Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene på håndtering, redd hund.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Får ikke redigert fra tlf, men jeg har en øvelse som jeg syns fungerer veldig bra. Det går ut på tilgang på mange fig. Trening eller kurs er god setting. Du står og avventer kontakt fra hunden, når du får det, så seriebelønner du mens figurantene passerer, etterhvert så er de kreative i sin tilnærming. Men så fort hunden slutter å ha kontakt med deg, stopper de og blir passive. Når kontakten gjenopptas og du belønner som en gal, er de aktive i kort tid. Gi hunden mye pauser ute av settingen. Dette er hardt for hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nesten som å lese om min egen valp :P Minuset med å importere...
Jeg ville ikke pushet henne i de situasjonene du beskriver, der hun bare er med og ordner selv. Også ville jeg heller forsøkt å legge opp trening noe ale det XO beskrev.
Konkret håndteringstrening ala veterinærbesøk/utstilling gjør jeg bare sånn som Tone beskriver, der bestemmer jeg at hun bare skal stå stille.
Også får du se om det er noen endring mtp valpens utvikling, de har perioder der det kan være greit å trene mindre evt mer. Jeg opplever også mye av det Gråtass beskriver, det er slitsomt å bli presset og valpen trenger hvile etter treninger/dager med mye påkjenninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke bare å bestemme at hun skal stå stille til vet osv, hun gjør det jo, men da er hun virkelig redd, derfor ønsker jeg heller å trene på det så det i det minste forhåpentligvis blir bedre. Greit å høre litt forskjellige tanker, både for tips og også fordi det hjelper meg å reflektere litt over det hele med litt nye innfallsvinkler. Tror jeg kommer til å prøve å gjøre det ala som Siv svendsen gjør her

Først med meg også se om jeg får overført det til andre. Jeg har ikke brukt omvendlokking til noe annet enda og ikke gjort noe annet lignende heller så det burde også gi hunden et lett gjennkjennelig tegn/setting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke bare å bestemme at hun skal stå stille til vet osv, hun gjør det jo, men da er hun virkelig redd, derfor ønsker jeg heller å trene på det så det i det minste forhåpentligvis blir bedre. Greit å høre litt forskjellige tanker, både for tips og også fordi det hjelper meg å reflektere litt over det hele med litt nye innfallsvinkler. Tror jeg kommer til å prøve å gjøre det ala som Siv svendsen gjør her

Først med meg også se om jeg får overført det til andre. Jeg har ikke brukt omvendlokking til noe annet enda og ikke gjort noe annet lignende heller så det burde også gi hunden et lett gjennkjennelig tegn/setting :)

Akkurat det skjønner jeg godt(at ikke det bare er å holde henne stille når hun er redd), er ikke helt det jeg mente heller, men er litt vanskelig å forklare... Jeg har brukt mye omvendt lokking, for å holde posisjon, og bruker ofte dette for å samle henne og for å roe ned. Ang. håndtering gjør jeg situasjonen gjenkjennelig, gjerne med bord, og jeg holder henne i halsbåndet og står på siden evt framfor henne. Belønner først for at hun står i ro når et menneske kommer å snakker med oss. Belønner så for at hun skal tåle at noen stryker henne over hode osv osv. Om jeg ser for mye skepsis eller tvil i henne avventer vi litt eller avbryter. Jeg bruker enn så lenge personer som er kjente for henne, men vil etterhvert bruke mer fremmede folk. Akkurat nå trener vi ikke på sånt da hun er i en ekstra fjollete periode :P Jeg pleier å kalle det frivillig tvang ;) Litt tvang, men mest frivillig. Men vet at jeg er trygg og "fører " henne så slapper hun mer av enn at jeg kun skulle basert meg på frivillige atferder.

Men det forutsetter at dere har en god relasjon, og sånt tar ofte tid å bygge opp. Mtp at du kun har hatt henne en mnd... Er hun komfortabel med at du peller og ordner på henne i alle muliger varianter?

