Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så kjekt at så mange tar seg tid til å svare! Kjempeviktig at vi får input fra forskjellige hold når et så stort valg skal taes :)
Vi har tatt kontakt med oppdrettere av både collie og eurasier, venter spent på svar fra sistenevnte, men vi skal besøke collier iløpet av neste uke.

Har forstått det sånn at det er lurt å se hundene i forskjellige miljøer, og ikke bare hjemme i stuen hos oppdretter. Jeg ser for meg at dette kan være vanskelig når man bare er på besøk? Hvilke tips har dere iforhold til det? Kan vi spørre om vi får lov til å ta hunden med på en liten gåtur, bare meg, samboer og hunden? Eller blir det rart? :icon_confused: Andre tips til hvordan vi kan "teste" hunden?

Er ingen valper hos oppdretterne av collien, og det ser jeg egentlig på som noe positivt. Sikkert fort gjort å falle for enhver valp, og i tillegg er det slekten/mor/fars gemytt og "oppførsel" jeg er interessert i å se. Det gir vel en liten pekepinn for hvordan valpen kan bli?

Til deg som spurte om hvorfor jeg likte samojed og eurasier: førstenevnte ble beskrevet som en flott familiehund som var snill mot barn på hunderase.no (som jeg nå har forstått at kan være villedende). Etter nøyere undersøkelser fant vi ut at hunden krever mer enn hva vi kan tilby, i tillegg til at flere snakket om samkjønnsaggresjon og derfor har vi gått bort fra denne rasen.

Eurasieren liker vi fordi den, ut av hva vi leser på det o-store-internett, er en flott familiehund som er tålmodig og snill mot barn, i tillegg til at den krever "normal aktivitet", da sett i forhold med en samojed. Den høres rett og slett bare ut som en flott rase. Vi krever egentlig ikke mye av en hund, vi vil ha en "god venn" som vi kan dele hverdagen vår med.

Vi har derimot ikke tenkt å ta et valg basert på hva vi leser på nettet, og det er derfor vi har kontaktet oppdrettere av både collie og eurasier. Vi trenger å bli bedre kjent med begge rasene, få førstehåndsinformasjon fra oppdrettere og ikke minst bli kjent med mor/far av eventuelle planlagte kull.

Takker igjen for alle svar! Er ikke bare-bare å orientere seg i hundejungelen :)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

De fleste raser beskrives i positivt ordlag, det er veldig vanskelig å basere et valg på hund etter hva du har lest på et vilkårlig nettsted eller lest i en bok. Jeg synes ikke at eurasier eller samojed er gode valg, dette er hunder som krever hundekyndige eiere som er svært aktive og som ikke er avhengige av at hundene kan leve godt sammen med andre dyr. Eurasiere kan være svært samkjønnsaggressive, og du kan ikke kjøpe deg en spisshund og tro at det går fint å ha hunden løs og ubevoktet på joggetur eller i hagen.

Det er over 400 raser, og etter hva jeg forstår så synes jeg kanskje enkelte fra gruppe 1 eller gruppe 8 kan passe bra, også eventuelt fra selskapshundgruppen. Før dere kjøper dere hund så bør dere kjøpe bøker om trening, adferd og hundehold generelt, dette er helt uavhengig av om din mann har vokst opp med hund. Så bør dere møte hunder av forskjellige svar, og dere må ALLTID huske på at de fleste oppdrettere er raseblinde, du hører sjeldent noe negativt fra dem. Så det er et vanskelig valg, men hunder kan bli 15 år gamle, et feil valg kan bli fatalt.

Edit; ikke se på bilder eller utseende, lag dere heller en liste;

- Skal hunden kunne omgås andre dyr og hunder?

- Bjeffing og lydnivå?

- Hvor lenge kan dere være hjemme med valpen i starten?

- Aktivitetsnivå?

- Behov for vokt?

- Pelsstell?

- Skal den omgås barn? (Tenk 15 år fremover)

- Transport? Har dere stor nok bil?

- Førerorientert eller selvstendig rase?

- Er dere avhengig av at venner og familie skal passe hunden? Hvor vante er de til dyr?

Skrevet

Takk for svar :) Vi har kommet frem til at samojeden ikke er aktuell for oss lengre, det er collie og eurasier som står som de aktuelle slik ting er nå. Det er litt av en jungel å orientere seg i, og det er masse å ta hensyn til.

Ja, som jeg skrev i startinnlegget så har vi tre katter som det skal tas hensyn til, og derfor er det viktig for oss at vi ender opp med en hund som kan leve med dette. I tillegg er nærmeste nabo en hannhund, og det er flere hunder på bygden. Derfor er det viktig for oss at vi får en hund som tolerer andre hunder. Vi har ingen krav om at vår hund må være bestevenn med både katter og hunder, men det er viktig at vi får en hund som ikke er aggressiv mot andre dyr.

