Gyldige vilkår i kontrakt?

[Sprettballen]

Jeg har hele tiden blitt fortalt, og selv trodd, at vilkår i kjøpskontrakter som går på krav om HD/AD-røntging, MH-beskrivelse, FA osv. ikke egentlig er verdt papiret det er skrevet på, fordi solgt vare er solgt vare og oppdretter kan derfor ikke pålegge valpekjøper å gjøre dette. Jeg har selv krav om røntging i kontrakten jeg skrev under på når jeg kjøpte schäfer'n, og dette har jeg fulgt, men det hadde jeg gjort uavhengig av kontrakten eller ikke.

Jeg trodde hundekjøp gikk under forbrukerkjøpsloven, og da skal det ikke være vilkår i kontrakten som er til ulempe for kjøper, eller noe i den duren. Men så sier noen at hundekjøp går under kjøpsloven, som ikke er like striks på dette. At man har avtalefrihet og dermed er slike krav eller vilkår i kontrakten gyldig når begge parter har skrevet under på den.

I forhold til fôrvert og fôrvertavtaler, så blir det jo annerledes, i og med at oppdretter står som hovedeier inntil vedkommende selv skriver hunden over på fôrvert

Så hva er riktig? Gjelder vilkårene/kravene i kjøpskontrakt på hund, eller gjør det ikke?

Hvis vilkår man skriver under på i kjøpskontrakten faktisk gjelder, kan man da f.eks. sammenligne det med at en bil-forhandler skriver kontrakt på at bilen SKAL på service hvert år, og dermed har kjøper plikt til å følge opp?

[xxx12345]

Med mindre du kjøper hund av noen som driver så stort at de er registrert som næringsdrivende på grunn av det så er det kjøpsloven og ikke forbrukerkjøpsloven som gjelder. Da har man som du sier avtalefrihet. Likevel kan man ikke inngå avtaler som er vesentlig til ulempe for kjøper, noe økonomiske pålegg kan være. Men dersom røntging, øyelysing osv er innbakt i valpeprisen slik at man får dette refundert av oppdretter så skal man følge opp (hvis det er formulert som et krav). I praksis så kan det imidlertid være vanskelig å følge opp dersom valpekjøper setter seg på bakbeina og nekter. Mitt inntrykk er at slike krav er lettere å få gjennomført hos en større andel valpekjøpere dersom man har en god oppfølging.

[Sprettballen]

Så da vil all form for krav som utgjør økonomiske kostnader for kjøper være ulovlige, selv med avtalefriheten? Røntging, mentaltesting, utstilling osv. fører jo til økonomiske kostnader for kjøper, så sant kjøper ikke får dette dekket av oppdretter. Hvor vanlig praksis det er, vet jeg ikke. Vet flere gir tilbake en tusenlapp eller to om man røntger hunden, men føler dette blir mer som en "gulerot" for at kjøper skal følge opp.

For min del vil jeg alltid teste mine hunder for sykdommer som rasen er disponert for, uavhengig om det står i kontrakten eller ikke. Jeg ville bare vite om det faktisk var "lov" med slike krav, eller om oppdretter har noen "makt" hvis valpekjøper velger å nekte. Sånn helt hypotetisk. Det er vel ikke så veldig vanlig at det blir så mye konflikter her. Ikke som jeg har fått med meg i det minste.

[xxx12345]

Jeg skal ikke banne på det, men ja, jeg har forstått det slik at økonomiske forpliktelser vil være det som går under urimelige vilkår. Men dersom oppdretter dekker det så er det ikke lenger et urimelig vilkår, og dermed gyldig.

[Hønemor]

Det interessante i diskusjonen er vel egentlig hva oppdretter kan foreta seg om hunden ikke røntges? Det var det med "å ha rett" kontra det "å få rett" igjen. Veldig stor forskjell i praksis.

Forøvrig undres jeg jo på hvorfor noen skiver under på avtaler de ikke har tenkt å holde?

[Guest Kåre Lise]

Med mindre du kjøper hund av noen som driver så stort at de er registrert som næringsdrivende på grunn av det så er det kjøpsloven og ikke forbrukerkjøpsloven som gjelder.