Men ikke stress med det, og ikke vær redd for at det ikke kommer til å gå med feks Tannvisning. Det ordner seg, hun må nok bare vokse litt mer, og blir ennå mer trygg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg kan gjøre hva jeg vil og hun er trygg på meg selv om jeg holder henne, men med en fremmed som feks dyrlegen så blir det raskt for mye. Man kan alltids gjennomføre sjekken fordi hun helst "fryser" å bare lener seg inntil meg og står der stiv som en stokk, men det er langt mer frykt enn at det kommer noe som helst godt utav det og skjer det noe da så går det over i panikk, som feks hos dyrlegen sist. Med en gang han gir seg så er det greit nok, hun tar mat fra meg og er forholdsvis rolig selv om hun fortsatt står på bordet og han er like ved, men da han skulle forsøke å gi godbit å rakk frem handa var det vil panikk igjen bare fordi han strakk seg etter henne, så der ble det alt for mye, og det er ikke så rart for det var ikke en veldig hyggelig sjekk. Men man kan jo ikke unngå slikt i det uendelige heller. Men først og fremst er det ikke slikt jeg stresser med, men man må jo begynne en plass, håper å få det frem frivillig, viss ikke får jeg forsøke lokking eller tvang senere. Men det beste hadde nok vært om jeg får det til på en hyggelig måte så jeg føler ihvertfall for å prøve det :)å ikke pushe for mye er nok også viktig, men jeg tenker at man må utfordre litt skal man ha fremgang å jeg føler at det å være rundt folk ikke pusher spesielt på det egentlige problemet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror du må pushe litt for å få fremgang. For henne er det veldig godt å holde seg i komfortsonen sin. Hun skjønner jo ikke selv at hun må utfordre seg. Det er behagelig å ha det enkelt. Bare pass på at du ikke pusher for mye og ikke tar for lange økter. Det skal være positivt, men hun må nok utfordres litt også. Hun har kommet såpass langt at det å komme å få godbit av folk uten at hun måtte gjøre noe for det er helt greit. Mer enn greit. Hun kan jo til og med finne på å klatre på deg for å få godbiten. Så lenge du ikke gjør tegn til å ta på henne. Hun er jo ikke redd folk. Hun er redd håndtering, og det må klanskje angripes litt annerledes enn om hun hadde vært generelt redd for folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du må pushe litt for å få fremgang. For henne er det veldig godt å holde seg i komfortsonen sin. Hun skjønner jo ikke selv at hun må utfordre seg. Det er behagelig å ha det enkelt. Bare pass på at du ikke pusher for mye og ikke tar for lange økter. Det skal være positivt, men hun må nok utfordres litt også. Hun har kommet såpass langt at det å komme å få godbit av folk uten at hun måtte gjøre noe for det er helt greit. Mer enn greit. Hun kan jo til og med finne på å klatre på deg for å få godbiten. Så lenge du ikke gjør tegn til å ta på henne. Hun er jo ikke redd folk. Hun er redd håndtering, og det må klanskje angripes litt annerledes enn om hun hadde vært generelt redd for folk?

Ja, det er det jeg tenker også, dessuten har jeg en følelse av at hun ikke er så redd som hun tror (finner ikke noen bedre måte å si det på), men at det bare på en eller annen måte har oppstått et eller annet tull her (ubevisst). Når folk først får ta på henne så får de gjerne gjøre hva de vil med en gang, så det er liksom ikke det at hun egentlig har så stort problem med håndtering heller. Altså hun er ikke verdens tøffeste, hun er ganske pinglete i pressede situasjoner uten tvil, men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemet akkurat nå, så pinglete er hun ikke.

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

Hun har masse positiv forventning til mennesker og hun har ingen problemer med å være rundt forlk, hoppe på dem, sitte på fanget, gå mellom bena, stå mellom mange mennesker eller at de veiver med armer, er høylydt etc, så jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne uten å begynne på noe ala videoen til siv svendsen. For alt det andre vi gjør er ikke noe problem eller noen spesiell utfordring.

Edit: Men uansett så er jeg forsiktig med å pushe altså, og har jo heller ikke gjort det enda, og det blir jo en liten stund til i og med at jeg først må trene med bare oss også senere forsøke å overføre til andre, og kommer da til å starte med noen hun kjenner godt selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det jeg tenker også, dessuten har jeg en følelse av at hun ikke er så redd som hun tror (finner ikke noen bedre måte å si det på), men at det bare på en eller annen måte har oppstått et eller annet tull her (ubevisst). Når folk først får ta på henne så får de gjerne gjøre hva de vil med en gang, så det er liksom ikke det at hun egentlig har så stort problem med håndtering heller. Altså hun er ikke verdens tøffeste, hun er ganske pinglete i pressede situasjoner uten tvil, men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemet akkurat nå, så pinglete er hun ikke.

Hun har masse positiv forventning til mennesker og hun har ingen problemer med å være rundt forlk, hoppe på dem, sitte på fanget, gå mellom bena, stå mellom mange mennesker eller at de veiver med armer, er høylydt etc, så jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne uten å begynne på noe ala videoen til siv svendsen. For alt det andre vi gjør er ikke noe problem eller noen spesiell utfordring.

