Gå til innhold
Hundesonen.no

"Journal club"


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Hei soniser

-Jeg fikk en liten ide om å starte en tråd der vi kan dele ulike journaler og artikler som er forsknings-relaterte i en tråd og diskutere dem. På universitetet har vi mange ulike journal clubs, og jeg har mange ganger tenkt at jeg ønsker meg en journal club i ren hundebiologi. det er selvsagt ikke mange nok som er LIKE interessert i hund til at det er mulig :rofl:

-Tenkte derimot at her på hundesonen er det sikkert fler som kan være interessert!

-Motivasjonen her er å diskutere forskning innenfor hundehelse både fysiologisk men også adferd - egentlig alt mulig det gjøres forskning på.

Jeg tenker kanskje å gjøre det sånn at vi deler en artikkel i uken eller noe slikt, så kan de som vil, lese dem, kommentere og diskutere? :) Jeg legger iallefall ut en artikkel i ny og ne, så har vi en tråd som kan samle interessante reviews og forskningsartikler.

noen regler:

-burde være publisert i en journal eller om det er populærvitenskapelig skal primærkilder finnes i artikkelen.
-skriv i innlegget overskriften til artikkelen og en setning om hva det handler om, feks adferdsstudie,genetikk, etc. ellers kan man kopiere abstractet i en quote dersom det er en forskningsartikkel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

starter med å dele denne; en adferdsanalyse.

"Dogs can tell the difference between happy and angry human faces, according to a new study. The discovery represents the first solid evidence that an animal other than humans can discriminate between emotional expressions in another species, the researchers say."

http://www.sciencedaily.com/releases/2015/02/150212131647.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant artikkel, men irriterer meg litt at jeg ikke har tilgang på hele. Hadde vært interessant å se treningen som var gjort for å få hundene til å markere på ansiktsuttrykk.

Generelt med mange studier så vil jeg si at treningen ofte fungerer som en konfunderende effekt og det er innimellom vanskelig å se hvordan hundene hadde reagert om de hadde blitt stilt ovenfor en intuitiv oppgave istedet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir i grunnen litt fånyttes så lenge man ikke deler hele pdf'en, men de er vel forsåvidt brudd på copyright. Ikke alle som sitter på universitetsnett når man har "hundesonen-tid".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir i grunnen litt fånyttes så lenge man ikke deler hele pdf'en, men de er vel forsåvidt brudd på copyright. Ikke alle som sitter på universitetsnett når man har "hundesonen-tid".

det finnes mange open access artikler så det burde ikke være et problem å finne noe interessant å dele /lese.

men ja, det blir litt begrenset av tilgang til journaler, noe som selvsagt er dumt.

men ja ser den, første artiklen jeg delte er ikke det. skal være obs på det fremmover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

deler en open access artikkel fra en ny undergruppe av BioMed central som er open access og rettet mot hunder!
følgende skriver de selv om cgejournal.com:

Canine Genetics and Epidemiology is a peer-reviewed, open access, online journal publishing original research and review articles relating to all aspects of canine genetics and epidemiology.

Artikkelen er et review, altså en sammenfatning av forskningen som er blitt gjort på et gitt felt. Reviews er veldig fine for å få en oversikt over et område innenfor forskning.

artikkelen heter : The challenges of pedigree dog health: approaches to combating inherited disease

Godtatt 13 januar 2015

Abstract:

The issue of inherited disorders and poor health in pedigree dogs has been widely discussed in recent years. With the advent of genome-wide sequencing technologies and the increasing development of new diagnostic DNA disease tests, the full extent and prevalence of inherited disorders in pedigree dogs is now being realized. In this review we discuss the challenges facing pedigree dog breeds: the common pitfalls and problems associated with combating single gene mediated disorders, phenotypic selection on complex disorders, and ways of managing genetic diversity. Breeding strategies incorporating screening schemes have been shown to be successful in significantly reducing the prevalence of an inherited disorder and improving the overall health in certain breeds. However, with 215 breeds officially recognized by the Kennel Club in the United Kingdom and 396 inherited disorders currently identified, many breeds have reached the point at which successfully breeding away from susceptible individuals at a population-wide scale will require new genomic selection strategies in combination with currently available breeding schemes. Whilst DNA-based tests identifying disease causing mutation(s) remain the most informative and effective approach for single gene disorder disease management, they must be used along with current screening schemes, genomic selection, and pedigree information in breeding programs in the effort to maintain genetic diversity while also significantly reducing the number of inherited disorders in pedigree dogs.

link til full artikkel: http://www.cgejournal.org/content/2/1/3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...