Fullt så enkelt er det ikke, langt derifra. Og loven sier "opptre i næringsvirksomhet" uten noe krav til å være registrert.

2.2.1 Ordlyden og forarbeidene For at forbrukerkjøpsloven skal få anvendelse må altså selger opptre i ”næringsvirksomhet”. Begrepet er ikke definert verken i loven eller i forarbeidene, men den vanlige forståelsen av begrepet ”næringsvirksomhet” innebærer normalt økonomisk virksomhet, noe som må få betydning. Før man fikk forbrukerkjøpsloven var det ifølge kjøpsloven avgjørende om selger var ”yrkesselger”, og begrepet ”opptre i næringsvirksomhet” skal etter forarbeidene ha samme innhold. 12 For en forståelse av hva begrepet ”yrkesselger” innebærer må vi til NOU-1993-27 kapittel V 2.2.4, hvor det fremgår at det er tilstrekkelig “at selgeren faktisk gjør seg næring av salget”. Det følger også av dette kapittelet at det ikke er et krav at det er en registrert virksomhet, og binæringer omfattes også. Dette er praktisk viktig siden det er få oppdrettere som har oppdrett som sin hovednæring. Det vanligste er å drive med oppdrett på fritiden, og det avgjørende er om selger ”ved det aktuelle salget opptrer i næringsvirksomhet”.13 Ifølge forarbeidene er det imidlertid et krav at salget er av ”et visst omfang”14, og det er avgrensningen av omfanget som er vanskelig, men ofte også avgjørende.

2.3 Oppsummering og konklusjon I helhetsvurderingen for å avgjøre om selger må anses for å ”opptre i næringsvirksomhet” må man i grensetilfellene la momentene i den enkelte sak være avgjørende. Vurderingen er vanskelig, men det er mulig å komme med noen generelle betraktninger. 32 FTU 2005/243 går også i denne retning 14 For det første vil antall kull som er solgt tidligere, eller som er planlagt solgt i fremtiden, være et moment av stor betydning. Det samme gjelder for hvordan selger har fremstått i markedsføring og lignende, herunder om det er opprettet et navn på oppdrettet. I tillegg kan man med sikkerhet slå fast at det å selge ett enkelt kull med valper ikke gjør selger til næringsdrivende, med mindre han planlegger å få flere kull i fremtiden, og gjør det for å tjene penger. Dette kan imidlertid være et vanskelig bevistema. Når det gjelder antall kull som kreves, vil det etter min mening være tilstrekkelig dersom selger alltid har kull på tispa for eksempel annet hvert år, og det er planlagt flere kull fremover. Det vil ikke være snakk om mange valpesalg i året hvis selger bare har én hund, men det er normalt nok til å kunne generere et overskudd. I tillegg vil det være et systematisk preg over salgene, og salget blir av en slik art at det må være tilstrekkelig. Dette må også gjelde selv om det er en av de aller første kullene som selges. Disse konklusjonene er i overensstemmelse med de lave krav som stilles i praksis og teori. Tilsvarende vil min konklusjon bli dersom selger har flere hunder, og det ikke er noe system over hvilke hunder som får valper når, men det er allikevel minimum ett kull med valper i løpet av ett eller to år. Momentet om selgers inntekt og overskudd er også viktig. Ofte har man imidlertid ikke opplysninger om salgsinntekt, og man må trekke slutninger om virksomhetens egnethet til å gå med overskudd ut fra ytre omstendigheter som for eksempel antall salg og salgssum.

Mye interessant lesing, lite som taler for oppdretteres fraskrivelse av ansvar under kjøpsloven her:

https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7701/116153251.pdf?sequence=1

[Guest Kåre Lise]

Her ble det stille gitt.. Er vel ikke svaret halve hundenorge ønsket.

[xxx12345]

Her ble det stille gitt.. Er vel ikke svaret halve hundenorge ønsket.

Fordi det du sakset ikke var så veldig relevant kanskje?

