70 storfe sultet i hjel - hvordan kan det skje?

[Djervekvinnen]

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett.

[Rocket]

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett.

Jupp, det er fryktelig vanskelig å forestille seg, jeg syns også det er drøyt at hele fjøs med dyr sulter. Selvom jeg selv har vært langt nede så har alltid dyra mine fått det minimumet de trenger av aktivitet liksom. Men terskelen blir kanskje høyere for de dyra som ikke bor inne hos seg? De man ikke ser/hører om man ikke oppsøker dem selv? (Nå bare synser jeg her) Psykisk sykdom er jo like individuelt som menneskene som har det, så tersklene for ting varierer nok. Det er derfor et nettverk for å plukke opp slikt er så utrolig viktig. Bare det å få ned tabuet rundt psykisk sykdom (og andre usynlige sykdommer) hadde nok hjulpet veldig for mange i slike situasjoner. Og lavere terskel for å melde både til barnevern og mattilsyn, hadde nok vært godt til forebygging av slikt. Og for å plukke opp slike situasjoner tidligere.

Jeg syns også selv at tersklene for tvunget psykisk hjelp er for høye i visse situasjoner. (f.eks åsnes saken, såvidt jeg har forstått det)

[Eska]

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett.

Nå blir jo ikke dyra dratt med i lidelsen med vilje. Det er ikke sånn at man som deprimert sitter og tenker at "Jess, i alle fall er det noen andre som lider like mye som meg". Det er bare at man har ikke krefter til å forholde seg til noe som helst. Dørstokkmila er uendelig lang, alt man skal gjøre tårner seg opp så man ikke klarer å se hvor man skal begynne en gang for å bli ferdig. Og så sitter man der da, helt apatisk. Og det blir bare verre for hver dag, siden det er enda mer som må gjøres. Legg til dårlig samvittighet og man lurer på hvorfor man skal orke å karre seg gjennom dagen. Slikt får konsekvenser når man tar vare på andre enn seg selv, enten det er dyr eller barn eller andre forpliktelser.

Og ja, det kan være vanskelig å si "Jeg klarer ikke." Det er ikke en gang sikkert man tenker over at det går an å be om hjelp, for alt er jo fånyttes. Om man i det hele tatt har noen å spørre om hjelp, såklart. Man er ikke alltid helt tilstede mentalt og kan ta gode avgjørelser.

[Pringlen]

http://www.nrk.no/trondelag/ber-om-historisk-streng-straff-1.12734166

Historisk streng straff, faktisk..... Også kalt smekk på lanken

 

[Guest lijenta]

Ikke bare det men jeg leste et sted at han hadde tatt på seg fjøsklær og blitt borte så kona skulle tro at han gikk i fjøset. Og det i tre måneder før det kom til det punktet at det kom til mattilsynet. Hvordan kan en få ned tiden for melding til mattilsynet og hvordan har han tenkt. HAdde alle blitt sendt til slakt så hadde det jo blitt godt overskudd

[Raksha]

Ååh slike saker er så fæle. Tro hva som egentlig foregår inni hodet på mennesker i en slik situasjon, jeg tror man skal være rimelig på tur mentalt. Fy flate...