Når det gjelder bjeffing og lydnivå ønsker vi en hund som jevnt over er rolig. Vi vil ikke ha en gneldrebikkje, men vi tåler lyd.

Vi kan være hjemme i minst fire uker med valpen i starten, samboer jobber offshore så dette er en mulighet vi har. I tillegg er jeg student med fleksible dager.

Vi ønsker en hund som gjerne blir med å gå tur, men som samtidig tåler en innedag om det blir nødvendig. Vi ønsker en som det gjerne er litt futt i av og til, men som jevnt over er en rolig hund (ikke maser om å gå tur flere ganger for dagen ol).

Pelsstell ser vi helst at er moderat, ønsker ikke å måtte dusje/bade hunden for ofte. Børsting er oK. Røyting er ok, vi har allerede tre katter så vi er vant med det.

Som skrevet i hovedinnlegget, ja, den skal omgås barn. Vi planlegger det i fremtiden, i tillegg til at vi har nevøer og nieser vi tilbringer mye tid med. Må være snille og tolerante ovenfor barn. Her krever vi heller ikke at de må være bestevenner, men de skal kunne omgås med bråk og støy som barn gjerne lager.

Ja, vi har stor nok bil, ingen problem her. Huset og hagen er også mer enn stort nok, slik at katter og hunden ikke blir presset sammen på få kvm.

Vil helst ha en førerorientert hund, men om vi ender opp med å falle for en selvstendig rase vil ikke det nødvendigvis hindre oss i å gå for den rasen.

Er i bunn og grunn ikke avhengig av pass på nåværende punkt, men om det blir behov er de vant med dyr (hund).

Foreløpig ser vi ikke på flere raser, men konsentrerer oss om disse to. Enten blir det en av dem, eller om vi finner ut at ingen passer, kan vi se oss om etter andre raser. Det valget vi tar nå vil påvirke oss i lange år fremover, så vi sonderer terrenget med forsiktighet nå i starten. Kan bli for mye å ta innover oss om vi skal sjonglere med mange raser.

Guest Bølla
Skrevet

Eurasier; svært selvstendig, til tider veldig samkjønnsaggressive, mye pelsstell, tildels mye lyd og som en spisshund så jakter den også på andre dyr, deriblant katter.

Spisshunder er veldig pene, men det er absolutt ikke førstevalget til de aller, aller fleste som bare vil ha en god og stødig familiehund.

Skrevet

Hvis du vil ha en førerorientert hund er ikke spisshund en gruppe jeg ville gått for. Jeg skal ikke prøve så hardt å selge inn min egen rase, men finsk lapphund er spisshund, fine familiehunder, de fleste jeg kjenner lar kattene være i fred, lite jakt (om noe?!) og de tåler fint et par liggedager om det skulle være behov for det. De eurasierene jeg kjenner er ikke spesielt hyggelige må jeg innrømme og de kan være mer one man dog enn feks lapphunden. Jeg kjenner ikke så mange men inntrykket mitt er at det kanskje er greit med litt erfaring fra før. Edit: kom borti publiserknappen før jeg var ferdig å skrive. :)

Skrevet

Takk for svar :) Vi har kommet frem til at samojeden ikke er aktuell for oss lengre, det er collie og eurasier som står som de aktuelle slik ting er nå. Det er litt av en jungel å orientere seg i, og det er masse å ta hensyn til.

Ja, som jeg skrev i startinnlegget så har vi tre katter som det skal tas hensyn til, og derfor er det viktig for oss at vi ender opp med en hund som kan leve med dette. I tillegg er nærmeste nabo en hannhund, og det er flere hunder på bygden. Derfor er det viktig for oss at vi får en hund som tolerer andre hunder. Vi har ingen krav om at vår hund må være bestevenn med både katter og hunder, men det er viktig at vi får en hund som ikke er aggressiv mot andre dyr.

- Eurasier har som oftest ikke problemer med husets katter/dyr, men kan finne på å jage de som treffes på ute. Andre hunder går som regel greit, men rasen krever en god del miljøtrening og sosialisering.

Når det gjelder bjeffing og lydnivå ønsker vi en hund som jevnt over er rolig. Vi vil ikke ha en gneldrebikkje, men vi tåler lyd.

- I eurasier kan du få begge deler. Noen bjeffer aldri, og andre har mye å si.

Vi kan være hjemme i minst fire uker med valpen i starten, samboer jobber offshore så dette er en mulighet vi har. I tillegg er jeg student med fleksible dager.

- Alenetrening med eurasier pleier ikke å være ett problem, min kunne være hjemme alene fra 10 ukers alder uten større problemer.

Vi ønsker en hund som gjerne blir med å gå tur, men som samtidig tåler en innedag om det blir nødvendig. Vi ønsker en som det gjerne er litt futt i av og til, men som jevnt over er en rolig hund (ikke maser om å gå tur flere ganger for dagen ol).

