Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man ha dårlig kjemi med en hund? - splittet fra "Vurderer å ompl.."


Huldra
 Share

Recommended Posts

Nå spør jeg fordi jeg lurer, men er det virkelig respektfullt å være "større enn som så"? For meg virker det mer nedlatende. Det er fullt mulig å være høflig og grei selv om man ikke liker et annet menneske. Respekt skal man forøvrig fortjene.

Da tror jeg vi lever på to forskjellige planeter. Når man har gitt et barn en bra oppvekst, brukt penger og energi på å gi barnet leker, klær, mat, fått barnet på skolen, gitt barnet beste mulige utgangspunkt i en stor og forunderlig verden - så har man fortjent respekt uansett hvor "teit" eller "dum" barnet synes forelderen sin er. Uansett hvor overbeskyttende eller irriterende foreldrene er. Det er for meg klinkende krystallklart.

Det skal da også komme helt naturlig, derfor skjønner jeg ikke hvorfor du mener det er nedlatende? Å være nedlatende er å rulle med øya, være nonchalant og drite fullstendig i alt arbeidet ens foreldre har gjort for en opp i gjennom årene. Å være nedlatende er å ikke elske sine foreldre på tross av alt de har gjort for en.

Å være respektfull er å bite i seg småligheter som at foreldrene irriterer deg, har en annen politisk agenda enn deg, har væremåter eller fakter som stikker som små nåler i øyeeplene, eller at foreldrene dine virker å bare fokusere på seg selv og gi minimalt med interesse for ditt liv. At man da tenker "jaja, jeg er iallefall takknemlig for at jeg fikk bli den jeg er og jeg besøker mamma allikevel, jeg smiler, jeg elsker foreldrene mine allikevel".

Det er mine foreldres fortjeneste alene at jeg har kommet så langt som jeg har i livet, og jeg vil alltid elske dem for det. Uansett hvordan de måtte mangle kjemi med meg eller på andre måter gjøre miljøet oss i mellom dårlig per dags dato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 134
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har litt vanskelig for å skjønne hvorfor dere som aldri har opplevd "dårlig kjemi" (la oss si at det er de rette ordene å bruke) med en hund og ikke forstår at det finnes stiller spørsmålstegn ved

Jeg tenker slik: 1. gang: Greit 2. gang: skikkelig skikkelig uflaks! 3. gang: ikke bra, og en må se seg selv i speilet å tenke litt over hvorfor i all verden det blir slik gang på gang.

For det første så får folk gjøre som dem selv vil, jeg skal ikke sitte å dømme folk som gjør ting anderledes enn det jeg gjør. Men jeg ville nok aldri omplassert en hund pga dårlig/manglende kjemi, je

Da tror jeg vi lever på to forskjellige planeter. Når man har gitt et barn en bra oppvekst, brukt penger og energi på å gi barnet leker, klær, mat, fått barnet på skolen, gitt barnet beste mulige utgangspunkt i en stor og forunderlig verden - så har man fortjent respekt uansett hvor "teit" eller "dum" barnet synes forelderen sin er. Uansett hvor overbeskyttende eller irriterende foreldrene er. Det er for meg klinkende krystallklart.

Det skal da også komme helt naturlig, derfor skjønner jeg ikke hvorfor du mener det er nedlatende? Å være nedlatende er å rulle med øya, være nonchalant og drite fullstendig i alt arbeidet ens foreldre har gjort for en opp i gjennom årene. Å være nedlatende er å ikke elske sine foreldre på tross av alt de har gjort for en.

Å være respektfull er å bite i seg småligheter som at foreldrene irriterer deg, har en annen politisk agenda enn deg, har væremåter eller fakter som stikker som små nåler i øyeeplene, eller at foreldrene dine virker å bare fokusere på seg selv og gi minimalt med interesse for ditt liv. At man da tenker "jaja, jeg er iallefall takknemlig for at jeg fikk bli den jeg er og jeg besøker mamma allikevel, jeg smiler, jeg elsker foreldrene mine allikevel".

