksomhet” må man i grensetilfellene la momentene i den enkelte sak være avgjørende. Vurderingen er vanskelig, men det er mulig å komme med noen generelle betraktninger. 32 FTU 2005/243 går også i denne retning 14 For det første vil antall kull som er solgt tidligere, eller som er planlagt solgt i fremtiden, være et moment av stor betydning. Det samme gjelder for hvordan selger har fremstått i markedsføring og lignende, herunder om det er opprettet et navn på oppdrettet. I tillegg kan man med sikkerhet slå fast at det å selge ett enkelt kull med valper ikke gjør selger til næringsdrivende, med mindre han planlegger å få flere kull i fremtiden, og gjør det for å tjene penger. Dette kan imidlertid være et vanskelig bevistema. Når det gjelder antall kull som kreves, vil det etter min mening være tilstrekkelig dersom selger alltid har kull på tispa for eksempel annet hvert år, og det er planlagt flere kull fremover. Det vil ikke være snakk om mange valpesalg i året hvis selger bare har én hund, men det er normalt nok til å kunne generere et overskudd. I tillegg vil det være et systematisk preg over salgene, og salget blir av en slik art at det må være tilstrekkelig. Dette må også gjelde selv om det er en av de aller første kullene som selges. Disse konklusjonene er i overensstemmelse med de lave krav som stilles i praksis og teori. Tilsvarende vil min konklusjon bli dersom selger har flere hunder, og det ikke er noe system over hvilke hunder som får valper når, men det er allikevel minimum ett kull med valper i løpet av ett eller to år. Momentet om selgers inntekt og overskudd er også viktig. Ofte har man imidlertid ikke opplysninger om salgsinntekt, og man må trekke slutninger om virksomhetens egnethet til å gå med overskudd ut fra ytre omstendigheter som for eksempel antall salg og salgssum.

Mye interessant lesing, lite som taler for oppdretteres fraskrivelse av ansvar under kjøpsloven her:

https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7701/116153251.pdf?sequence=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Kåre Lise

Fordi det du sakset ikke var så veldig relevant kanskje?

Eller skal man ha den runden om hvor mye den gjengse oppdretter ruller seg i penger igjen?

Trådens tittel er "Gyldige vilkår i kontrakt". Og for det er man vel enig om at bunner ut i hvorvidt man er bundet til kjøps eller forbrukerkjøpsloven. Så da er det vel mer relevant enn det meste annet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da bør du lese litt mer. For oppgaven forklarer grundig hvorfor og hvordan det er en hel rekke andre omstendigheter enn et konkret overskudd i salgsøyeblikket som avgjør. :)

Kort oppsummert så går skillet omlag der man selger ett tilfeldig kull og det å selge flere planlagte kull. Det gjør det relevant for de fleste oppdrettere.

At mange oppdrettere ligger an til å gå på en gigantisk skattesmell og sikkert trygdesvindel mm kan vi diskutere når som helst men kanskje i en annen tråd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og det baserer du på en enkelt persons meninger, fra en enkelt masteroppgave, og dermed er det brått den hele og fulle sannhet :)

Den oppsummerer lovverket ganske godt sånn jeg kjenner det ja. Istedet for å slenge ut av deg det første du kommer på kan du jo komme med noen konkrete eksempler på usannheter?

Den forklarer også godt hvorfor praksisen er som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Den masteroppgaven redegjør for kandidatens mening, ikke forbrukerrådets mening eller sedvane. Vis til at forbrukerrådet er av samme oppfatning så har du en sak, for det er deres ord som gjelder i en eventuell sak for forliksråd eller annen rettsinstans.

Er jo ingen grunn til å diskutere, du har jo bestemt deg på forhånd. Hundeverden er untatt virkeligheten, norske lover og regler, jeg glemte det ett øyeblikk. :)

Det holder ikke å bare stikke fingern i været å si man ikke har overskudd uten dokumentasjon når man år etter år omsetter for 5 og noen sikkert 6sifra beløp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Praksis i dag er vel mye basert på hva NKK mener, oppdretternes egen interesseorganisasjon. :)

Det er INGEN retspraksis på dette. Du må gjerne vise til rettsdokumenter på det.

