Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Får ikke redigert fra tlf, men jeg har en øvelse som jeg syns fungerer veldig bra. Det går ut på tilgang på mange fig. Trening eller kurs er god setting. Du står og avventer kontakt fra hunden, når du får det, så seriebelønner du mens figurantene passerer, etterhvert så er de kreative i sin tilnærming. Men så fort hunden slutter å ha kontakt med deg, stopper de og blir passive. Når kontakten gjenopptas og du belønner som en gal, er de aktive i kort tid. Gi hunden mye pauser ute av settingen. Dette er hardt for hodet.

Skrevet

Dette er nesten som å lese om min egen valp :P Minuset med å importere...
Jeg ville ikke pushet henne i de situasjonene du beskriver, der hun bare er med og ordner selv. Også ville jeg heller forsøkt å legge opp trening noe ale det XO beskrev.
Konkret håndteringstrening ala veterinærbesøk/utstilling gjør jeg bare sånn som Tone beskriver, der bestemmer jeg at hun bare skal stå stille.
Også får du se om det er noen endring mtp valpens utvikling, de har perioder der det kan være greit å trene mindre evt mer. Jeg opplever også mye av det Gråtass beskriver, det er slitsomt å bli presset og valpen trenger hvile etter treninger/dager med mye påkjenninger.

  • Like 1
Skrevet

Er ikke bare å bestemme at hun skal stå stille til vet osv, hun gjør det jo, men da er hun virkelig redd, derfor ønsker jeg heller å trene på det så det i det minste forhåpentligvis blir bedre. Greit å høre litt forskjellige tanker, både for tips og også fordi det hjelper meg å reflektere litt over det hele med litt nye innfallsvinkler. Tror jeg kommer til å prøve å gjøre det ala som Siv svendsen gjør her

Først med meg også se om jeg får overført det til andre. Jeg har ikke brukt omvendlokking til noe annet enda og ikke gjort noe annet lignende heller så det burde også gi hunden et lett gjennkjennelig tegn/setting :)

Skrevet

Er ikke bare å bestemme at hun skal stå stille til vet osv, hun gjør det jo, men da er hun virkelig redd, derfor ønsker jeg heller å trene på det så det i det minste forhåpentligvis blir bedre. Greit å høre litt forskjellige tanker, både for tips og også fordi det hjelper meg å reflektere litt over det hele med litt nye innfallsvinkler. Tror jeg kommer til å prøve å gjøre det ala som Siv svendsen gjør her

Først med meg også se om jeg får overført det til andre. Jeg har ikke brukt omvendlokking til noe annet enda og ikke gjort noe annet lignende heller så det burde også gi hunden et lett gjennkjennelig tegn/setting :)

Akkurat det skjønner jeg godt(at ikke det bare er å holde henne stille når hun er redd), er ikke helt det jeg mente heller, men er litt vanskelig å forklare... Jeg har brukt mye omvendt lokking, for å holde posisjon, og bruker ofte dette for å samle henne og for å roe ned. Ang. håndtering gjør jeg situasjonen gjenkjennelig, gjerne med bord, og jeg holder henne i halsbåndet og står på siden evt framfor henne. Belønner først for at hun står i ro når et menneske kommer å snakker med oss. Belønner så for at hun skal tåle at noen stryker henne over hode osv osv. Om jeg ser for mye skepsis eller tvil i henne avventer vi litt eller avbryter. Jeg bruker enn så lenge personer som er kjente for henne, men vil etterhvert bruke mer fremmede folk. Akkurat nå trener vi ikke på sånt da hun er i en ekstra fjollete periode :P Jeg pleier å kalle det frivillig tvang ;) Litt tvang, men mest frivillig. Men vet at jeg er trygg og "fører " henne så slapper hun mer av enn at jeg kun skulle basert meg på frivillige atferder.

