Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten Hund til familie


Arielle
 Share

Recommended Posts

Welsh Corgi Pembroke. Utrolig trivelige aktive hunder (som røyter og lager litt lyd :/ ) Men kule små dyr

Lyd er individuelt, jeg var obs på starten på å stoppe lyd på min og hun lager lite lyd med mindre folk kommer på døra etc (der gidder jeg ikke :P)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for puddel. Klippet den kort over hele kroppen, unntatt ører og sveisen (kan såklart klippe det og, men jeg liker fluffy hode :ahappy: )Da burde det ikke være uoverkommelig mye stell i hverdagen. Hvor ofte napper man ørene og barberer potene forresten?

Er ikke så kjent med de andre ikke-røyterne, bort sett fra liten snuzer, men siden den ikke er aktuell ville jeg helt klart gått for puddel. Kule hunder som blir med på alt.

Mora til en venninne har shi tzu, og den vil knapt gå ut av huset. Ikke at det er nok til å dømme en hel rase såklart, men den gir meg generelt ikke inntrykk av å være så aktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min røyter knapt i det hele tatt. Det ligger ettogannet hår her og der. Kan ikke sammenliknes med f.eks, golden, som røyter noe helt infernalsk til sammenlikning. Men joda, den dårlige helsen er ikke diskutabel engang. Det er vanskelig å finne en som sannsynligvis er frisk

Røytefri er de i hvert fall ikke og helsen er svært svært viktig også :) Har lite lyst at de skal få en hund som er syk for det er ikke kjekt for verken store eller små i huset. Og av andre personlige grunner kommer jeg aldri til å kjøpe hund av enkelte raser for jeg ikke ønsker å støtte opp om avl som jeg mener er dyreplageri.

Får bare tilføye litt på Shi Tzu... Det har riktignok et utseende som tiltaler meg svært lite, men det er jo smak og behag. MEN de har virkelig overrasket meg positivt i forhold til gemytt. Virkelig trivelige og enkle hunder. Ikke noe sånne miniatyrhund-diller og redsler på noen av de jeg kjenner. Trivelige med folk og andre bikkjer, ja, rett og slett greie hunder :)

Det er mitt inntrykk også av de jeg har møtt. Så det er absolutt en rase og se på :) Dette er svært nytt for meg og ingen av rasene her kommer inn under hunder jeg personlig kunne hatt verken av utseende, størrelse eller noen ting men det som er viktig for meg er at mamma og de får en hund som de kan trives med og om er et godt familiemedlem som de kan ha glede av i mange år :)

La meg gjette, din venninne stiller sine 2 pudler? Jo lenger pels, jo mer jobb, det er rimelig åpenbart. Ali, som er 6 mnd valp med fjonepels, bades annenhver uke, Leah, 3 år gammel med "sportsklipp" har vært badet 2 ganger hittil i år, og børstes ca 1 gang i uka. Det er ikke det pelsstellet jeg syns er mest jobb, jeg syns det er mer jobb med kvister og grus og sand og barnåler og whatever som fester seg i pelsen og må plukkes ut :P

Tanta mi har en shi tzu, og selv om det ikke er min type hund, er hun overraskende stødig i hodet. Det er ikke så mye som går inn på henne. Hun takler den før nevnte puddelvalpen, som er sånn passe hysterisk når hun hilser, ved å sette seg med ryggen til henne og bare ignorere henne. Imponerende hvor ignorert en valp som Ali kan bli, egentlig :lol:

Ja hun stiller en av de tror jeg men den andre er relativt nedklippet da. Men det du sier nå høres mer fornuftig ut :) Det å børste hunden en gang i uken ser jeg på som en selvfølge og til om med flaten min får en gjennomgang 1 gang i uken med kloklipp og litt sånn dill. Det er kanskje ikke så omfattende å bade de heller når de har en kortere klipp? :)

ang. shi tzu så tror jeg kanskje det kan være noe som kan passe de ganske greit. Tror jeg skal undersøke den rasen mye mer grundig :)

Lhasa og puddel kjenner jeg godt til etter mange år og flere individer av både storpuddel og Lhasa. Hadde også fullpelset storpuddel i flere år.

Man må drive pelsstell på "pelsstell-raser" uansett hvordan man snur og vender på det selv om man velger at dyret skal ha kort frisyre. Bade bikkja, nappe hår i ørene, klippe/barbere under potene, klippe/barbere i den fasongen man ønsker. Børste og gre dersom pelsen behøver det.

Stor fordel: Man slipper røyting.

Både jeg og vi vet at hunden uansett trenger pelsstell og det skal den få. Det er akkurat som at flaten min trenger pelsstell den også selv om jeg ser på den som meget vedlikeholdsfri egentlig så må det klippes hår hunder labber, klør må klippes, han må bades og han må klippes hvis jeg ønsker at han ser litt greit ut. Jeg forventer også at mine foreldre at de en gang i uken klipper klør, grer grundig gjennom pelsen og tar et grundigere pelsstell og jeg ser også for meg at de godt kan gre gjennom pelsen grundig 2 ganger i uken også og ved behov når det er kvister ol. som sitter fast. Det er ikke selve pelsstellet og hvor ofte men som sakt etter å ha snakket med min veninne med puddel så var det hvor omfattendes pelsstellet var. Det at det måtte omtrent settes av flere timer en gang i uken for bad, føn, klipp osv osv. og at dette MÅTTE gjøres korrekt for eller floket pelsen seg. Jeg var mer skeptisk til akkurat det og at det skulle bli så vanskelig å avanser å stelle hunden de kom til å slite med å få det til. Men etter 2ne sin beskrivelse så høres det jo absolutt overkommelig ut :)

Welsh Corgi Pembroke. Utrolig trivelige aktive hunder (som røyter og lager litt lyd :/ ) Men kule små dyr

Lyd er individuelt, jeg var obs på starten på å stoppe lyd på min og hun lager lite lyd med mindre folk kommer på døra etc (der gidder jeg ikke :P)

Røyter desverre og her er det mye mye mer ønsker med pelsstell enn hår over alt. Det er mammas kriterie for at det kommer hund i huset igjen at den ikke røyter.