Den dagen det blir en rettsak må jeg nok nesten vurdere å stille som tilskuer for det kan bli steike god underholdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva ble karakter og kommentar på denne oppgaven? Er det mulig å få tak i. For alt vi vet ble enkelte punkter slaktet.

Så før man tar en enkelt oppgave som en absolutt sannhet kan det vel være greit å vite hvordan den ble vurdert.

Aner ikke. Om så enkelte punkter sku blitt slaktet er det nok å ta av.. ;)

Jeg må nesten ta tilbake påstanden om NKK's anbefalte praksis. De ser ut til å ha endret standpunkt

Informasjon om kjøpsrett

Generelt

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller omgangskrets. I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter forbrukerkjøpslovens alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er Forbrukerkjøpsloven ufravikelig.

http://web2.nkk.no/filestore/Registrering/Kjp_og_salg/Kjpsavtale_TILNETT_2015_utfyllbar.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kjøpsloven gjelder derfor når det gjelder kjøp og salg av hunder. "

http://www.nrk.no/livsstil/slik-unngar-du-a-ga-i-valpefella-1.11296064

"Forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp der selger er næringsdrivende og selger til en kjøper som ikke er næringsdrivende. Dersom en privatperson selger en vare til en annen privatperson, er det ikke forbrukerkjøp. Dermed faller dette tilfellet utenfor virkeområdet for den nye forbrukerkjøpsloven."

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=49&ArtKey=244

"For at aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter."

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Nar-blir-det-naringsvirksomhet/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

"Kjøpsloven gjelder derfor når det gjelder kjøp og salg av hunder. "

http://www.nrk.no/livsstil/slik-unngar-du-a-ga-i-valpefella-1.11296064

"Forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp der selger er næringsdrivende og selger til en kjøper som ikke er næringsdrivende. Dersom en privatperson selger en vare til en annen privatperson, er det ikke forbrukerkjøp. Dermed faller dette tilfellet utenfor virkeområdet for den nye forbrukerkjøpsloven."

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=49&ArtKey=244

"For at aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter."

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Nar-blir-det-naringsvirksomhet/

Nå har du vært flittig, sitert og utelatt sammenhengen i 2 av 3 referanser.

1. Tar du med begrunnelsen her ser du at dette bare er uten relevans for spørsmålet om privat / forbrukerkjøp.

Hunden er definert som «en ting»

Selv om hunden kanskje er menneskets beste venn, er den av loven definert som en ting. Kjøpsloven gjelder derfor når det gjelder kjøp og salg av hunder. Det kan også være lurt å ha oversikt over hundeloven og dyrevelferdsloven

2. Sier jo ingenting om hva som avgjør hvorvidt selger regnes for næringsdrivende.

3. Å betraktes som næringsdrivende skattemessig og i Brønnøysund er ikke nødvendigvis det samme som i en selger/kjøper situasjon. Likevel har du jo klippet vekk alt som sår tvil så jeg tar med resten

For at aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter. Det vil si at aktiviteten må ha et innhold som gjør den egnet til å gi overskudd. En aktivitet som kan være innbringende, vil altså være næringsvirksomhet selv om den går med tap de første årene.

Legg merke til "kan" og at det kan være nok med at aktiviteten er egnet til å gi overskudd.

Jeg skjønner egentlig ikke at dette er noe å lure på, det er jo bare oppdretterne selv som ønsker å ha det sånn for å kunne fraskrive seg ansvar og det verste av alt, tema for tråden, leke g*d med vilkår som det selv passer dem. Så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange er opptatt av å beholde dette innunder kjøpsloven etter lovendring i 2002. Gamle holdingner som henger igjen? Helt greit når du selger en enkelt hund eller ett tilfeldig kull. Men når du begynner opptre som oppdretter bør det være litt mer seriøst enn å selge en brukt TV på finn.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...