Men det forutsetter at dere har en god relasjon, og sånt tar ofte tid å bygge opp. Mtp at du kun har hatt henne en mnd... Er hun komfortabel med at du peller og ordner på henne i alle muliger varianter?

Men ikke stress med det, og ikke vær redd for at det ikke kommer til å gå med feks Tannvisning. Det ordner seg, hun må nok bare vokse litt mer, og blir ennå mer trygg :)

Skrevet

Ja jeg kan gjøre hva jeg vil og hun er trygg på meg selv om jeg holder henne, men med en fremmed som feks dyrlegen så blir det raskt for mye. Man kan alltids gjennomføre sjekken fordi hun helst "fryser" å bare lener seg inntil meg og står der stiv som en stokk, men det er langt mer frykt enn at det kommer noe som helst godt utav det og skjer det noe da så går det over i panikk, som feks hos dyrlegen sist. Med en gang han gir seg så er det greit nok, hun tar mat fra meg og er forholdsvis rolig selv om hun fortsatt står på bordet og han er like ved, men da han skulle forsøke å gi godbit å rakk frem handa var det vil panikk igjen bare fordi han strakk seg etter henne, så der ble det alt for mye, og det er ikke så rart for det var ikke en veldig hyggelig sjekk. Men man kan jo ikke unngå slikt i det uendelige heller. Men først og fremst er det ikke slikt jeg stresser med, men man må jo begynne en plass, håper å få det frem frivillig, viss ikke får jeg forsøke lokking eller tvang senere. Men det beste hadde nok vært om jeg får det til på en hyggelig måte så jeg føler ihvertfall for å prøve det :)å ikke pushe for mye er nok også viktig, men jeg tenker at man må utfordre litt skal man ha fremgang å jeg føler at det å være rundt folk ikke pusher spesielt på det egentlige problemet.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg tror du må pushe litt for å få fremgang. For henne er det veldig godt å holde seg i komfortsonen sin. Hun skjønner jo ikke selv at hun må utfordre seg. Det er behagelig å ha det enkelt. Bare pass på at du ikke pusher for mye og ikke tar for lange økter. Det skal være positivt, men hun må nok utfordres litt også. Hun har kommet såpass langt at det å komme å få godbit av folk uten at hun måtte gjøre noe for det er helt greit. Mer enn greit. Hun kan jo til og med finne på å klatre på deg for å få godbiten. Så lenge du ikke gjør tegn til å ta på henne. Hun er jo ikke redd folk. Hun er redd håndtering, og det må klanskje angripes litt annerledes enn om hun hadde vært generelt redd for folk?

Skrevet

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

  • Like 7
Skrevet

Jeg tror du må pushe litt for å få fremgang. For henne er det veldig godt å holde seg i komfortsonen sin. Hun skjønner jo ikke selv at hun må utfordre seg. Det er behagelig å ha det enkelt. Bare pass på at du ikke pusher for mye og ikke tar for lange økter. Det skal være positivt, men hun må nok utfordres litt også. Hun har kommet såpass langt at det å komme å få godbit av folk uten at hun måtte gjøre noe for det er helt greit. Mer enn greit. Hun kan jo til og med finne på å klatre på deg for å få godbiten. Så lenge du ikke gjør tegn til å ta på henne. Hun er jo ikke redd folk. Hun er redd håndtering, og det må klanskje angripes litt annerledes enn om hun hadde vært generelt redd for folk?

Ja, det er det jeg tenker også, dessuten har jeg en følelse av at hun ikke er så redd som hun tror (finner ikke noen bedre måte å si det på), men at det bare på en eller annen måte har oppstått et eller annet tull her (ubevisst). Når folk først får ta på henne så får de gjerne gjøre hva de vil med en gang, så det er liksom ikke det at hun egentlig har så stort problem med håndtering heller. Altså hun er ikke verdens tøffeste, hun er ganske pinglete i pressede situasjoner uten tvil, men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemet akkurat nå, så pinglete er hun ikke.

