Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten Hund til familie


Arielle
 Share

Recommended Posts

Welsh Corgi Pembroke. Utrolig trivelige aktive hunder (som røyter og lager litt lyd :/ ) Men kule små dyr

Lyd er individuelt, jeg var obs på starten på å stoppe lyd på min og hun lager lite lyd med mindre folk kommer på døra etc (der gidder jeg ikke :P)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for puddel. Klippet den kort over hele kroppen, unntatt ører og sveisen (kan såklart klippe det og, men jeg liker fluffy hode :ahappy: )Da burde det ikke være uoverkommelig mye stell i hverdagen. Hvor ofte napper man ørene og barberer potene forresten?

Er ikke så kjent med de andre ikke-røyterne, bort sett fra liten snuzer, men siden den ikke er aktuell ville jeg helt klart gått for puddel. Kule hunder som blir med på alt.

Mora til en venninne har shi tzu, og den vil knapt gå ut av huset. Ikke at det er nok til å dømme en hel rase såklart, men den gir meg generelt ikke inntrykk av å være så aktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min røyter knapt i det hele tatt. Det ligger ettogannet hår her og der. Kan ikke sammenliknes med f.eks, golden, som røyter noe helt infernalsk til sammenlikning. Men joda, den dårlige helsen er ikke diskutabel engang. Det er vanskelig å finne en som sannsynligvis er frisk

Røytefri er de i hvert fall ikke og helsen er svært svært viktig også :) Har lite lyst at de skal få en hund som er syk for det er ikke kjekt for verken store eller små i huset. Og av andre personlige grunner kommer jeg aldri til å kjøpe hund av enkelte raser for jeg ikke ønsker å støtte opp om avl som jeg mener er dyreplageri.

Får bare tilføye litt på Shi Tzu... Det har riktignok et utseende som tiltaler meg svært lite, men det er jo smak og behag. MEN de har virkelig overrasket meg positivt i forhold til gemytt. Virkelig trivelige og enkle hunder. Ikke noe sånne miniatyrhund-diller og redsler på noen av de jeg kjenner. Trivelige med folk og andre bikkjer, ja, rett og slett greie hunder :)

Det er mitt inntrykk også av de jeg har møtt. Så det er absolutt en rase og se på :) Dette er svært nytt for meg og ingen av rasene her kommer inn under hunder jeg personlig kunne hatt verken av utseende, størrelse eller noen ting men det som er viktig for meg er at mamma og de får en hund som de kan trives med og om er et godt familiemedlem som de kan ha glede av i mange år :)

La meg gjette, din venninne stiller sine 2 pudler? Jo lenger pels, jo mer jobb, det er rimelig åpenbart. Ali, som er 6 mnd valp med fjonepels, bades annenhver uke, Leah, 3 år gammel med "sportsklipp" har vært badet 2 ganger hittil i år, og børstes ca 1 gang i uka. Det er ikke det pelsstellet jeg syns er mest jobb, jeg syns det er mer jobb med kvister og grus og sand og barnåler og whatever som fester seg i pelsen og må plukkes ut :P

Tanta mi har en shi tzu, og selv om det ikke er min type hund, er hun overraskende stødig i hodet. Det er ikke så mye som går inn på henne. Hun takler den før nevnte puddelvalpen, som er sånn passe hysterisk når hun hilser, ved å sette seg med ryggen til henne og bare ignorere henne. Imponerende hvor ignorert en valp som Ali kan bli, egentlig :lol:

Ja hun stiller en av de tror jeg men den andre er relativt nedklippet da. Men det du sier nå høres mer fornuftig ut :) Det å børste hunden en gang i uken ser jeg på som en selvfølge og til om med flaten min får en gjennomgang 1 gang i uken med kloklipp og litt sånn dill. Det er kanskje ikke så omfattende å bade de heller når de har en kortere klipp? :)

ang. shi tzu så tror jeg kanskje det kan være noe som kan passe de ganske greit. Tror jeg skal undersøke den rasen mye mer grundig :)

Lhasa og puddel kjenner jeg godt til etter mange år og flere individer av både storpuddel og Lhasa. Hadde også fullpelset storpuddel i flere år.

Man må drive pelsstell på "pelsstell-raser" uansett hvordan man snur og vender på det selv om man velger at dyret skal ha kort frisyre. Bade bikkja, nappe hår i ørene, klippe/barbere under potene, klippe/barbere i den fasongen man ønsker. Børste og gre dersom pelsen behøver det.

Stor fordel: Man slipper røyting.

Både jeg og vi vet at hunden uansett trenger pelsstell og det skal den få. Det er akkurat som at flaten min trenger pelsstell den også selv om jeg ser på den som meget vedlikeholdsfri egentlig så må det klippes hår hunder labber, klør må klippes, han må bades og han må klippes hvis jeg ønsker at han ser litt greit ut. Jeg forventer også at mine foreldre at de en gang i uken klipper klør, grer grundig gjennom pelsen og tar et grundigere pelsstell og jeg ser også for meg at de godt kan gre gjennom pelsen grundig 2 ganger i uken også og ved behov når det er kvister ol. som sitter fast. Det er ikke selve pelsstellet og hvor ofte men som sakt etter å ha snakket med min veninne med puddel så var det hvor omfattendes pelsstellet var. Det at det måtte omtrent settes av flere timer en gang i uken for bad, føn, klipp osv osv. og at dette MÅTTE gjøres korrekt for eller floket pelsen seg. Jeg var mer skeptisk til akkurat det og at det skulle bli så vanskelig å avanser å stelle hunden de kom til å slite med å få det til. Men etter 2ne sin beskrivelse så høres det jo absolutt overkommelig ut :)

Welsh Corgi Pembroke. Utrolig trivelige aktive hunder (som røyter og lager litt lyd :/ ) Men kule små dyr

Lyd er individuelt, jeg var obs på starten på å stoppe lyd på min og hun lager lite lyd med mindre folk kommer på døra etc (der gidder jeg ikke :P)

Røyter desverre og her er det mye mye mer ønsker med pelsstell enn hår over alt. Det er mammas kriterie for at det kommer hund i huset igjen at den ikke røyter.