Eller skal man ha den runden om hvor mye den gjengse oppdretter ruller seg i penger igjen?

[Guest Kåre Lise]

Fordi det du sakset ikke var så veldig relevant kanskje?

Eller skal man ha den runden om hvor mye den gjengse oppdretter ruller seg i penger igjen?

Trådens tittel er "Gyldige vilkår i kontrakt". Og for det er man vel enig om at bunner ut i hvorvidt man er bundet til kjøps eller forbrukerkjøpsloven. Så da er det vel mer relevant enn det meste annet.

[xxx12345]

Nuvel, du har uthevet at det også gjelder binæringer. For at det skal gjelde så må det være et overskudd. Det gjelder dermed ikke så mange at man kan diskutere det i generell sammenheng.

[Guest Kåre Lise]

Da bør du lese litt mer. For oppgaven forklarer grundig hvorfor og hvordan det er en hel rekke andre omstendigheter enn et konkret overskudd i salgsøyeblikket som avgjør.

Kort oppsummert så går skillet omlag der man selger ett tilfeldig kull og det å selge flere planlagte kull. Det gjør det relevant for de fleste oppdrettere.

At mange oppdrettere ligger an til å gå på en gigantisk skattesmell og sikkert trygdesvindel mm kan vi diskutere når som helst men kanskje i en annen tråd?

[xxx12345]

Og det baserer du på en enkelt persons meninger, fra en enkelt masteroppgave, og dermed er det brått den hele og fulle sannhet

[Guest Kåre Lise]

Og det baserer du på en enkelt persons meninger, fra en enkelt masteroppgave, og dermed er det brått den hele og fulle sannhet

Den oppsummerer lovverket ganske godt sånn jeg kjenner det ja. Istedet for å slenge ut av deg det første du kommer på kan du jo komme med noen konkrete eksempler på usannheter?

Den forklarer også godt hvorfor praksisen er som den er.

[xxx12345]

Den masteroppgaven redegjør for kandidatens mening, ikke forbrukerrådets mening eller sedvane. Vis til at forbrukerrådet er av samme oppfatning så har du en sak, for det er deres ord som gjelder i en eventuell sak for forliksråd eller annen rettsinstans.

[Guest Kåre Lise]

Den masteroppgaven redegjør for kandidatens mening, ikke forbrukerrådets mening eller sedvane. Vis til at forbrukerrådet er av samme oppfatning så har du en sak, for det er deres ord som gjelder i en eventuell sak for forliksråd eller annen rettsinstans.

Er jo ingen grunn til å diskutere, du har jo bestemt deg på forhånd. Hundeverden er untatt virkeligheten, norske lover og regler, jeg glemte det ett øyeblikk.

Det holder ikke å bare stikke fingern i været å si man ikke har overskudd uten dokumentasjon når man år etter år omsetter for 5 og noen sikkert 6sifra beløp.

[xxx12345]

Jeg forholder meg til praksis jeg - ikke hva en enkelt jusstudent mener. Og praksis er pr i dag at det er kjøpsloven som regulerer kjøp av hund med mindre det er en oppdretter som driver i større skala og har overskudd av det.

[Guest Kåre Lise]

Praksis i dag er vel mye basert på hva NKK mener, oppdretternes egen interesseorganisasjon.

Det er INGEN retspraksis på dette. Du må gjerne vise til rettsdokumenter på det.

Den dagen det blir en rettsak må jeg nok nesten vurdere å stille som tilskuer for det kan bli steike god underholdning.

[xxx12345]

Det har da vært kontraktskonflikter ved hundekjøp oppe i konfliktrådet flere ganger.

[Guest Kåre Lise]

Konfliktrådet er ingen rettsinstans. Som det ligger i ordet så løser de konflikter uten å gå om retten.

[Superøivind]

Hva ble karakter og kommentar på denne oppgaven? Er det mulig å få tak i. For alt vi vet ble enkelte punkter slaktet.

Så før man tar en enkelt oppgave som en absolutt sannhet kan det vel være greit å vite hvordan den ble vurdert.