Jeg ville gått for puddel. Klippet den kort over hele kroppen, unntatt ører og sveisen (kan såklart klippe det og, men jeg liker fluffy hode :ahappy: )Da burde det ikke være uoverkommelig mye stell i hverdagen. Hvor ofte napper man ørene og barberer potene forresten?

Er ikke så kjent med de andre ikke-røyterne, bort sett fra liten snuzer, men siden den ikke er aktuell ville jeg helt klart gått for puddel. Kule hunder som blir med på alt.

Mora til en venninne har shi tzu, og den vil knapt gå ut av huset. Ikke at det er nok til å dømme en hel rase såklart, men den gir meg generelt ikke inntrykk av å være så aktiv.

Puddel er kule hunder uten tvil :) Jeg synes de er virkelig kule de jeg har møtt og hatt noe med å gjøre men de har vært veldig aktive hunder hele gjengen og fulle av energi. De dvergpuddlene jeg har møtt har jo vært så proppa fulle med energi at de har ikke visst hvor de skal gjøre av seg omtrent og akkurat det gjør at jeg kanskje tror at de kan bli litt for mye. Det virker som en rase som har veldig godt av å få brukt seg på noe og brukt hode en del. MYE hund i liten kropp liksom så jeg er bare redd en sånn ikke vil fått alt den trengte og trivdes opptimalt hos mine foreldre.

At shi tzu er en roligere hund tror jeg også og jeg er mer komfortabel med at de får en rase som er litt mindre aktiv enn at de får en som er for mye. Hvor mye tur de trives med tror jeg også kommer ann på hva de er vandt med og at de ikke blir presset når de er små. Rett og slett at de har positive erfaringer med tur og at turer er kjekt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De Shi Tzuene jeg kjenner er aktive, og med på turer med glede. Men uten å kreve noe, egentlig. De er like fornøyde om de går tur og trener, eller om de gjør ingenting. De har dog aldri blitt begrenset med aktivitet pga pelsen, som blir gjort med en del fullpelsede hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og vi vet at hunden uansett trenger pelsstell og det skal den få. Det er akkurat som at flaten min trenger pelsstell den også selv om jeg ser på den som meget vedlikeholdsfri egentlig så må det klippes hår hunder labber, klør må klippes, han må bades og han må klippes hvis jeg ønsker at han ser litt greit ut. Jeg forventer også at mine foreldre at de en gang i uken klipper klør, grer grundig gjennom pelsen og tar et grundigere pelsstell og jeg ser også for meg at de godt kan gre gjennom pelsen grundig 2 ganger i uken også og ved behov når det er kvister ol. som sitter fast. Det er ikke selve pelsstellet og hvor ofte men som sakt etter å ha snakket med min veninne med puddel så var det hvor omfattendes pelsstellet var. Det at det måtte omtrent settes av flere timer en gang i uken for bad, føn, klipp osv osv. og at dette MÅTTE gjøres korrekt for eller floket pelsen seg. Jeg var mer skeptisk til akkurat det og at det skulle bli så vanskelig å avanser å stelle hunden de kom til å slite med å få det til. Men etter 2ne sin beskrivelse så høres det jo absolutt overkommelig ut :)

Jepp, skjønte det, jeg svarte bare på "pelsstell-innlegget" til Čeahppi. :)

De Shi Tzuene jeg kjenner er aktive, og med på turer med glede. Men uten å kreve noe, egentlig. De er like fornøyde om de går tur og trener, eller om de gjør ingenting. De har dog aldri blitt begrenset med aktivitet pga pelsen, som blir gjort med en del fullpelsede hunder.

Shih tzu og Lhasa er greie sånn. De tar det de får ser det ut til. :)

Kjenner et par shih tzu som brukes i htm. Hun var vel her inne litt også. De bjeffer da.

Du kan oppleve både Shih tzu og Lhasa som hunder som varsler og liker sin egen stemme og de som ikke sier en dritt (og sikkert de "midt i mellom" også). Jeg har/har hatt begge deler. Han som jeg har nå sier ikke noen verdens ting. Skulle han mot formodning komme med et bjeff så går det an å be han tie stille og vips så er lyden slutt.

Det samme gjelder det å være sosiale/lite sosiale/ikke noe sosiale i det hele tatt. Han som jeg måtte avlive i desember var übersosial og kjente ALLE folk, og sånn var han fra han var valp. I ettertid kan jeg innrømme at akkurat det ble en litt slitsom innstilling til dagliglivet etter min mening, han som er igjen er absolutt ikke sånn. Han synes det er helt ok med folk, men vi behøver da ikke å hilse på alle, gjør vi vel?

Blablabla, Madam Mim - har noen putta på deg en 10´er? :icon_redface:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver i første innlegget at de vil helst slippe unna røyting, men senere skriver du at det er et krav fra din mor at hunden ikke røyter. Hva mener du egentlig?

Kunne forslått papillon her. Det er litt variasjoner innen røyting, men leiter man så finner man nok oppdrettere som avler på papilloner uten underull, som er slik de skal være. Min papillon røyter året rundt, men ekstremt minimalt. Jeg merker ingenting til hennes røyting. Lite pelsstell er det også. Ellers passer de også alle kriterier, de er aktive og er med på alt, men krever lite. Lyd er det i dem, men dette kan som med alle andre trenes på. Min har ingen lyd inne i min leilighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...