Jeg ville gått for puddel. Klippet den kort over hele kroppen, unntatt ører og sveisen (kan såklart klippe det og, men jeg liker fluffy hode :ahappy: )Da burde det ikke være uoverkommelig mye stell i hverdagen. Hvor ofte napper man ørene og barberer potene forresten?

Er ikke så kjent med de andre ikke-røyterne, bort sett fra liten snuzer, men siden den ikke er aktuell ville jeg helt klart gått for puddel. Kule hunder som blir med på alt.

Mora til en venninne har shi tzu, og den vil knapt gå ut av huset. Ikke at det er nok til å dømme en hel rase såklart, men den gir meg generelt ikke inntrykk av å være så aktiv.

Puddel er kule hunder uten tvil :) Jeg synes de er virkelig kule de jeg har møtt og hatt noe med å gjøre men de har vært veldig aktive hunder hele gjengen og fulle av energi. De dvergpuddlene jeg har møtt har jo vært så proppa fulle med energi at de har ikke visst hvor de skal gjøre av seg omtrent og akkurat det gjør at jeg kanskje tror at de kan bli litt for mye. Det virker som en rase som har veldig godt av å få brukt seg på noe og brukt hode en del. MYE hund i liten kropp liksom så jeg er bare redd en sånn ikke vil fått alt den trengte og trivdes opptimalt hos mine foreldre.

At shi tzu er en roligere hund tror jeg også og jeg er mer komfortabel med at de får en rase som er litt mindre aktiv enn at de får en som er for mye. Hvor mye tur de trives med tror jeg også kommer ann på hva de er vandt med og at de ikke blir presset når de er små. Rett og slett at de har positive erfaringer med tur og at turer er kjekt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De Shi Tzuene jeg kjenner er aktive, og med på turer med glede. Men uten å kreve noe, egentlig. De er like fornøyde om de går tur og trener, eller om de gjør ingenting. De har dog aldri blitt begrenset med aktivitet pga pelsen, som blir gjort med en del fullpelsede hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og vi vet at hunden uansett trenger pelsstell og det skal den få. Det er akkurat som at flaten min trenger pelsstell den også selv om jeg ser på den som meget vedlikeholdsfri egentlig så må det klippes hår hunder labber, klør må klippes, han må bades og han må klippes hvis jeg ønsker at han ser litt greit ut. Jeg forventer også at mine foreldre at de en gang i uken klipper klør, grer grundig gjennom pelsen og tar et grundigere pelsstell og jeg ser også for meg at de godt kan gre gjennom pelsen grundig 2 ganger i uken også og ved behov når det er kvister ol. som sitter fast. Det er ikke selve pelsstellet og hvor ofte men som sakt etter å ha snakket med min veninne med puddel så var det hvor omfattendes pelsstellet var. Det at det måtte omtrent settes av flere timer en gang i uken for bad, føn, klipp osv osv. og at dette MÅTTE gjøres korrekt for eller floket pelsen seg. Jeg var mer skeptisk til akkurat det og at det skulle bli så vanskelig å avanser å stelle hunden de kom til å slite med å få det til. Men etter 2ne sin beskrivelse så høres det jo absolutt overkommelig ut :)

Jepp, skjønte det, jeg svarte bare på "pelsstell-innlegget" til Čeahppi. :)

De Shi Tzuene jeg kjenner er aktive, og med på turer med glede. Men uten å kreve noe, egentlig. De er like fornøyde om de går tur og trener, eller om de gjør ingenting. De har dog aldri blitt begrenset med aktivitet pga pelsen, som blir gjort med en del fullpelsede hunder.

Shih tzu og Lhasa er greie sånn. De tar det de får ser det ut til. :)

Kjenner et par shih tzu som brukes i htm. Hun var vel her inne litt også. De bjeffer da.

Du kan oppleve både Shih tzu og Lhasa som hunder som varsler og liker sin egen stemme og de som ikke sier en dritt (og sikkert de "midt i mellom" også). Jeg har/har hatt begge deler. Han som jeg har nå sier ikke noen verdens ting. Skulle han mot formodning komme med et bjeff så går det an å be han tie stille og vips så er lyden slutt.

Det samme gjelder det å være sosiale/lite sosiale/ikke noe sosiale i det hele tatt. Han som jeg måtte avlive i desember var übersosial og kjente ALLE folk, og sånn var han fra han var valp. I ettertid kan jeg innrømme at akkurat det ble en litt slitsom innstilling til dagliglivet etter min mening, han som er igjen er absolutt ikke sånn. Han synes det er helt ok med folk, men vi behøver da ikke å hilse på alle, gjør vi vel?

Blablabla, Madam Mim - har noen putta på deg en 10´er? :icon_redface:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver i første innlegget at de vil helst slippe unna røyting, men senere skriver du at det er et krav fra din mor at hunden ikke røyter. Hva mener du egentlig?

Kunne forslått papillon her. Det er litt variasjoner innen røyting, men leiter man så finner man nok oppdrettere som avler på papilloner uten underull, som er slik de skal være. Min papillon røyter året rundt, men ekstremt minimalt. Jeg merker ingenting til hennes røyting. Lite pelsstell er det også. Ellers passer de også alle kriterier, de er aktive og er med på alt, men krever lite. Lyd er det i dem, men dette kan som med alle andre trenes på. Min har ingen lyd inne i min leilighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...