[Guest Kåre Lise]

Hva ble karakter og kommentar på denne oppgaven? Er det mulig å få tak i. For alt vi vet ble enkelte punkter slaktet.

Så før man tar en enkelt oppgave som en absolutt sannhet kan det vel være greit å vite hvordan den ble vurdert.

Aner ikke. Om så enkelte punkter sku blitt slaktet er det nok å ta av..

Jeg må nesten ta tilbake påstanden om NKK's anbefalte praksis. De ser ut til å ha endret standpunkt

Informasjon om kjøpsrett

Generelt

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller omgangskrets. I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter forbrukerkjøpslovens alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er Forbrukerkjøpsloven ufravikelig.

http://web2.nkk.no/filestore/Registrering/Kjp_og_salg/Kjpsavtale_TILNETT_2015_utfyllbar.pdf

[julnil]

Hvilke definisjoner gjør at en oppdretter er yrkesselger, og når er vedkommende kun en privatperson som selger "produkt av sin hobby"?

[xxx12345]

"Kjøpsloven gjelder derfor når det gjelder kjøp og salg av hunder. "

http://www.nrk.no/livsstil/slik-unngar-du-a-ga-i-valpefella-1.11296064

"Forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp der selger er næringsdrivende og selger til en kjøper som ikke er næringsdrivende. Dersom en privatperson selger en vare til en annen privatperson, er det ikke forbrukerkjøp. Dermed faller dette tilfellet utenfor virkeområdet for den nye forbrukerkjøpsloven."

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=49&ArtKey=244

"For at aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter."

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Nar-blir-det-naringsvirksomhet/

[Guest Kåre Lise]

"Kjøpsloven gjelder derfor når det gjelder kjøp og salg av hunder. "

http://www.nrk.no/livsstil/slik-unngar-du-a-ga-i-valpefella-1.11296064

"Forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp der selger er næringsdrivende og selger til en kjøper som ikke er næringsdrivende. Dersom en privatperson selger en vare til en annen privatperson, er det ikke forbrukerkjøp. Dermed faller dette tilfellet utenfor virkeområdet for den nye forbrukerkjøpsloven."

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=49&ArtKey=244

"For at aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter."

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Nar-blir-det-naringsvirksomhet/

Nå har du vært flittig, sitert og utelatt sammenhengen i 2 av 3 referanser.

1. Tar du med begrunnelsen her ser du at dette bare er uten relevans for spørsmålet om privat / forbrukerkjøp.

Hunden er definert som «en ting»

Selv om hunden kanskje er menneskets beste venn, er den av loven definert som en ting. Kjøpsloven gjelder derfor når det gjelder kjøp og salg av hunder. Det kan også være lurt å ha oversikt over hundeloven og dyrevelferdsloven

2. Sier jo ingenting om hva som avgjør hvorvidt selger regnes for næringsdrivende.

3. Å betraktes som næringsdrivende skattemessig og i Brønnøysund er ikke nødvendigvis det samme som i en selger/kjøper situasjon. Likevel har du jo klippet vekk alt som sår tvil så jeg tar med resten

For at aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter. Det vil si at aktiviteten må ha et innhold som gjør den egnet til å gi overskudd. En aktivitet som kan være innbringende, vil altså være næringsvirksomhet selv om den går med tap de første årene.

Legg merke til "kan" og at det kan være nok med at aktiviteten er egnet til å gi overskudd.

Jeg skjønner egentlig ikke at dette er noe å lure på, det er jo bare oppdretterne selv som ønsker å ha det sånn for å kunne fraskrive seg ansvar og det verste av alt, tema for tråden, leke g*d med vilkår som det selv passer dem. Så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange er opptatt av å beholde dette innunder kjøpsloven etter lovendring i 2002. Gamle holdingner som henger igjen? Helt greit når du selger en enkelt hund eller ett tilfeldig kull. Men når du begynner opptre som oppdretter bør det være litt mer seriøst enn å selge en brukt TV på finn.no.

[xxx12345]

Selvfølgelig, gjeldende praksis er ikke relevant når det ikke passer deg