- eurasier er en rolig rase, tar den aktiviteten de får.

Pelsstell ser vi helst at er moderat, ønsker ikke å måtte dusje/bade hunden for ofte. Børsting er oK. Røyting er ok, vi har allerede tre katter så vi er vant med det.

- pelstell: gjennombørsting ca 1 gang i måneden, bak ører/albuer/lysk litt oftere, det er en typisk toveplass. Dusjing ca hver 3. måned, kan sikkert gå lenger i mellom også.

Som skrevet i hovedinnlegget, ja, den skal omgås barn. Vi planlegger det i fremtiden, i tillegg til at vi har nevøer og nieser vi tilbringer mye tid med. Må være snille og tolerante ovenfor barn. Her krever vi heller ikke at de må være bestevenner, men de skal kunne omgås med bråk og støy som barn gjerne lager.

- så lenge du sosialiserer valpen på alt den må omgås som voksen skal ikke dette være ett problem.

Ja, vi har stor nok bil, ingen problem her. Huset og hagen er også mer enn stort nok, slik at katter og hunden ikke blir presset sammen på få kvm.

Vil helst ha en førerorientert hund, men om vi ender opp med å falle for en selvstendig rase vil ikke det nødvendigvis hindre oss i å gå for den rasen.

- eurasier er ikke spesielt førerorientert. Kan fint finne på å stikke på tur for seg selv, og er ikke nødvendigvis spesielt opptatt av deg som eier. Selv med mye trening på innkalling kan du ende opp med en hund som må gå i bånd.

Er i bunn og grunn ikke avhengig av pass på nåværende punkt, men om det blir behov er de vant med dyr (hund).

- Tren likevel litt på dette mens de er valper, lån vekk hunden for en natt eller to i blant. Da blir det enklere om dere plutselig må reise bort en gang.

Foreløpig ser vi ikke på flere raser, men konsentrerer oss om disse to. Enten blir det en av dem, eller om vi finner ut at ingen passer, kan vi se oss om etter andre raser. Det valget vi tar nå vil påvirke oss i lange år fremover, så vi sonderer terrenget med forsiktighet nå i starten. Kan bli for mye å ta innover oss om vi skal sjonglere med mange raser.

Mine svar i rødt over :) Eg har hatt eurasier, han ble dessverre bare tre år pga HD. Han ble trent i lydighet, og rakk å plukke med seg bronsemerket. Han ble også stilt ut og ble champion. Med min hann var det mye arbeid med å få han til å godta spesielt menn, samt en del "diller" som dukket opp på diverse greier. Typisk "spøkelsesalder" bare langt mer langvarig enn på normale hunder. For min del ble det for mye jobb for å få frem en ok hund. Min ble bra til slutt, men da var det hoftene som tok knekken på han.

Sånn utenom diller er det herlige, flotte hunder, og det kan godt hende eg hadde skrevet ting på en annen måte dersom min fortsatt hadde levd. Bare vær obs på helsen om du skulle gå for rasen, både HD og stoffskifteproblemer er blitt litt for vanlig.

  • Like 1
Skrevet

Så kjekt at så mange tar seg tid til å svare! Kjempeviktig at vi får input fra forskjellige hold når et så stort valg skal taes :)

Vi har tatt kontakt med oppdrettere av både collie og eurasier, venter spent på svar fra sistenevnte, men vi skal besøke collier iløpet av neste uke.

Det er nok veldig lurt. Hvor i landet bor dere? Kan sikkert hjelpe dere til med forslag til oppdrettere på collie. Det er som sagt til dels store variasjoner innad i rasen både når det gjelder gemytt og utseende. :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Har dere fått bestemt dere? :) Tråden er jo et par uker gammel, men kanskje du likevel vil ha flere svar. Jeg vokste opp med collie og har nå eurasier. Jeg vet ikke hvor representative noen av dem var/er for rasen, men collien var nok mer nervøs enn eurasieren er. Når det er sagt: Det mentale er et problem med eurasieren slik jeg ser det. Noen av dem er nervøse, og dommere slår dessverre ikke hardt nok ned på det (men nå har jeg sett folk bære collier inn i ringen, så det gjelder ikke bare eurasiere...). Er en hund livredd for dommeren burde den bli kastet ut av ringen, ikke få CERT. Så jeg ville forsikret meg om at oppdretteren har stort fokus på det mentale. Det står i rasestandarden at de skal være reserverte, men det skal ikke være noen unnskyldning for å lage nervøse hunder. Det er stor forskjell på reservert og nervøs. Om jeg hadde hatt barn, vet jeg ikke om jeg ville hatt eurasier. Da ville jeg i alle fall passet på å bruke veldig, veldig mye tid på å gjøre valpen trygg på barn.

