Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av TAG teach på barn med spesielle behov - erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ute i praksis nå, som 1.årsstudent på vernepleie. Vi har om funksjonshemming og i den anledning er jeg på en skole. Jeg skal følge en elev og skrive mål og tiltaksplan for han, samt igangsette tiltak(vi følger vernepleierens arbeidsmodell ift. kartlegging).

Jeg begynte å mandag og har brukt disse første dagene til å observere han sammen med sin assistent/lærer(som også er min veileder). Han har mye spesialundervisning i forhold til lesing og matte. Han har en diagnose som gjør at han har ekstremt dårlig selvtillit. Jeg husker ikke helt hva diagnosen het, men han dekker over feilene sine slik at vi ikke skal oppdage de. I tillegg har han veldig dårlig konsentrasjonsevne og det blir mye tull og fjas når han skal jobbe. Læreren er flink med han, og de har allerede et belønningssystem(han får to kjeks når han har lest leseleksa si eller gjort noen ark med matteoppgaver, samt 10 minutt data eller sløyd om han har jobbet bra). Jeg synes dog at kriteriene for belønning er veldig vage og lite konsekvente. Jeg ønsker mer struktur i undervisningen. Heller 10 minutter med konsentrert jobbing, enn 30 minutter med 80% fjas og 20% jobbing innimellom.

Jeg synes TAG teach virker som en veldig kjekk måte å jobbe med, spesielt siden han er redd for å gjøre feil, så tenker jeg at dette er en metode som vil være bra for han. Jeg tror også at han kanskje vil synes det er morsomt med en alternativ måte å lære på, at jeg sitter med en klikker og at han "bestemmer selv" hvor mye han vil jobbe for å oppnå sin belønning.

Jeg vil på forhånd gjøre et intervju med han hvor jeg har fokus på hva han liker å holde på med. Kanskje finner vi andre interesser som ikke er data/sløyd som vi kunne fått til, slik at han blir enda mer motivert. Jeg tenker også å prøve at han kan spare opp belønningene sine. Som f.eks. 1 klikk = 1 minutt med noe han liker. Når han har fått 10 klikk eller vi føler oss ferdige med jobbingen, får han klikkene han har spart opp i minutter på noen han liker. Jeg tenker da at han skal få noen belønninger å velge mellom.

Det jeg kjenner er litt utfordrende er hvordan jeg skal kjøre disse belønningene. Altså når jeg skal klikke. Han sliter som sagt med å lese, så jeg tenkte å sette meg ned med veileder å spørre hvilke bokstaver han synes er vanskelige, og så belønne han for å lese disse riktig. Tidligere har han fått belønning i form av to kjeks for å lese ferdig en side i leseboka eller lese igjennom lesearkene han får. Dette klarer han ikke uten å tulle innimellom, så da tenker jeg det er for store kriterier. Kanskje klikk for hver setning han leser?

I denne metoden skal man ikke gi så mye verbal feedback, ettersom jeg har forstått. Hva gjør jeg om han leser et ord feil? Jeg vil jo ikke gi han negativ feedback. Skal jeg holde tilbake klikket når han leser feil i en setning? Han er jo et kognitivt fungerende barn, så jeg tenkte litt at jeg kunne informert han om hvordan dette virker og at uteblivende klikk betyr at han gjorde feil, men kan velge om han vil lese setningen eller gjøre matteoppgaven på nytt, eller om han vil gå videre til neste. På denne måten forstå han om han har gjort feil, uten at jeg må si noe mens han leser eller jobber med en oppgave. Jeg vil på en måte ufarliggjøre feil i den grad det er mulig for å bygge motivasjon og tillit.

Sånn bare for å ha sagt dette, så skal selvfølgelig veileder, rektor og foreldre være enig i metoden før vi prøver den ut altså.

Blæh, ble fryktelig langt dette. Masse tanker som surrer rundt i hodet. Er det noen her som har jobbet med lignende caser eller med denne metoden å trene fram ferdigheter hos barn? Innspill på tankene mine eller refleksjoner over TAG teach som metode for å lære barn øvelser?

  • Like 1
Skrevet

Det første jeg tenkte på er om du har undersøkt noen andre metoder som også er basert på atferdsanalytiske prinsipper før du valgte denne? Hvorfor nettopp denne metoden?

Synes det er litt vanskelig å skrive mer uten å ta utgangspunkt i en spesiell metode, men jeg tror kanskje jeg heller ville brukt en metode der sosiale forsterkere i form av ros brukes i stedet for klikker. Gjør han feil så ignorerer du og sier eks. "en gang til". Når han klarer det så roses han for det han gjorde bra. "Bra, du leser som en helt!" "Du er jammen god til å lese!" "Hurra, så flink du er!" og samtidig fyller et tokenbrett (tegnøkonomi) som gir han tilgang på det han liker å gjøre/spise.