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

Hun har masse positiv forventning til mennesker og hun har ingen problemer med å være rundt forlk, hoppe på dem, sitte på fanget, gå mellom bena, stå mellom mange mennesker eller at de veiver med armer, er høylydt etc, så jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne uten å begynne på noe ala videoen til siv svendsen. For alt det andre vi gjør er ikke noe problem eller noen spesiell utfordring.

Edit: Men uansett så er jeg forsiktig med å pushe altså, og har jo heller ikke gjort det enda, og det blir jo en liten stund til i og med at jeg først må trene med bare oss også senere forsøke å overføre til andre, og kommer da til å starte med noen hun kjenner godt selvsagt.

Skrevet

Ja, det er det jeg tenker også, dessuten har jeg en følelse av at hun ikke er så redd som hun tror (finner ikke noen bedre måte å si det på), men at det bare på en eller annen måte har oppstått et eller annet tull her (ubevisst). Når folk først får ta på henne så får de gjerne gjøre hva de vil med en gang, så det er liksom ikke det at hun egentlig har så stort problem med håndtering heller. Altså hun er ikke verdens tøffeste, hun er ganske pinglete i pressede situasjoner uten tvil, men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemet akkurat nå, så pinglete er hun ikke.

Hun har masse positiv forventning til mennesker og hun har ingen problemer med å være rundt forlk, hoppe på dem, sitte på fanget, gå mellom bena, stå mellom mange mennesker eller at de veiver med armer, er høylydt etc, så jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne uten å begynne på noe ala videoen til siv svendsen. For alt det andre vi gjør er ikke noe problem eller noen spesiell utfordring.

Edit: Men uansett så er jeg forsiktig med å pushe altså, og har jo heller ikke gjort det enda, og det blir jo en liten stund til i og med at jeg først må trene med bare oss også senere forsøke å overføre til andre, og kommer da til å starte med noen hun kjenner godt selvsagt.

Da er hun nok litt bedre enn hva jeg trodde ut i fra beskrivelsen din. Jeg mener jeg leste noe om at hun ble passiv for så å få panikk ved håndtering en plass her...? Om det ikke er verre en det du skriver her ville jeg trodd at hun ville vokse det av seg. Og jeg tror metoden til Siv S kan fungere. Motbetinging kan også fungere godt

Skrevet

Da er hun nok litt bedre enn hva jeg trodde ut i fra beskrivelsen din. Jeg mener jeg leste noe om at hun ble passiv for så å få panikk ved håndtering en plass her...? Om det ikke er verre en det du skriver her ville jeg trodd at hun ville vokse det av seg. Og jeg tror metoden til Siv S kan fungere. Motbetinging kan også fungere godt

Hun fikk det til dyrlegen når vi var der for sjekk, ikke til å begynne med, men han var ganske hardhent å han var redd for henne, hun fikk på seg et stramt munnbind og det sjekken varte jo en stund da så ikke akkurat veldig optimal start. Det var også under en uke etter vi kom hjem. Om jeg holder henne for at andre skal ta på henne så blir hun passiv og "godtar" håndtering (om man kan kalle det det) så lenge de ikke blir for voldsomme/hardhente, blir de for voldsomme går det over i panikk naturlig nok, men det er ikke sånn jeg har tenkt å trene, det er jo det jeg vil unngå. Jeg har ikke gjort dette annet enn til dyrlegen altså, frem til nå har folk bare fått gi henne mat og fått beskjed om å ikke klappe eller ta på henne.

