Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontaktlinser


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Altså .. her er greia:

Jeg er svakt langsynt (ca +0,25 på begge) og jeg har skjeve hornhinner (-0,50 og -1,50), samt ADD 1,75 (dere vet .. de armene som begynner å bli for korte :P )

Jeg prøvde toriske (og progressive?) linser, men så både uklart på avstand og de var skikkelig vonde å ha på. Siden det ikke finnes flere typer toriske å velge i så anbefalte optikeren at jeg prøvde vanlige progressive linser istedet. Ulempen med disse er at styrken kompenserer for de skjeve hornhinnene, og såvidt jeg forstår må jeg på en måte velge om jeg vil prioritere avstandssynet eller nærsynet eller noe midt i mellom. Jeg tror jeg har fått noe midt i mellom for etter noen timers testing så jeg verken den bittelille skriften, eller foran eller bak på en katt som lå ca 10-15 meter fra oss. Jeg så litt bedre nært med linser enn uten, og ganske mye dårligere med linser enn uten på avstand. Skjermen ble også vondt å se på med linsene, noe som er problematisk siden jeg jobber foran skjerm.

Jeg skjønner at øynene trenger litt tid til å venne seg til linsene, men har noen en ide om hvor lenge tar det før jeg på en måte vet hvor bra jeg kommer til å se med dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke de skjeve hornhinnene enklere å få rett korrigert med briller? For langsyntheten din er vel i utgangspunktet ikke stor nok til at du trenger briller til vanlig? (Uten at jeg er optiker altså)

Med skjeve hornhinner, dårlig samsyn, langsynt og nærsynt, har jeg dessverre ikke de store linsebrukererfaringene å komme med. Def finnes nemlig ikke linser for sånne komboer ;-)

Sjekk med optiker, er vel beste rådet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har jo vært to ganger på linsetilpassing, men ville høre om noen har erfaring med hvordan synet tilpasser seg linsene etterhvert. Optikeren svarer jo, men jeg blir liksom ikke helt klok på hva som er lurt eller hva jeg kan forvente. Hvis linser gjør at jeg ser dårligere på avstand for å kunne se den lille skriften så er det ikke så mye poeng i linsene, samtidig er det utrolig deilig å se klart når jeg sjekker mobilen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har skjeve hornhinner,er nærsynt og langsynt,og bruker toriske linser. Jeg merket med en gang at de fungerer,og like raskt hva som ikke fungerte.Det tok litt tid,og måtte flere tilpasninger til før vi fant noen som faktisk passer mitt syn. At de er ubehagelige å bruke i starten kjenner jeg meg igjen i,det er en tilpasningsperiode der også før man ikke merker dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...