Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Skrevet

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Jupp, det er fryktelig vanskelig å forestille seg, jeg syns også det er drøyt at hele fjøs med dyr sulter. Selvom jeg selv har vært langt nede så har alltid dyra mine fått det minimumet de trenger av aktivitet liksom. Men terskelen blir kanskje høyere for de dyra som ikke bor inne hos seg? De man ikke ser/hører om man ikke oppsøker dem selv? (Nå bare synser jeg her) Psykisk sykdom er jo like individuelt som menneskene som har det, så tersklene for ting varierer nok. Det er derfor et nettverk for å plukke opp slikt er så utrolig viktig. Bare det å få ned tabuet rundt psykisk sykdom (og andre usynlige sykdommer) hadde nok hjulpet veldig for mange i slike situasjoner. Og lavere terskel for å melde både til barnevern og mattilsyn, hadde nok vært godt til forebygging av slikt. Og for å plukke opp slike situasjoner tidligere.

Jeg syns også selv at tersklene for tvunget psykisk hjelp er for høye i visse situasjoner. (f.eks åsnes saken, såvidt jeg har forstått det)

Skrevet

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Nå blir jo ikke dyra dratt med i lidelsen med vilje. Det er ikke sånn at man som deprimert sitter og tenker at "Jess, i alle fall er det noen andre som lider like mye som meg". Det er bare at man har ikke krefter til å forholde seg til noe som helst. Dørstokkmila er uendelig lang, alt man skal gjøre tårner seg opp så man ikke klarer å se hvor man skal begynne en gang for å bli ferdig. Og så sitter man der da, helt apatisk. Og det blir bare verre for hver dag, siden det er enda mer som må gjøres. Legg til dårlig samvittighet og man lurer på hvorfor man skal orke å karre seg gjennom dagen. Slikt får konsekvenser når man tar vare på andre enn seg selv, enten det er dyr eller barn eller andre forpliktelser.

Og ja, det kan være vanskelig å si "Jeg klarer ikke." Det er ikke en gang sikkert man tenker over at det går an å be om hjelp, for alt er jo fånyttes. Om man i det hele tatt har noen å spørre om hjelp, såklart. Man er ikke alltid helt tilstede mentalt og kan ta gode avgjørelser.

  • 9 months later...
Guest lijenta
Skrevet

Ikke bare det men jeg leste et sted at han hadde tatt på seg fjøsklær og blitt borte så kona skulle tro at han gikk i fjøset. Og det i tre måneder før det kom til det punktet at det kom til mattilsynet. Hvordan kan en få ned tiden for melding til mattilsynet og hvordan har han tenkt. HAdde alle blitt sendt til slakt så hadde det jo blitt godt overskudd

Skrevet

Ååh slike saker er så fæle. Tro hva som egentlig foregår inni hodet på mennesker i en slik situasjon, jeg tror man skal være rimelig på tur mentalt. Fy flate... 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...