Edit: Men uansett så er jeg forsiktig med å pushe altså, og har jo heller ikke gjort det enda, og det blir jo en liten stund til i og med at jeg først må trene med bare oss også senere forsøke å overføre til andre, og kommer da til å starte med noen hun kjenner godt selvsagt.

Da er hun nok litt bedre enn hva jeg trodde ut i fra beskrivelsen din. Jeg mener jeg leste noe om at hun ble passiv for så å få panikk ved håndtering en plass her...? Om det ikke er verre en det du skriver her ville jeg trodd at hun ville vokse det av seg. Og jeg tror metoden til Siv S kan fungere. Motbetinging kan også fungere godt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er hun nok litt bedre enn hva jeg trodde ut i fra beskrivelsen din. Jeg mener jeg leste noe om at hun ble passiv for så å få panikk ved håndtering en plass her...? Om det ikke er verre en det du skriver her ville jeg trodd at hun ville vokse det av seg. Og jeg tror metoden til Siv S kan fungere. Motbetinging kan også fungere godt

Hun fikk det til dyrlegen når vi var der for sjekk, ikke til å begynne med, men han var ganske hardhent å han var redd for henne, hun fikk på seg et stramt munnbind og det sjekken varte jo en stund da så ikke akkurat veldig optimal start. Det var også under en uke etter vi kom hjem. Om jeg holder henne for at andre skal ta på henne så blir hun passiv og "godtar" håndtering (om man kan kalle det det) så lenge de ikke blir for voldsomme/hardhente, blir de for voldsomme går det over i panikk naturlig nok, men det er ikke sånn jeg har tenkt å trene, det er jo det jeg vil unngå. Jeg har ikke gjort dette annet enn til dyrlegen altså, frem til nå har folk bare fått gi henne mat og fått beskjed om å ikke klappe eller ta på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun fikk det til dyrlegen når vi var der for sjekk, ikke til å begynne med, men han var ganske hardhent å han var redd for henne, hun fikk på seg et stramt munnbind og det sjekken varte jo en stund da så ikke akkurat veldig optimal start. Det var også under en uke etter vi kom hjem. Om jeg holder henne for at andre skal ta på henne så blir hun passiv og "godtar" håndtering (om man kan kalle det det) så lenge de ikke blir for voldsomme/hardhente, blir de for voldsomme går det over i panikk naturlig nok, men det er ikke sånn jeg har tenkt å trene, det er jo det jeg vil unngå. Jeg har ikke gjort dette annet enn til dyrlegen altså, frem til nå har folk bare fått gi henne mat og fått beskjed om å ikke klappe eller ta på henne.

Det høres ut som du har fornuftige tanker rundt dette. Jeg ønsker dere lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

Helt enig i det XO skriver her. Har ei tispe som er usikker på mennesker. Ikke så ekstremt, men jeg er desverre redd jeg har vært med på å forsterke det. Fikk litt "panikk" når jeg oppdaget usikkerheten hennes og pushet nok hennes grenser :( Hun har vært bedre når jeg sluttet å tenke på det.

Men man lærer av alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her føler jeg at jeg kan dele min erfaring.

Jeg overtok min første belger når hun var 6 måneder. Hun var LIVREDD folk, sånn at det faktisk så ut som om hun skulle dø i rein skjær panikk. Jeg fikk med meg et råd fra oppdretter og det var å vennlig, men bestemt bare insistere på at hun i settinger med folk skulle forholde seg rolig og så bruke det at hun slapp unna som belønning. (min tok ikke godbiter fra meg engang i starten når hun ble redd).

Jeg gikk inn i modus hvor jeg kontrollerte alt rundt henne, hvem som fikk hilse osv. - INGEN fikk stikke pølsene bort i henne uten å få instruksjon om hvordan, og ingen fikk dille med godbiter osv. - de fikk gå inn, klappe henne/sjekke tenner og så fikk hun "fri" Og jeg satt på huk og holdt henne foran meg med breisiden mot de som skulle klappe. De fikk IKKE bruke lyd, de fikk IKKE komme smygende med hendene foran seg, de måtte komme direkte bort, si hei til meg og så ta på hunden. Jeg begynte med tannvising og deretter at de strøk over kroppen hennes som de gjør på utstilling. Når de var ferdig og fjernet seg, klappet jeg henne som jeg ville klappet en hund som hadde gjort en bra lp øvelse, og så fortsatte vi med vårt.

