Gå til innhold
Hundesonen.no

Charlotte, Apportering


Taz

Recommended Posts

Innlæring av apportering

Innlæringen av apport kan man egentlig begynner med når valpen er 8 uker gammel, ved å rose den når den kommer bærende på noe. Men "organisert trening", hvor man skal kreve noe av hunden, bør man vente med til hunden har noen grunnferdigheter inne. Det viktigste er sitt og bli - men hvis hunden ikke kan det og du allikevel vil starte innlæringen så la noen holde hunden i bånd eller bind den til et tre e.l. når du går ut med apportgjenstandene. I begynnelsen synes jeg det er greit å legge ut apportene, ikke kaste. Mange hunder blir for heite av ting som flyr i lufta, og mange vil knallapportere, som er strengt forbudt. (Knallapportere=apportere uten å ha fått kommando). Men det er også en fordel ved å kaste de ut, nemlig at hunden blir oppmerksom og nysgjerrig på hva som flyr i luften og vil spontant løpe ut for å se. Det er en vurderingsak for dem som ikke har retriever.

Hva skal hunden apportere? Metall, tre, dummy, fugl? Jeg regner med det er treapport i første omgang. Selv bruker jeg nesten bare dummy fordi treapport gir et veldig hardt bitt, noe som er uønskelig hos en hund som apporterer fugl. Hvis hunden etterhvert skal bære metallapport, så kan du tilvenne hunden med en skje. La den bære rundt på en skje rett og slett! For å bygge opp nysgjerrigheten rundt gjenstanden kan du noen dager i forveien tulle og veive rundt med den, og ikke la hunden få den. Lat som du storkoser deg med leken din og hold den bare for deg selv.

Belønning: Bruk den belønningen som ser ut til å fungere ellers i treningen. Det er også en vurderingssak her: Skal selve apporten fokuseres på som belønning i seg selv, eller skal hunden få belønning i form av leke/godbit for å apportere? Med Lisa trenger jeg naturligvis ikke leker/godbit, siden hun er født til å apportere. Jeg utnytter gjenstandsgleden hennes og lar selve apporten være belønning. Jo fortere hun kommer inn med dummy, jo fortere får hun hente en til. Dessuten synes jeg godbit er forstyrrende i apport-treningen. Men det er opp til hver og en!

Begynn med å sette fra deg hunden på bli, og gå 5 meter ut og legg ut treapporten (som du allerede har giret hunden opp med ved å holde den for deg selv og leke med den). Gå tilbake og pek ned hånden hvor den ligger (det skjønner ikke hunden med en gang, men etter X antall ganger skal den kunne gå på håndsignal uten å ha sett hvor den ble lagt/kastet) og si "apport". La apport bli orden den forbinder med å løpe ut til en gjenstand og ha det moro med å avlever den. Hvis hunden plukker den opp, så forsterk dette for alle penga, la den få seiersrunder med apporten og lek med hunden, evt gi godbit eller leke. Løp så vekk fra hunden mens du kaller den inn, når du ser at den kommer til deg så hiver du deg på huk og tar i mot hunden, ikke apporten. Det er hunden som kommer med apporten, ikke apporten som kommer med hunden. Så klapp og ros, tull og tøys og gi belønning dersom du velger det. Glem at apporten ble sluppet i bakken, det tar dere etterhvert.

Dette var bittelitt om startfasen, hvis det er spesifikke momenter du lurer på så spør.

lisatreapport.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Irc snakket du om Avstandskommandering og fremmadsending?

Forklare litt om det og? :(

Har skrevet litt om det på hjemmesiden, så jeg bare kopierer det over hit:

Hva kjennetegner en god jaktretriever?

Det er ikke bare å kaste en dummy, og la bikkja hente den også kan den apportere. Det er mange ting som skal trenes inn før man stiller på jaktprøve eller bruker hunden i praktisk jakt, og her er det kort fortalt.

Passivitet: Hunden må kunne forholde seg passiv mens andre hunder arbeider, den skal ikke pipe eller gjø i jaktsammenheng.