Skrevet

Hun fikk det til dyrlegen når vi var der for sjekk, ikke til å begynne med, men han var ganske hardhent å han var redd for henne, hun fikk på seg et stramt munnbind og det sjekken varte jo en stund da så ikke akkurat veldig optimal start. Det var også under en uke etter vi kom hjem. Om jeg holder henne for at andre skal ta på henne så blir hun passiv og "godtar" håndtering (om man kan kalle det det) så lenge de ikke blir for voldsomme/hardhente, blir de for voldsomme går det over i panikk naturlig nok, men det er ikke sånn jeg har tenkt å trene, det er jo det jeg vil unngå. Jeg har ikke gjort dette annet enn til dyrlegen altså, frem til nå har folk bare fått gi henne mat og fått beskjed om å ikke klappe eller ta på henne.

Det høres ut som du har fornuftige tanker rundt dette. Jeg ønsker dere lykke til :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med.

Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen.

Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

Helt enig i det XO skriver her. Har ei tispe som er usikker på mennesker. Ikke så ekstremt, men jeg er desverre redd jeg har vært med på å forsterke det. Fikk litt "panikk" når jeg oppdaget usikkerheten hennes og pushet nok hennes grenser :( Hun har vært bedre når jeg sluttet å tenke på det.

Men man lærer av alt :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Her føler jeg at jeg kan dele min erfaring.

Jeg overtok min første belger når hun var 6 måneder. Hun var LIVREDD folk, sånn at det faktisk så ut som om hun skulle dø i rein skjær panikk. Jeg fikk med meg et råd fra oppdretter og det var å vennlig, men bestemt bare insistere på at hun i settinger med folk skulle forholde seg rolig og så bruke det at hun slapp unna som belønning. (min tok ikke godbiter fra meg engang i starten når hun ble redd).

Jeg gikk inn i modus hvor jeg kontrollerte alt rundt henne, hvem som fikk hilse osv. - INGEN fikk stikke pølsene bort i henne uten å få instruksjon om hvordan, og ingen fikk dille med godbiter osv. - de fikk gå inn, klappe henne/sjekke tenner og så fikk hun "fri" Og jeg satt på huk og holdt henne foran meg med breisiden mot de som skulle klappe. De fikk IKKE bruke lyd, de fikk IKKE komme smygende med hendene foran seg, de måtte komme direkte bort, si hei til meg og så ta på hunden. Jeg begynte med tannvising og deretter at de strøk over kroppen hennes som de gjør på utstilling. Når de var ferdig og fjernet seg, klappet jeg henne som jeg ville klappet en hund som hadde gjort en bra lp øvelse, og så fortsatte vi med vårt.

Hun ble ikke pushet, hun fikk bare ikke komme unna - det var ALDRI en kamp, for blir det kamp så får man høyt blodtrykk og da er løpet kjørt. Man må være lugn og selvsikker og formidle til hunden at den ikke kommer til å dø. Jeg brukte IKKE godbiter i settingen, hadde hun vært så tøff at hun turte leke så hadde jeg gjort det i stedet, men så tøff var hun ikke.

Det tok noen repetisjoner før hun på trening aksepterte tannvisning og beføling, hun viste ikke glede, men aksepterte at sånn var det. Hun ble aldri hypersosial, men hun aksepterte folk og de fikk plukke på henne, til dommere ble hun reine flirten etter hvert. Tannvisning var heller aldri noe problem.

Jeg sa ALLTID NEI til folk som spurte om å få hilse på henne, jeg dytta andre hunden foran og sa "hils på han" - hun ble aldri satt i situasjon der jeg ikke kunne kontrollere personen som skulle hilse.

Redslene for folk var der hele livet, men de hun kjente elsket hun inderlig og hun fremstod som sosial og trygg til folk fordi hun raskt lærte at ALT hun behøvde å gjøre var å la de ta på henne så vidt og så kunne hun gå unna. Hunden ble stilt borti 100 ganger, en dommer påpekte at hun måtte bli mer frimodig (da var hun junior eller unghund), ellers fikk hun skryt for fantastisk temperament.