  • Like 1
Skrevet

Tenk enkelt! Det vil gjøre det lettere for både deg, han og de som skal følge det opp senere tenker jeg :) Vi hadde ikke en gang å sette i gang tiltak i vår første praksis, så jeg tenker at det er lurt å gjøre det enkelt og eventuelt ikke gå over sine egne evner/trygghet :)

Guest janson
Skrevet

Nå blir dette litt kjapt og gæli på telefonen og jeg må sortere litt i huet og evt gå gjennom notater.

Jeg gikk kurs med Eva og Emelie i TAG teach to år siden og husker de viste flere eks hvor det hadde blitt brukt TT på barn med spesielle behov meg stor suksess. Om jeg ikke husker feil så var det blant annet en med en hjerneskade som slet med å lære seg å gå i trappen. Og en (frisk) gutt som var livredd vann og de da jobbet med å få ut i et basseng. Utrolig fascinerende og gøy å se utviklingen.

Vi brukte også store deler av kurset på å jobbe med dette på hverandre og jeg liker måten å jobbe på. Litt sært er det jo til og begynne med, men effektivt og en ryddig måte å jobbe på. Jeg lærte meg blant annet å fylle bensin på det viset. :lol:

Så jeg har ikke personlig erfaring med dette, men jeg vet det har blitt brukt mye i USA blant. Kan sjekke notatene mine i morgen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har ikke så fryktelig mye personlig erfaring med det, men tenkte jeg kunne dele en kilde

Karen Pryor skriver endel om det i den siste boka si, "reaching the animal mind" spesielt kapittel 11.

Her har hun samlet noen filmer og referanser til boka,

Verdt å sjekke ut?

Eva Bertilsson og kompani underviser i det, og det kan kanskje være verdt det å ta kontakt med de for å forhøre seg/få arrangert kurs for andre ansatte som jobber med barnet?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har drøftet dette med veileder og hun er veldig positiv til måten å jobbe på. Målet med å bruke denne metoden er å videreutvikle måten de allerede jobber med han på. Få mer struktur. Når han får klikk vil han få masse verbal ros i tillegg. Men når han gjør feil, vil vi ikke ha fokus på dette. Målet er at han skal ønske å jobbe og føle mestring. Jeg driver nå å utarbeider en plan for belønninger han kan velge mellom, i tillegg til at jeg skal snakke med han om dette.

Vi har funnet ut at det egentlig er konsentrasjonsproblemene som er utfordringen, ikke lesingen i seg selv. I stedet for å belønne for riktig lesing(noe som kan være utfordrende i og med at det er et sårt tema for han og vi ikke ønsker å gi tilbakemelding i særlig grad når han gjør feil), så skal vi jobbe med tiden han konsentrerer seg. Det vil være mye lettere å sette opp en formålstjenelig kriterieplan når jeg har tid å forholde meg til, heller enn lesingen som ferdighet i seg selv. Vi kommer til å kjøre korte økter, og ha lave kriterier i starten noe ala 15 sekund konsentrasjon= klikk. Og så tar vi det der i fra. Jeg skal uansett bruke neste uke til å observere og finpuss på eventuelle kriterier og bygge opp tillit hos gutten. Aktivt delta i lek med han osv. slik at han ikke bare ser meg i undervisningssituasjoner. Jeg vil se litt hvor han ligger ift. tid og sette tiden for klikk litt under dette for at han skal mestre i minst 80% av tilfellene. Jeg legger også stor vekt på at belønningene han får er av stor verdi for han. Han er glad i friluftsliv og dyr, så jeg tenkte f.eks. at så og så mange klikk fører til en grilltur i skogen, kanskje et besøk på en gård for å mate koppelam eller lignende. Samt små belønninger som han får i tillegg etter endt arbeidsøkt. De store belønningene han kan tjene opp vil han få max en gang i uken.

Jeg har en god dialog med veileder og hun syntes som sagt det var en kjempegod ide, så nå skal den bare finpusses litt på. Jeg ønsker å oppnå at gutten VIL jobbe, fordi han er motivert. Samtidig som han føler mestring.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror jeg har brukt denne metoden på min sønn :P (litt utleverende, men han er helt åpen på at mamma har oppdratt han med hundemetoder og at jeg snakker om det) Altså, nå er han langt i fra så syk som gutten i innlegget, men min sønn har ADD. Jeg kjørte masse belønning ved rett atferd via stemme og null reaksjon på negativ atferd. Han lærte fort at å slå lille søster i raserianfall resulterte ikke i noe annet enn at søster ble fjernet uten ett ord eller blikk. I læringssituasjoner så var det korte korte økter der han måtte nå ett veldig enkelt mål, før han "slapp løs". Dette lærte han også veldig fort. Hva som har gjort hva her aner jeg ikke, enten så har han vokst av seg en del eller så har shapingen (het det i gamle dager tror jeg ...) gjort sitt. Uansett, han klarte seg gjennom barneskolen uten for mye trøbbel. Det krevde jo sin kvinne å få lærerne til å gjøre det på min måte og ikke hva bup og ppt ville. De så det i bruk med meg, og da prøvde de med gode resultater. Han fikk jo ikke gå vekk ut av klasse rommet hele tiden, men da fikk han slappet litt av i noen minutter med ett blad eller bok. Vi har heller ikke kjørt noen andre krav i valg av VG i fjor, han måtte få velge det han følte seg tryggest i, og det resulterte i topp-karakterer på elektrolinjen, og han skal på maritime fag på sjøen til høsten igjen :) Er frekk nok til å ta på meg en del av æren for det gitt! Det var også en metode som falt helt naturlig for meg, da jeg er svært konfliktsky.