Ellers syns jeg eurasieren har fått i overkant mye tyn i denne tråden :) Jeg har ikke møtt mange eurasiere som bjeffer noe særlig, og vår har jeg hørt komme med et boff kanskje ti ganger i løpet av de to årene vi har hatt ham. Han har absolutt ikke noe ressursforsvar, og om jeg hadde villet, kunne jeg gitt ham et saftig bein og tatt det fra ham igjen uten at han gjorde noe. Pelsstell syns jeg er veldig lett på rasen. De røyter to ganger i året, og da røyter de hybelkaniner, så det er greit å støvsuge opp igjen. Pelsen er selvrensende, så de kan rulle seg i gjørma og se like fine ut igjen noen timer etter. Gulvet ser ut som et grustak, men ;) Vår børstes et par ganger i måneden, og ser velstelt ut. Han kan fint være med på skikkelige skogsturer, men trenger ikke voldsomt høyt aktivitetsnivå. Likevel, det er ingen sofahund som skal være til pynt. Han trenger både mental stimuli og å få beveget seg.

At de er noe mer samkjønnsaggressive enn andre syns jeg høres rart ut... Vi er ofte på eurasiertreff hvor vi slipper alle løse, og det er først når det bikker 20 hunder med maaange unge hannhunder at det kan bli antydning til bråk. Det tror jeg det ville blitt med de fleste raser.

Hvordan de er med andre hunder er jo individavhengig, men det virker ikke som folk i eurasiermiljøet sliter noe spesielt med hvordan hundene deres er rundt andre hunder. Vår går fint sammen med alt fra chihuahua til newfoundland. Noen små hunder kan bli sinte på ham fordi de blir redde, og det kan tenkes er pga utseendet, som kanskje fører til misforståelser blant andre hunder? De har jo halen rett opp og ørene fram og kan kanskje tolkes som sinte av andre raser. Men jeg vet ikke om dette er noe problem som er spesielt for rasen, for jeg har inntrykk av at en del småhunder er redde store hunder, uansett hvordan de store hundene ser ut.

Eurasieren har en "what's in it for me"-holdning, som gjør det morsomt å trene med dem. De lærer fort, og har de gjort en øvelse fem ganger vil de finne på noe annet. Jeg skjønner dem godt, hvis noen hadde spurt meg "hva er 1 pluss 1" mange ganger ville jeg også gått fort lei. Mange eurasiere driver med rally eller agility og trives godt med det.

En del eurasier-eiere sier at de har en fjerdedels katt. De vet hva de vil. Likevel syns jeg vi har en enkel hund. Jeg trenger ikke ha på GPS når jeg slipper ham i skogen, for han er veldig knyttet til og opptatt av eierne sine. Om han skulle finne på å stikke, er det ikke langt. Han vokter ikke, gjeter ikke, jakter minimalt, og det er så behagelig. Han takler nye situasjoner fint, og kan være med stort sett overalt. Han er ikke særlig opptatt av mat, og det virker som gjelder en del eurasiere. Det positive er at han aldri spiser f.eks. sokker, plast eller ting han finner ute. Det negative er at han ikke er så veldig godbitmotivert.

En ting vi ikke tenkte på da vi fikk eurasier, er hvor varm han er. Han vil helst ligge rett på kaldt gulv under et åpent vindu, og hundeseng vil han ikke ha. Når han ligger i sofaen, er det maks en halvtime, så blir det for varmt. Sommeren er ikke noe morsomt for ham, selv om vi børster ham ofte om sommeren så det skal bli godt med luft i pelsen. Mange andre sier at sommeren ikke plager deres hund, og at de gjerne ligger ute i sola. Pelsen skal jo være både varme- og kuldeisolerende. Men også her er det altså store individforskjeller på hvordan de takler varmen. Vinteren er derimot veldig enkel med eurasier. Du trenger ikke tenke på dekken eller ha med pledd om hunden skal ligge ute. De vil helst ligge rett på snøen og rulle rundt i alt det kule, kalde. Jeg har faktisk aldri sett ham fryse.

Alt i alt har vi fått en kjempefin hund som roer seg fort både inne og på nye steder, som er lettlært og smart, men også smart nok til å lukke øra om han skjønner at han ikke får noe særlig ut av å høre. Han er veldig opptatt av eierne sine og er blid og fornøyd så lenge han får være med, nesten uansett hva vi skal. Vi kommer nok til å velge eurasier neste gang vi skal kjøpe hund også :)

Skrevet

Jeg synes og det er merkelig at flere nevner samkjønnsaggressivitet, inntrykket mitt er at eurasiere jevnt over går fint med andre hunder og at samkjønnsaggressivitet ikke er et vanlig problem i rasen.

Ellers synes jeg både Non Stop og Ingidano skriver mye fornuftig :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...