Gå til innhold
Hundesonen.no

Eierskifte


Dita
 Share

Recommended Posts

Jeg overtok en voksen hund i Oktober 2014. Tidligere eier var syk og kunne ikke beholde han. Jeg skulle ha han på prøve mens eieren var innlagt til opptrening. Det gikk veldig bra, og jeg skulle beholde hunden. I Desember begynte han med at han var frisk igjen og savnet hunden, og ville jeg skulle tenke meg om igjen om jeg VIRKELIG ville beholde hunden, for han ville gjerne ha han tilbake. Jeg sa at jeg ville beholde han, og han godtok det. Han fikk så penger for hunden. Tok lang tid hvor jeg etterlyste papirene til hunden, og ingen svar. Etter en mnd tid dukket papirene endelig opp. MEN, han hadde ikke fylt ut eierskiftepapirene. Jeg sendte han eierskiftepapirene ferdig utfylt hvor han bare trengte å skrive under. Puttet også oppi en frankert konvolutt adressert til NKK. Han trenger bare skrive under og sende. Dette er snart 2mnd siden. Sendte han melding og hørte om han hadde sendt papirene siden NKK ikke hadde fått dem, og han har enda ikke svart. Dette er 4 dager siden. NKK sier at de ikke gjennomfører eierskifte uten hans underskrift. Hjelper ikke med omplasseringsskjemaet selv om det viser at han har gitt fra seg hunden til meg. Hva skal man gjøre? Han bor på motsatt side av landet, så kan ikke akkurat troppe opp på døra hans heller. Jeg blir utrolig frustrert. Han svarer ikke uansett, så ser ingen vits i å mase mer. Ikke akkurat nå ihvertfall. Dette er en godt voksen mann som tydeligvis er ganske barnslig. Jeg skjønner han savner hunden, men han valgte selv å selge han til meg, og vi er perfekt match, så vil "dessverre" beholde han. Noen tips til hvordan dette kan ordnes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke papirer er dette når det ikke er eierskiftepapirer? Kvittering på at beløpet er mottatt?

"Bm uvitende"

:icon_redface:

All info fra oppdretter, stamtavle, omplasseringsskjema og vaksinekort. Eierskifteskjemaet var også der, men ikke skrevet under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ingen i nærheten der. Jeg håper han bare drar ut tiden litt (uten at jeg skjønner vitsen). Han gjorde jo det når det gjaldt å sende papirene. Hvis ingenting skjer må det bli advokat, men håper jo å slippe. Er ihvertfall utrolig frustrerende å mase. Føler ikke akkurat stemningen mellom oss blir noe bedre. Han er sur for at jeg ville beholde hunden, og jeg blir sur når han ikke svarer engang. Har beholdt alle meldingene mellom oss ihvertfall, så er jo noen form for bevis på avtalene vi har hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
    • Takk for svar! Ja så klart miniatyrrase! 🙈😂 Mor fikk løpetid når hun var 8 mnd og var eneste tispe i kullet, halvsøsken som jeg vet om har hatt vanlig løpetid. Har vært på årskontroll, alt var normalt da ☺️
    • 6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.
    • Hei! Tispa mi som er rett over året mistet en tann her om dagen (P4) kan det være veldig sen utvikling og melketann? Veldig merkelig å miste voksen tanna si også. Hun har heller enda ikke fått løpetid, noen som har erfaring eller vet hva det kan skyldes, eller er hun bare suuuper treg utviklet?  Hun er en meduim rase på 6 kg.
    • Jeg dømmer deg ikke om du velger la han gå. Det er bare du selv som kan avgjøre hva som er best for dere begge. Om du har kvaler med hvor permanent det er å "drepe" ham og føler deg egoistisk som lar ham i stikken på den måten: Før eller siden vil han dø uansett. Det er ikke noen vei utenom det for ham, eller deg.  Synes han selv livskvaliteten sin er bra? Er han lykkelig?  Jeg har selv avlivet 5 år gammel hund fordi livskvaliteten hans ble dramatisk redusert etter en uunngåelig endring i livssituasjon. Jeg følte skam over å avlive en fysisk frisk hund. Min egen bestevenn som jeg hadde tilbrakt så mye tid med, hatt det så gøy sammen med og var så glad i, og så bare DREPE ham for å lette en byrde. Jeg KUNNE beholdt ham. MÅTTE ikke avlive ham, men vurderte det som det riktige valget fra summen av elementer i situasjonen vår.  SAVNER ham fortsatt, og kan felle en tåre innimellom, men det var det riktige å gjøre, for han levde ikke lenger et tilfredsstillende liv, utviklet problematisk adferd som var potensielt farlig for omgivelsene og ingen andre ville ha ham og dekke behovene hans. Spurte alle jeg kjente og forsøkte gi ham bort på Finn i 6 mnd uten hell.  Det er bare du som vet hva som vil være best for dere. Mange vil sikkert dømme deg uansett hva du velger. De fleste vil forstå både dilemmaet og valget uavhengig av hvilket du tar.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...