Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig atferdsendring "over natten"


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Nemi, schäfer på snart 3 år fikk en plutselig atferdendring over natta i sist uke. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor det kom i fra.

Vi flytta i ny leilighet i desember i fjor, og siden vi flytta hit har hun knapt bjeffet en eneste gang. Hun har sittet og sett på livet på gata fra veranda og vindu, virket rolig og ikke laget noe lyd. Så her den ene ettermiddagen satt hun i sofaen og kikka ut vinduet, ikke noe unormalt i det. Hun begynner å nibjeffe, full bust og bjeffer og knurrer om en annen. Jeg kikker ut av vinduet og ser absolutt ingenting å bjeffe på. Ikke folk, ikke dyr, ingenting. Jeg tenkte det var et engangstilfelle og avledet henne. Tenkte ikke noe mer på det. Dagen etter gjorde hun akkurat det samme. Fikk avleda henne igjen. I dagene i ettertid så kan hun knapt se ut av det vinduet uten å boffe/knurre. Jeg belønner henne for å kikke ut av vinduet uten å bjeffe, og det har fungert greit. Hun har roet seg betraktelig. Samtidig som dette har hun begynt å trekke ut på gangen. Normalt sett når jeg kommer hjem fra jobb, så legger hun seg heeelt oppi meg og skal kose. Nå kommer hun og sier hei, som vanlig, koser litt og så legger hun seg på gangen. Der kan hun ligge resten av dagen. Legger seg også der etter tur. Det er ganske unormalt til henne å være.

I går på tur begynte hun også å bjeffe på andre hunder. Dette har vi slitt med før, men det er sikkert et år siden sist dette var et problem. Hun har vært kjempeflink og de siste ukene har jeg egentlig følt at hun har blitt tryggere. Tryggere på både folk og andre hunder. Latt folk kose med henne og ikke trukket seg unna slik hun pleier.

I dag bjeffa hun også på en person utenfor blokka vår, det har hun ikke gjort siden første tiden da vi flytta hit. Hun bjeffa litt på folk i oppgangen også i starten til hun ble vant til at det gikk andre folk der som ikke nødvendigvis hadde noe med oss å gjøre. Jeg vil dog regne med at hun hadde bjeffa nå igjen om vi hadde truffet folk.

Hun virker generelt mer oppvakt og litt på "tåhev" kikker seg mye rundt og er ganske smiskete. Det er tydelig at det er noe som gjør henne usikker, men jeg aner ikke hva det skal være. Kan det være et plutselig tilbakefall? Jeg kan ikke huske at hun har vært så ille på bjeffingen sin før som hun har vært nå de siste dagene.

Jeg kan ikke komme på noen store omveltninger i det siste som skulle tilsi en slik reaksjon. Sånn ellers så virker det ikke som det er noe galt med henne. Hun er happy, jobber godt på trening, leker og styrer på tur med vennene sine osv. Det er ingenting ved atferden hennes som er utenom det vanlige, om man ser bort i fra økt usikkerhet.

Noen som har noen innspill på hva det kan komme av? Jeg vet jo hvordan jeg skal ta tak i det, men det er skikkelig frustrerende at hun skulle begynne sånn, en måned før vi henter valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smerter?

Jeg har liksom lurt på om det kunne være noe som feila henne, men jeg ser ingen tegn på at hun har vondt noe sted. Hun bjeffer jo når hun sitter i ro og når hun er på tur...

Skjedd noe skummelt mens dere har vært ute av huset?

Jeg er veldig sikker på at det ikke har skjedd noe mens vi har vært ute, og jeg kan ikke helt se for meg hva som skulle ha skjedd om det skulle være noe når hun er alene hjemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun normalt ift løpetid? Lenge siden sist? Ene hunden her blir veldig vokal av seg ifb med løpetid/innbilt, og det kommer plutselig, men går like plutselig over.

Hun hadde løpetid i desember. Hun har ikke endra seg ift. atferd under løpetid før, ikke før eller etterpå heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med dyrlegen nå, eller evt. en dyrepleier, vet ikke helt. Ringte først til vårt vanlige kontor, men de øyelyser ikke, så snakket nå med Stavanger smådyrklinikk. Hun på tlf. anbefalte en klinisk undersøkelse med lytting på hjerte, sjekke ører, mage, bøye og tøye osv for å sjekke om hun har vondt noe sted osv. Hun mente atferden jeg beskriver på Nemi ikke er noe typisk øyesykdom.

Så jeg tenker vi får ta en tur til dyrlegen og se om de finner ut av noe og deretter øyelyse evt. om alt tilsynelatende ser fint ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et piggsvin hun ser der ute da? Som du ikke ser? Hera blir helt sprø når hun ser dem utenfor vinduet her, hun bjeffer aldri inne ellers :P

Piggsvin er skumle dyr :D

Håper dere finner ut av det, eller at det går over og hun blir trygg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et piggsvin hun ser der ute da? Som du ikke ser? Hera blir helt sprø når hun ser dem utenfor vinduet her, hun bjeffer aldri inne ellers :P

Piggsvin er skumle dyr :D

Håper dere finner ut av det, eller at det går over og hun blir trygg igjen :)

Fra 3. etasje i Sandnes sentrum? O.o

Men nei, hun bjeffer på folk og hunder på tur også. Og når jeg tenker meg om, så synes jeg hun er noe daff på trening også...såh...hmm. Får ta en sjekk hos dyrlegen. For å være på den sikre siden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
    • Berges Hundeassistanse (Kristiansands-området). https://www.hundeassistanse.no/
    • Det er det som er litt trist med valpetiden, de blir så raskt store😄 Her blir det kanskje litt størrelse også, ganske store poter😍 Treningstips for sommeren: start på skiltene i RL, ta ett og ett om gangen. Sånn, trenings-sommeren er i boks😄
    • Hei, har noen tips til brae kenneler til stor hund? Fra Trondheim ned til Oslo området/Kristiansand? 
    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...