Hun ble ikke pushet, hun fikk bare ikke komme unna - det var ALDRI en kamp, for blir det kamp så får man høyt blodtrykk og da er løpet kjørt. Man må være lugn og selvsikker og formidle til hunden at den ikke kommer til å dø. Jeg brukte IKKE godbiter i settingen, hadde hun vært så tøff at hun turte leke så hadde jeg gjort det i stedet, men så tøff var hun ikke.

Det tok noen repetisjoner før hun på trening aksepterte tannvisning og beføling, hun viste ikke glede, men aksepterte at sånn var det. Hun ble aldri hypersosial, men hun aksepterte folk og de fikk plukke på henne, til dommere ble hun reine flirten etter hvert. Tannvisning var heller aldri noe problem.

Jeg sa ALLTID NEI til folk som spurte om å få hilse på henne, jeg dytta andre hunden foran og sa "hils på han" - hun ble aldri satt i situasjon der jeg ikke kunne kontrollere personen som skulle hilse.

Redslene for folk var der hele livet, men de hun kjente elsket hun inderlig og hun fremstod som sosial og trygg til folk fordi hun raskt lærte at ALT hun behøvde å gjøre var å la de ta på henne så vidt og så kunne hun gå unna. Hunden ble stilt borti 100 ganger, en dommer påpekte at hun måtte bli mer frimodig (da var hun junior eller unghund), ellers fikk hun skryt for fantastisk temperament.

Jeg visste imidlertid at det var langt fra fantastisk, men hun lærte å handtere det og slapp aldri unna, dermed var det heller ALDRI fare for at hun kom til å bli angstbiter - og det tror jeg kom av to ting - jeg begynte tidlig å gi beskjed om at det er greit å ikke like, men du må finne deg i det samt at jeg hele tiden sørget for at JEG hadde kontroll på situasjonen jeg satt henne i.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du tenker at det er greit å pushe de da, på akkurat den biten @Belgerpia ? Holde fast, la folk sjekke også ferdig? Jeg ser for meg at det antagelig vis blir et basketak til å begynne med om jeg skal gjøre det. Ikke for at jeg holder henne, men når folk kommer bort å skal sjekke. Hun kommer nok til å prøve å komme seg vekk. Jeg har enda ikke pushet noe spesielt, men har begynt å trene på det som er i videoen jeg la ut og håper at det vil føre frem etterhvert, men vi får se. Når begynte du med det du gjorde? Med en gang eller var det noe du tok gradvis etter at hun ble litt tryggere generelt? Min leker jo med folk da så det er en fordel. Problemet er å finne folk som greier å ta instruksjoner og ikke gjør ting feil. Det er ikke alltid like lett, selv ikke hos de jeg tror bør klare det uten problemer, har det vist seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så du tenker at det er greit å pushe de da, på akkurat den biten @Belgerpia ? Holde fast, la folk sjekke også ferdig? Jeg ser for meg at det antagelig vis blir et basketak til å begynne med om jeg skal gjøre det. Ikke for at jeg holder henne, men når folk kommer bort å skal sjekke. Hun kommer nok til å prøve å komme seg vekk. Jeg har enda ikke pushet noe spesielt, men har begynt å trene på det som er i videoen jeg la ut og håper at det vil føre frem etterhvert, men vi får se. Når begynte du med det du gjorde? Med en gang eller var det noe du tok gradvis etter at hun ble litt tryggere generelt? Min leker jo med folk da så det er en fordel. Problemet er å finne folk som greier å ta instruksjoner og ikke gjør ting feil. Det er ikke alltid like lett, selv ikke hos de jeg tror bør klare det uten problemer, har det vist seg.

Jeg begynte ganske umiddelbart, det var ikke noe tema å la henne slippe unna å hilse på folk - hun fikk bare ikke kaste seg vekk og skape seg. Så jeg begynte faktisk første uken jeg hadde henne, jeg skulle jo bare ha henne for å miljøtrene henne (bikkja var for øvrig helt super i miljø og tråkka i høyder, rulletrapper, svingdører, byggeplasser som om det var helt normalt fra dag 1) i 14 dager av ferien min.

Tipset fra oppdretteren var jo å begynne FØR bikkja fikk baller nok til å velge å bruke tenna for å komme seg ut av settingen og bare lære henne at det der får du bare finne deg i, du behøver ikke like det, men du står rolig til det er over. For meg så var det en greie at hun bare skulle akseptere, mitt mål var ikke å få henne til å bli glad i folk.