Lydighet: En jakthund krever avansert lydighetsdressur, hvis ikke kan den gjøre stor skade. Hunden skal kunne gå fri ved fot, kunne lineføring, sitt og bli, avstandskommando, vente på kommandoen apport før den raser ut. Knallapport blir trekt på prøve, og det er selvfølgelig ikke ønskelig i praktisk jakt heller. Den skal kunne komme på innkalling selv om den er midt i et søk, på fløytesignal og den skal kunne stoppe opp og se på fører på fløytesignal for deretter å ta dirigering.

Dirigering: Dirigering går hånd i hånd med lydighet, det handler om å kunne styre hunden selv om den er langt unna fører. For å lære inn dirigering bruker man klokka, hvor man setter hunden i sentrum, og legger ut/kaster ut dummies til kl 12, 3, 6 og 9. Fører stiller seg deretter i utgangsstilling med hunden og sender hunden til dit han først kastet dummy. Han viser håndsignal mot der den ligger, og hunden vil etterhvert koble håndtegnet med retningen den vil finne dummy/småvilt. Personlig bruker jeg ikke noen kommando for høyre og venstre, fordi da må jeg hele tiden tenke over hva som blir høyre og venstre i forhold til hunden og det gjør det hele unødvendig komplisert. Jeg viser hun håndtegn og sier "apport". For å få hunden lenger ut, gir jeg håndtegn fremover med et lite kast og sier "utover". Det er svært viktig at hunden er dirigerbar både i vann og på land. Man lærer forøvrig inn dirigering på land aller først, fordi i vann har man ikke mulighet til å korrigere/forhindre feil. Det er viktig å alltid peke riktig retning for at hunden skal stole på din retningsangivelse.

Markering: At en hund markerer betyr at den ser nedfallet og husker hvor viltet faller. Så finnes det blindmarkering, det vil si at hunden ikke ser nedfallet og må søke uten å vite hvor den landet, kun med førers dirigering. Hunden skal altså raskt lokalisere vilt som lander både i vann og på land og uten omfattende dirigering og hjelp finne disse.

Viltfinnerevne: En god jakthund bruker vinden riktig for å få vitring/fert av viltet. Det er viktig i innlæringen at man legger ut viltet i motvind, slik at det blir enklest mulig for hunden å finne det og veien til en god viltfinnerhund er å la den føle suksess gang etter gang. Etterhvert kan man avansere med sidevind og til og med medvind. Man setter kravene etter erfarenhet og alder, og man bør ikke gjøre det vanskeligere enn at man vet sikkert at hunden vil greie det uten unødig hjelp.

Skuddtilvenning: En god jakthund lar seg ikke berøre av skudd, men lar skuddet bli et signal på at "nå skal jeg snart ut". Dette må gradvis tilvennes. De fleste begynner med 6 eller 9 mm startpistol på god avstand og lar hunden få tid til å avreagere. Noen tar med hunden til skytebane, men det er ikke anbefalt da det faller skudd tett i tett og det blir fort voldsomt for en hund som aldri har hørt slikt bråk før. Når man vet at hunden ikke lar seg berøre av skudd, kan man kaste en dummy straks etter skuddet og kvekke litt. Til slutt presenterer du hunden for hagleskudd.

Man blir presentert for forskjellig vilt på jaktprøve, det er derfor viktig å ha variasjon nå man trener. Bruk duer, kråker, måker, fasan, ender, rapphøns og tiur, kanin og hare. Hunden vil alltid bære litt klønete i starten når den blir presentert for noe nytt, men etter litt erfaring vil den bære midt på og med godt grep. Hunden skal ikke tygge, men samtidig ha et såpass fast grep slik at evt skadeskutt vilt ikke kan flakse ut av kjeften, og så løst grep av viltet ikke får bitemerker. Hunden må for all del ikke få lov til å leke med verken dummy eller vilt, det er strengt forbudt.

Det sies at en hund skal kunne gå minst 100 meter ut på synlig markering (altså at hunden har sett viltet falle) og 50 meter på blindmarkering. Man setter naturligvis kravene høyere enn dette, fordi man vet aldri hvor langt ut man må sende hunden. Kanskje den må 200 meter ut en gang, over et vann og så videre. Lær inn hindringer på veien; gjerder, bekker, og gjerne kast ut vilt/dummy på andre siden av et lite vann slik at hunden har erfart flere ganger at den kanskje må over vannet og søke på andre siden. La hunden erfare forskjellig terreng; jorder, bakker, gromsete vann, speilblankt vann, siv, høyt gress osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...