Det er mine foreldres fortjeneste alene at jeg har kommet så langt som jeg har i livet, og jeg vil alltid elske dem for det. Uansett hvordan de måtte mangle kjemi med meg eller på andre måter gjøre miljøet oss i mellom dårlig per dags dato.

Ja, man må gjøre seg fortjent til respekt, og man kan være respektfull selv om den andre parten er ekstrem irriterende/plagsom/dum/teit/whatever. Men man trenger ikke elske noen, eller like noen, for å gjøre de tingene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man må gjøre seg fortjent til respekt, og man kan være respektfull selv om den andre parten er ekstrem irriterende/plagsom/dum/teit/whatever. Men man trenger ikke elske noen, eller like noen, for å gjøre de tingene.

Jeg snakker om å elske noen for det de har gjort. Nå endrer du premissene for en kommentar jeg skrev til noe Debbie kom med på forrige side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker om å elske noen for det de har gjort. Nå endrer du premissene for en kommentar jeg skrev til noe Debbie kom med på forrige side.

Jeg kommenterte ikke på mer enn akkurat det utsnittet jeg trakk ut, og jeg spurte fordi jeg oppriktig ikke skjønner hvordan det å oppføre seg "større enn som så" er å være respektfull. That's it.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommenterte ikke på mer enn akkurat det utsnittet jeg trakk ut, og jeg spurte fordi jeg oppriktig ikke skjønner hvordan det å oppføre seg "større enn som så" er å være respektfull. That's it.

Ble ikke det forklart i svaret hvor jeg quotet deg på nettopp det da? Ser ikke konteksten mellom det og den siste greia jeg quotet deg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man kan altså ikke mislike noen, men samtidig respektere dem? Deg om det.

Respekt går på å akseptere andre personer uansett om man er uenige om politikk, og man respekterer andre mennesker ved å behandle dem verdig til tross for ulikheter. Man misliker ikke mennesker fordi man vil mislike dem; man misliker dem fordi de gjør/sier ting man ikke liker. Da er det bare å manne seg opp, respektere at man er ulike, behandle dem på en ok måte, og rett og slett bare ha mindre kontakt med vedkomne.

Selv om jeg er glad i foreldrene mine så hadde jeg aldri i livet taklet å bo der. Jeg klarer så vidt å være der i noen timer på middag. Det er en grunn til at jeg flyttet ut relativt tidlig, og til andre siden av byen. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer dem som foreldre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke det forklart i svaret hvor jeg quotet deg på nettopp det da? Ser ikke konteksten mellom det og den siste greia jeg quotet deg på.

Fordi du i det svaret skrev mye om å ha respekt for noen og elske dem for alt de har gjort for deg. Jeg trenger ikke elske noen, eller like noen for å kunne oppføre meg på en ok måte. Når det gjelder begrepet "oppføre seg større enn" har vi forskjellig forståelse av det (og det var derfor jeg spurte, for i min verden er det synonymt med å være nedlatende, som ikke ga noen mening for meg fordi du i neste øyeblikk snakker om respekt. Og når noen tydeligvis legger noe annet i et begrep enn det jeg gjør, da spør jeg så kan forstår hva vedkommende mener).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i min familie,min mor, stefar og bror, men bo med dem hadde bare ikke gått. Vi krasjer fullstendig. Spesielt min mor og jeg. Hadde hun vært et kjæledyr ( eller jeg da) så hadde det definitivt blitt omplassering :lol: hun er et flott menneske, spør hvem som helst. Men oss to blir katastrofe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå snakker vi plutselig om å bo sammen med foreldre? For det er ikke det man har snakket om før, selv om jeg ser bl.a mine uttalelser dras inn i et nytt premiss.

Det er det som er problemet med denne diskusjonen: det er nye premisser og "men forresten, jeg snakker om dette spesifikke tilfellet".... Om alle kunne diskutert det samme, og ikke vilt forskjellige ting.... Dette henger ikke sammen på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...