Jeg visste imidlertid at det var langt fra fantastisk, men hun lærte å handtere det og slapp aldri unna, dermed var det heller ALDRI fare for at hun kom til å bli angstbiter - og det tror jeg kom av to ting - jeg begynte tidlig å gi beskjed om at det er greit å ikke like, men du må finne deg i det samt at jeg hele tiden sørget for at JEG hadde kontroll på situasjonen jeg satt henne i.


Skrevet

Så du tenker at det er greit å pushe de da, på akkurat den biten @Belgerpia ? Holde fast, la folk sjekke også ferdig? Jeg ser for meg at det antagelig vis blir et basketak til å begynne med om jeg skal gjøre det. Ikke for at jeg holder henne, men når folk kommer bort å skal sjekke. Hun kommer nok til å prøve å komme seg vekk. Jeg har enda ikke pushet noe spesielt, men har begynt å trene på det som er i videoen jeg la ut og håper at det vil føre frem etterhvert, men vi får se. Når begynte du med det du gjorde? Med en gang eller var det noe du tok gradvis etter at hun ble litt tryggere generelt? Min leker jo med folk da så det er en fordel. Problemet er å finne folk som greier å ta instruksjoner og ikke gjør ting feil. Det er ikke alltid like lett, selv ikke hos de jeg tror bør klare det uten problemer, har det vist seg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Så du tenker at det er greit å pushe de da, på akkurat den biten @Belgerpia ? Holde fast, la folk sjekke også ferdig? Jeg ser for meg at det antagelig vis blir et basketak til å begynne med om jeg skal gjøre det. Ikke for at jeg holder henne, men når folk kommer bort å skal sjekke. Hun kommer nok til å prøve å komme seg vekk. Jeg har enda ikke pushet noe spesielt, men har begynt å trene på det som er i videoen jeg la ut og håper at det vil føre frem etterhvert, men vi får se. Når begynte du med det du gjorde? Med en gang eller var det noe du tok gradvis etter at hun ble litt tryggere generelt? Min leker jo med folk da så det er en fordel. Problemet er å finne folk som greier å ta instruksjoner og ikke gjør ting feil. Det er ikke alltid like lett, selv ikke hos de jeg tror bør klare det uten problemer, har det vist seg.

Jeg begynte ganske umiddelbart, det var ikke noe tema å la henne slippe unna å hilse på folk - hun fikk bare ikke kaste seg vekk og skape seg. Så jeg begynte faktisk første uken jeg hadde henne, jeg skulle jo bare ha henne for å miljøtrene henne (bikkja var for øvrig helt super i miljø og tråkka i høyder, rulletrapper, svingdører, byggeplasser som om det var helt normalt fra dag 1) i 14 dager av ferien min.

Tipset fra oppdretteren var jo å begynne FØR bikkja fikk baller nok til å velge å bruke tenna for å komme seg ut av settingen og bare lære henne at det der får du bare finne deg i, du behøver ikke like det, men du står rolig til det er over. For meg så var det en greie at hun bare skulle akseptere, mitt mål var ikke å få henne til å bli glad i folk.

Begynn i det små, med å bare holde henne foran deg (sitt på huk så du ikke står over henne), instruer folk til å komme bort å si hei til deg, og be de ta på henne. Ikke noe strekke frem hånden for snusing osv. - bare gå inn, si hei til deg og til hunden. Til å begynne med så ville jeg sagt at det er fint om de hilser foran, i brystkassa eller siden av ansiktet. Når hun begynner å stå i ro når det skjer kan de stryke over kroppen osv.

Jeg skjønner jo at det er vanskelig å få folk til å forstå hva du mener, så man må bare være tydelig og du må beholde roen selv om bikkja skaper seg, ikke noe nei osv. - dersom hun blir helt åmete så sving rompa ut mot hilseren og be de rufse henne litt på rompa før de går vekk. Folk skal være hyggelig selv om de er direkte da *ler* Mange gjør feil der, de blir liksom litt bøse når de ikke skal dille.

