Gå til innhold
Hundesonen.no

Mulig patellaluksasjon hos valp. Hvor mye aktivitet?


Recommended Posts

Valpis på 7mnd har begynt å halte når han går. Det er når han har en viss fart, altså ikke når han går vanlig. Han halter stort sett hele tiden ute. Inne halter han ikke, men så småløper han jo heller ikke inne.

Var hos veterinæren i dag som mente det kunne være patellaluksasjon og sendte en henvisning til Anicura.

Han syntes han kunne kjenne at kneskåla var litt løs, men at han ikke fikk den helt ut (han prøvde ikke så veldig hardt heller, så ikke vitsen med det).

Jeg trudde jo egentlig ikke at så små valper fikk PL, men det stemmer jo tydeligvis ikke? Er det vanlig at hunden halter så mye når kneskåla bare er litt løs?

Til helgen skal vi i selskap der det er en annen hund. Da blir det full rulle i flere timer, trur dere det går fint når han halter såpass mye? Og hvor mye tur er egentlig greit? Syns jo så innmari synd på han om han går og har vondt hele tida!

Skulle legge til en film som viser haltingen, men det går visst ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, små valper kan få PL. En jeg vet om hadde knær uten anmerkning 8 uker gammel og var helt fin, 12 uker gammel haltet hun tydelig og fikk påvist PL.

Du bør sjekke at veterinæren er på denne lista http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/patellastatus/og få en diagnose om mulig.

Ville ikke latt valpen ha full rulle-lek før tilstanden er avklart. Ang tur og bevegelse ellers er det bra (muskler beskytter), MEN, forhør deg med en veterinær først :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han har vært forsikret i Agria siden han var født omtrent :)

Men PL skal vel i utgangspunktet ikke diagnostiseres før fylte 12mnd, er det ikke sånn?

Håper jo det ikke skal være det, men kan ikke komme på noe annet haltingen kan komme av.. Har prøvd å løpe litt frem og tilbake i stua for å se om han halter da, noe han ikke gjør, men vi har ikke akkurat så stor stue å løpe i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min fikk diagnosen PL grad 1 da han var 5 mnd. Da hadde han hoppet litt på tre bein en stund. Grad 2 fikk han få måneder senere. Da med avrevet korsbånd.Ta hensyn og ha kort bånd når du går tur så han får haltet minst mulig var beskjeden jeg fikk. Og lek med ball gjør vi ikke. Ulendt terreng er bra. Ikke la han herje før du vet hva problemet er,så du ikke risikerer å gjøre ting verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke bra ut med så mye halting, så veldig bra at du sjekker det opp. Dersom det er PL bør operasjon gjøres så tidlig som mulig - jo flere ganger kneet glipper ut, jo mer slitasje vil det føre til, og jo vanskeligere blir operasjonen. Tas det tidlig er sukksessraten over 90 %, så PL er ikke verdens undergang :)

Den ene familiehunden er operert for PL, grad 2-3 (gamle systemet der 4 var maks). Hun var ganske dårlig en periode, men er i dag 100% frisk. Hun ble operert av en spesialist i Bergen. Hunden er ekstremt aktiv i dag, løper milevis på skitur, toppturer, skogsturer, osv.

Vet ikke hvor du holder til, men jeg ville prioritert å finne en veterinær som er dyktig på ledd (og som har utdanning å vise til). Jeg vet om en i bergen og en i oslo som jeg evt kan tipse om, du får si i fra om det er interessant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg trodde ikke at halting var det vanligste problemet på patellaluksasjon - jeg trodde det var langt mer vanlig at hunden "hopper over" et steg eller to med affisert bakben, eventuelt ikke får bøyd beinet tilbake i posisjon så det liksom blir litt strekt ut bakover.

Min fralle har patella grad 1 på ene bakbeinet, hun er i full vigør, jeg har overhodet INGEN hensyn til at hun har patella, hun hopper og spretter som alltid og er med på lange skogsturer og sykkelturer. Hun har aldri haltet en eneste gang, ei heller hoppet over steg osv. (som er veldig vanlig på f.eks. chihuahua med patella).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor du holder til, men jeg ville prioritert å finne en veterinær som er dyktig på ledd (og som har utdanning å vise til). Jeg vet om en i bergen og en i oslo som jeg evt kan tipse om, du får si i fra om det er interessant :)

Vi bor i Oslo :) De ringte fra Anicura ista og vi har fått time på dyresykehuset i morgen formiddag alt! :) Veldig deilig å få sjekker det ut så fort.

Tar gjerne imot tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde ikke at halting var det vanligste problemet på patellaluksasjon - jeg trodde det var langt mer vanlig at hunden "hopper over" et steg eller to med affisert bakben, eventuelt ikke får bøyd beinet tilbake i posisjon så det liksom blir litt strekt ut bakover.

Min fralle har patella grad 1 på ene bakbeinet, hun er i full vigør, jeg har overhodet INGEN hensyn til at hun har patella, hun hopper og spretter som alltid og er med på lange skogsturer og sykkelturer. Hun har aldri haltet en eneste gang, ei heller hoppet over steg osv. (som er veldig vanlig på f.eks. chihuahua med patella).

Det er veldig forskjellig hvordan de reagerer. Noen hinker (er det som er typisk ja), noen halter, noen får endret ganglag, har også sett en hardt rammet slepe foten, og andre ser man ingenting på. Vår som er operert hinket ikke, men sluttet å strekke ut beina (begge selv om det kun var PL på ene foten) skikkelig når hun gikk og ble "kort" i kroppen, dårlig holdning. Vi la egentlig ikke så godt merke til dette før etter hun ble operert, og hun plutselig hadde nydelige bevegelser. Endringen i ganglag hadde liksom skjedd så gradvis.

Det er også stor forskjell på hvor rammet hunder blir i forhold til grad. En hund med grad 1 kan ha mye smerter og påvirket ganglag enn en med sterkere grad. Og en hund kan ha ganske høy grad uten å være affisert. Men som regel er det noe sammenheng mellom grad og hvor affisert hunden er.

Som du skriver, så er det utrolig viktig at hunder med PL er aktive. God muskulatur gjør underverker. Vi har alltid fått beskjed om å ikke sette noen begrensninger (forutsetter jo at man vet PL er problemet da) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ny telefon fra dyresykehuset. De måtte utsette alle timer pga en hasteoperasjon. En stakkar som hadde brukket ryggen :(

Fikk ikke time før neste fredag. Jeg er skikkelig dårlig på å vente, vil helst ha alle svar med en gang! Og har iallefall lyst til å vite om han har vondt hele tida eller bare innimellom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...