Dette fungerer på psykisk syke også. Om man ønsker å vite mer om min erfaring rundt det, så send meg en PM :)

  • Like 6
  • 1 month later...
Skrevet

Oppdatering:

I dag startet vi tiltaket med klikkeren. Det har blitt litt forsinka i og med at jeg har vært syk, kidden har vært syk, fridager og what not. Men ja, i dag begynte vi!

Jeg har kartlagt litt tidligere hvor lenge han holder konsentrasjonen i strekk med det opplegget han er vant med. Har da sittet med stoppeklokke på tlf. Det har variert fra sånn 30 sek, 1 minutt, 3 minutt osv før han har begynt å tulle. Så jeg tenkte jeg skulle begynne med 5 sek, bare for å være sikker på å få inn mange klikk. Deretter heller ta det litt på sparket og øke.

Vel, jeg gikk på en smell der gitt. Guttungen ble supermotivert av å høre klikkene og syntes det var kjempegøy å få tilbakemeldingen via den såpass fort. Det som er så flott når man bruker dette på barn, er jo at jeg kan fortelle han at klikkene samles opp til en stor belønning. Så for han var klikkene en slags minibelønning i seg selv virket det som. Jeg måtte fort øke til 10 sek og deretter 15. Han konsentrerte seg godt i nesten 10(!) minutter, uten avbrekk, tull eller noe fjas! Dette var i tillegg at han skulle lese en bok, det har han såvidt jeg vet aldri gjort før. Han fikk så klart mye hjelp, assistenten sa ord hun visste han synes var vanskelig og lot han prøve seg fram på ord hun mente han skulle greie. På de nesten 10 minuttene fikk jeg inn 43 klikk, gutten smilte fra øre til øre og sa han ville ha minst 50, så da tok vi et leseark i tillegg(stavinger, småord, nye bokstaver osv). Han fikk en pause på rundt 10 min(litt lite fant vi ut) og han ble forstyrra av en elev som utagerte på gangen utenfor. Men du kunne virkelig se at han prøvde så godt han kunne, om enn med litt urolig sitting, falt litt ut osv. Han brukte ca halvannet minutt på det arket, jeg senka kriteriene fra 15 sek til 10. Så han fikk rundt 8 klikk, og greide derfor over 50, noe han var supersolt over. Han sier han skal klare 50 i morgen også *ler*

Han elsker dyr, og jeg sa at siden han var sååå flink i dag, så skulle jeg ta med meg Nemi i morgen så han kan leke litt med henne. Gjemme seg i skogen så hun kan finne han, gi godbiter, leke, prøve å gjøre noen triks ovs. I tillegg skal vi på gårdsbesøk og kikke på grisunger og lam :) Han var så kry over hvor mange klikk han fikk og ville helst løpe rundt til alle og vise klikkeren, hehe. Du så hele gutten strutte når vi fortalte hvor utrolig flink han hadde vært :) Så jeg vil si det var suksess, hvert fall i dag :)

På grunn av at timen ble såpass effektiv og han jobba så bra og fort, så var det tid til å gi han en halv time med data før friminutt. Normalt sett er det ikke tid til mer en 10, max 15, fordi han bruker så lang tid på å komme igjennom det han skal.

  • Like 7
Skrevet

Kjempebra å kunne bruke hunden som forsterker da :D Gjorde jeg på jobb også, og det var de beste dagene :D Hvordan gjør du det med klikk videre? Øker kriteriene slik at det går lengre mellom klikkene? Er han opptatt av antallet slik at jo flere klikk er bedre, eller er han bare opptatt av å nå akkurat det tallet du har sagt? Og hva klikker du for, tiden han konsentrerer seg om eller vanskelige ord, eller begge deler? Bare nysgjerrig, synes dette er kjempeinteressant :)

Skrevet

Måtte bli i morgen. Har vært så mye fint vær i det siste og rimelig varmt. I morgen er det meldt overskya, så jeg må gjøre det mens jeg kan. Blir noen timer i bil på henne, så tørr ikke ta henne med når det er sol. Gutten har spurt om jeg ikke kan ta med Nemi nå helt siden jeg begynte og fortalt at jeg hadde schäfer. Han elsker schäfere, hehe. De har visst hatt noen i familien før :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...