Begynn i det små, med å bare holde henne foran deg (sitt på huk så du ikke står over henne), instruer folk til å komme bort å si hei til deg, og be de ta på henne. Ikke noe strekke frem hånden for snusing osv. - bare gå inn, si hei til deg og til hunden. Til å begynne med så ville jeg sagt at det er fint om de hilser foran, i brystkassa eller siden av ansiktet. Når hun begynner å stå i ro når det skjer kan de stryke over kroppen osv.

Jeg skjønner jo at det er vanskelig å få folk til å forstå hva du mener, så man må bare være tydelig og du må beholde roen selv om bikkja skaper seg, ikke noe nei osv. - dersom hun blir helt åmete så sving rompa ut mot hilseren og be de rufse henne litt på rompa før de går vekk. Folk skal være hyggelig selv om de er direkte da *ler* Mange gjør feil der, de blir liksom litt bøse når de ikke skal dille.

Jeg ville valgt ut noen få som jeg VISSTE forstod hva jeg mente, og som jeg likte måten de hilste på normale hunder på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Åååå - glemte å si en vesentlig greie - den som skal ta på henne skal ta på henne selv om hun spreller - det er ikke nødvendig å vente til hun forholder seg rolig, åmer hun seg så er det greit at de rufser henne litt på rompa og så trekker vekk og presset opphører. Det går ganske raskt at de kobler det at de slipper unna bare de blir tatt på, så det skal antagelig ikke mange gangene til før hun bare står rolig å venter til det er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå - glemte å si en vesentlig greie - den som skal ta på henne skal ta på henne selv om hun spreller - det er ikke nødvendig å vente til hun forholder seg rolig, åmer hun seg så er det greit at de rufser henne litt på rompa og så trekker vekk og presset opphører. Det går ganske raskt at de kobler det at de slipper unna bare de blir tatt på, så det skal antagelig ikke mange gangene til før hun bare står rolig å venter til det er over.

Ok så om hun begynner å sprelle så skal de ikke vente, men fortsatt ta på henne, og de skal gi seg etter en rufs selv om hun spreller, eller skal de holde på til hun er rolig og så "belønne" med å ta vekk presset når hun slutter å sprelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det bidrar veldig, men jeg hadde bare hatt i tankene at tvang og pressing av hunden kan gjøre alt mye mye verre. Men jeg kjenner ikke valpen din, men jeg vet om flere hunder som har blitt presset/tvunget over grenser, og utfallet blir ikke bra. Hadde jeg presset min hund/rase, så kan man få angstbitere, men så kan ikke akkurat rasene våre sammenlignes heller ?

Men jeg vil fraråde deg å presse/tvinge henne, og heller trene det inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det bidrar veldig, men jeg hadde bare hatt i tankene at tvang og pressing av hunden kan gjøre alt mye mye verre. Men jeg kjenner ikke valpen din, men jeg vet om flere hunder som har blitt presset/tvunget over grenser, og utfallet blir ikke bra. Hadde jeg presset min hund/rase, så kan man få angstbitere, men så kan ikke akkurat rasene våre sammenlignes heller

Men jeg vil fraråde deg å presse/tvinge henne, og heller trene det inn..

Å presse en hund over grensene sine er det vell få som blir bra av å det er egentlig ikke det det er snakk om for min del. For mye press kan definitivt gjøre alt verre, men samtidig så må man jo utfordres litt å pushe litt grenser for å bli bedre. Viss ikke står man bare på stedet hvil. Det er jo forsåvidt det samme man gjør når man trener det inn også, bare at det da antagelig er mer bassert på frivillighet. Men man må jo på et eller annet vis lure hunden til å utfordre seg selv litt for så å gradvis øke press ettersom hunden blir tryggere.

Jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å gjøre enda, personlig er jeg nok litt mer "hands on" ifht slike problem, men jeg er fullstendig klar over at det ikke trenger å bli et heldig utfall om man gjør det feil eller det blir for mye, og der kommer egentlig hovedproblemet mitt frem, at selv om jeg kjenner mange hundefolk så er det ikke så mange som er riktig til å hjelpe meg med dette problemet. Også er det noen som sikkert kunne ha vært det, men som ikke gjør det fordi de selv mener at det er feil, og det er jo greit nok. Så vi får se. Hundene skal på kennel i helgen også til en relativt ukjent person så det kan jo bli spennende å se hvordan det går, selv om jeg tror det går fint. Ellers tror jeg jeg skal forsøke å ta det igjennom lek til å begynne med å se hvilken effekt det har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...