Jeg ville valgt ut noen få som jeg VISSTE forstod hva jeg mente, og som jeg likte måten de hilste på normale hunder på.

Guest Belgerpia
Skrevet

Åååå - glemte å si en vesentlig greie - den som skal ta på henne skal ta på henne selv om hun spreller - det er ikke nødvendig å vente til hun forholder seg rolig, åmer hun seg så er det greit at de rufser henne litt på rompa og så trekker vekk og presset opphører. Det går ganske raskt at de kobler det at de slipper unna bare de blir tatt på, så det skal antagelig ikke mange gangene til før hun bare står rolig å venter til det er over.

Skrevet

Åååå - glemte å si en vesentlig greie - den som skal ta på henne skal ta på henne selv om hun spreller - det er ikke nødvendig å vente til hun forholder seg rolig, åmer hun seg så er det greit at de rufser henne litt på rompa og så trekker vekk og presset opphører. Det går ganske raskt at de kobler det at de slipper unna bare de blir tatt på, så det skal antagelig ikke mange gangene til før hun bare står rolig å venter til det er over.

Ok så om hun begynner å sprelle så skal de ikke vente, men fortsatt ta på henne, og de skal gi seg etter en rufs selv om hun spreller, eller skal de holde på til hun er rolig og så "belønne" med å ta vekk presset når hun slutter å sprelle?

Skrevet

Ikke at det bidrar veldig, men jeg hadde bare hatt i tankene at tvang og pressing av hunden kan gjøre alt mye mye verre. Men jeg kjenner ikke valpen din, men jeg vet om flere hunder som har blitt presset/tvunget over grenser, og utfallet blir ikke bra. Hadde jeg presset min hund/rase, så kan man få angstbitere, men så kan ikke akkurat rasene våre sammenlignes heller ?

Men jeg vil fraråde deg å presse/tvinge henne, og heller trene det inn..

Skrevet

Ikke at det bidrar veldig, men jeg hadde bare hatt i tankene at tvang og pressing av hunden kan gjøre alt mye mye verre. Men jeg kjenner ikke valpen din, men jeg vet om flere hunder som har blitt presset/tvunget over grenser, og utfallet blir ikke bra. Hadde jeg presset min hund/rase, så kan man få angstbitere, men så kan ikke akkurat rasene våre sammenlignes heller

Men jeg vil fraråde deg å presse/tvinge henne, og heller trene det inn..

Å presse en hund over grensene sine er det vell få som blir bra av å det er egentlig ikke det det er snakk om for min del. For mye press kan definitivt gjøre alt verre, men samtidig så må man jo utfordres litt å pushe litt grenser for å bli bedre. Viss ikke står man bare på stedet hvil. Det er jo forsåvidt det samme man gjør når man trener det inn også, bare at det da antagelig er mer bassert på frivillighet. Men man må jo på et eller annet vis lure hunden til å utfordre seg selv litt for så å gradvis øke press ettersom hunden blir tryggere.

Jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å gjøre enda, personlig er jeg nok litt mer "hands on" ifht slike problem, men jeg er fullstendig klar over at det ikke trenger å bli et heldig utfall om man gjør det feil eller det blir for mye, og der kommer egentlig hovedproblemet mitt frem, at selv om jeg kjenner mange hundefolk så er det ikke så mange som er riktig til å hjelpe meg med dette problemet. Også er det noen som sikkert kunne ha vært det, men som ikke gjør det fordi de selv mener at det er feil, og det er jo greit nok. Så vi får se. Hundene skal på kennel i helgen også til en relativt ukjent person så det kan jo bli spennende å se hvordan det går, selv om jeg tror det går fint. Ellers tror jeg jeg skal forsøke å ta det igjennom lek til å begynne med å se hvilken effekt det har.

Guest Belgerpia
Skrevet

Spreller hun så tar de bare rolig på f eks rompa og så ferdig. Det skal være kort kort kort til å begynne med.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...