Gå til innhold
Hundesonen.no

Eierskifte


Dita
 Share

Recommended Posts

Jeg overtok en voksen hund i Oktober 2014. Tidligere eier var syk og kunne ikke beholde han. Jeg skulle ha han på prøve mens eieren var innlagt til opptrening. Det gikk veldig bra, og jeg skulle beholde hunden. I Desember begynte han med at han var frisk igjen og savnet hunden, og ville jeg skulle tenke meg om igjen om jeg VIRKELIG ville beholde hunden, for han ville gjerne ha han tilbake. Jeg sa at jeg ville beholde han, og han godtok det. Han fikk så penger for hunden. Tok lang tid hvor jeg etterlyste papirene til hunden, og ingen svar. Etter en mnd tid dukket papirene endelig opp. MEN, han hadde ikke fylt ut eierskiftepapirene. Jeg sendte han eierskiftepapirene ferdig utfylt hvor han bare trengte å skrive under. Puttet også oppi en frankert konvolutt adressert til NKK. Han trenger bare skrive under og sende. Dette er snart 2mnd siden. Sendte han melding og hørte om han hadde sendt papirene siden NKK ikke hadde fått dem, og han har enda ikke svart. Dette er 4 dager siden. NKK sier at de ikke gjennomfører eierskifte uten hans underskrift. Hjelper ikke med omplasseringsskjemaet selv om det viser at han har gitt fra seg hunden til meg. Hva skal man gjøre? Han bor på motsatt side av landet, så kan ikke akkurat troppe opp på døra hans heller. Jeg blir utrolig frustrert. Han svarer ikke uansett, så ser ingen vits i å mase mer. Ikke akkurat nå ihvertfall. Dette er en godt voksen mann som tydeligvis er ganske barnslig. Jeg skjønner han savner hunden, men han valgte selv å selge han til meg, og vi er perfekt match, så vil "dessverre" beholde han. Noen tips til hvordan dette kan ordnes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke papirer er dette når det ikke er eierskiftepapirer? Kvittering på at beløpet er mottatt?

"Bm uvitende"

:icon_redface:

All info fra oppdretter, stamtavle, omplasseringsskjema og vaksinekort. Eierskifteskjemaet var også der, men ikke skrevet under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ingen i nærheten der. Jeg håper han bare drar ut tiden litt (uten at jeg skjønner vitsen). Han gjorde jo det når det gjaldt å sende papirene. Hvis ingenting skjer må det bli advokat, men håper jo å slippe. Er ihvertfall utrolig frustrerende å mase. Føler ikke akkurat stemningen mellom oss blir noe bedre. Han er sur for at jeg ville beholde hunden, og jeg blir sur når han ikke svarer engang. Har beholdt alle meldingene mellom oss ihvertfall, så er jo noen form for bevis på avtalene vi har hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...