Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten Hund til familie


Arielle
 Share

Recommended Posts

Welsh Corgi Pembroke. Utrolig trivelige aktive hunder (som røyter og lager litt lyd :/ ) Men kule små dyr

Lyd er individuelt, jeg var obs på starten på å stoppe lyd på min og hun lager lite lyd med mindre folk kommer på døra etc (der gidder jeg ikke :P)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for puddel. Klippet den kort over hele kroppen, unntatt ører og sveisen (kan såklart klippe det og, men jeg liker fluffy hode :ahappy: )Da burde det ikke være uoverkommelig mye stell i hverdagen. Hvor ofte napper man ørene og barberer potene forresten?

Er ikke så kjent med de andre ikke-røyterne, bort sett fra liten snuzer, men siden den ikke er aktuell ville jeg helt klart gått for puddel. Kule hunder som blir med på alt.

Mora til en venninne har shi tzu, og den vil knapt gå ut av huset. Ikke at det er nok til å dømme en hel rase såklart, men den gir meg generelt ikke inntrykk av å være så aktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min røyter knapt i det hele tatt. Det ligger ettogannet hår her og der. Kan ikke sammenliknes med f.eks, golden, som røyter noe helt infernalsk til sammenlikning. Men joda, den dårlige helsen er ikke diskutabel engang. Det er vanskelig å finne en som sannsynligvis er frisk

Røytefri er de i hvert fall ikke og helsen er svært svært viktig også :) Har lite lyst at de skal få en hund som er syk for det er ikke kjekt for verken store eller små i huset. Og av andre personlige grunner kommer jeg aldri til å kjøpe hund av enkelte raser for jeg ikke ønsker å støtte opp om avl som jeg mener er dyreplageri.

Får bare tilføye litt på Shi Tzu... Det har riktignok et utseende som tiltaler meg svært lite, men det er jo smak og behag. MEN de har virkelig overrasket meg positivt i forhold til gemytt. Virkelig trivelige og enkle hunder. Ikke noe sånne miniatyrhund-diller og redsler på noen av de jeg kjenner. Trivelige med folk og andre bikkjer, ja, rett og slett greie hunder :)

Det er mitt inntrykk også av de jeg har møtt. Så det er absolutt en rase og se på :) Dette er svært nytt for meg og ingen av rasene her kommer inn under hunder jeg personlig kunne hatt verken av utseende, størrelse eller noen ting men det som er viktig for meg er at mamma og de får en hund som de kan trives med og om er et godt familiemedlem som de kan ha glede av i mange år :)

La meg gjette, din venninne stiller sine 2 pudler? Jo lenger pels, jo mer jobb, det er rimelig åpenbart. Ali, som er 6 mnd valp med fjonepels, bades annenhver uke, Leah, 3 år gammel med "sportsklipp" har vært badet 2 ganger hittil i år, og børstes ca 1 gang i uka. Det er ikke det pelsstellet jeg syns er mest jobb, jeg syns det er mer jobb med kvister og grus og sand og barnåler og whatever som fester seg i pelsen og må plukkes ut :P

Tanta mi har en shi tzu, og selv om det ikke er min type hund, er hun overraskende stødig i hodet. Det er ikke så mye som går inn på henne. Hun takler den før nevnte puddelvalpen, som er sånn passe hysterisk når hun hilser, ved å sette seg med ryggen til henne og bare ignorere henne. Imponerende hvor ignorert en valp som Ali kan bli, egentlig :lol:

Ja hun stiller en av de tror jeg men den andre er relativt nedklippet da. Men det du sier nå høres mer fornuftig ut :) Det å børste hunden en gang i uken ser jeg på som en selvfølge og til om med flaten min får en gjennomgang 1 gang i uken med kloklipp og litt sånn dill. Det er kanskje ikke så omfattende å bade de heller når de har en kortere klipp? :)

ang. shi tzu så tror jeg kanskje det kan være noe som kan passe de ganske greit. Tror jeg skal undersøke den rasen mye mer grundig :)

Lhasa og puddel kjenner jeg godt til etter mange år og flere individer av både storpuddel og Lhasa. Hadde også fullpelset storpuddel i flere år.

Man må drive pelsstell på "pelsstell-raser" uansett hvordan man snur og vender på det selv om man velger at dyret skal ha kort frisyre. Bade bikkja, nappe hår i ørene, klippe/barbere under potene, klippe/barbere i den fasongen man ønsker. Børste og gre dersom pelsen behøver det.

Stor fordel: Man slipper røyting.

Både jeg og vi vet at hunden uansett trenger pelsstell og det skal den få. Det er akkurat som at flaten min trenger pelsstell den også selv om jeg ser på den som meget vedlikeholdsfri egentlig så må det klippes hår hunder labber, klør må klippes, han må bades og han må klippes hvis jeg ønsker at han ser litt greit ut. Jeg forventer også at mine foreldre at de en gang i uken klipper klør, grer grundig gjennom pelsen og tar et grundigere pelsstell og jeg ser også for meg at de godt kan gre gjennom pelsen grundig 2 ganger i uken også og ved behov når det er kvister ol. som sitter fast. Det er ikke selve pelsstellet og hvor ofte men som sakt etter å ha snakket med min veninne med puddel så var det hvor omfattendes pelsstellet var. Det at det måtte omtrent settes av flere timer en gang i uken for bad, føn, klipp osv osv. og at dette MÅTTE gjøres korrekt for eller floket pelsen seg. Jeg var mer skeptisk til akkurat det og at det skulle bli så vanskelig å avanser å stelle hunden de kom til å slite med å få det til. Men etter 2ne sin beskrivelse så høres det jo absolutt overkommelig ut :)

Welsh Corgi Pembroke. Utrolig trivelige aktive hunder (som røyter og lager litt lyd :/ ) Men kule små dyr

Lyd er individuelt, jeg var obs på starten på å stoppe lyd på min og hun lager lite lyd med mindre folk kommer på døra etc (der gidder jeg ikke :P)

Røyter desverre og her er det mye mye mer ønsker med pelsstell enn hår over alt. Det er mammas kriterie for at det kommer hund i huset igjen at den ikke røyter.

Jeg ville gått for puddel. Klippet den kort over hele kroppen, unntatt ører og sveisen (kan såklart klippe det og, men jeg liker fluffy hode :ahappy: )Da burde det ikke være uoverkommelig mye stell i hverdagen. Hvor ofte napper man ørene og barberer potene forresten?

Er ikke så kjent med de andre ikke-røyterne, bort sett fra liten snuzer, men siden den ikke er aktuell ville jeg helt klart gått for puddel. Kule hunder som blir med på alt.

Mora til en venninne har shi tzu, og den vil knapt gå ut av huset. Ikke at det er nok til å dømme en hel rase såklart, men den gir meg generelt ikke inntrykk av å være så aktiv.

Puddel er kule hunder uten tvil :) Jeg synes de er virkelig kule de jeg har møtt og hatt noe med å gjøre men de har vært veldig aktive hunder hele gjengen og fulle av energi. De dvergpuddlene jeg har møtt har jo vært så proppa fulle med energi at de har ikke visst hvor de skal gjøre av seg omtrent og akkurat det gjør at jeg kanskje tror at de kan bli litt for mye. Det virker som en rase som har veldig godt av å få brukt seg på noe og brukt hode en del. MYE hund i liten kropp liksom så jeg er bare redd en sånn ikke vil fått alt den trengte og trivdes opptimalt hos mine foreldre.

At shi tzu er en roligere hund tror jeg også og jeg er mer komfortabel med at de får en rase som er litt mindre aktiv enn at de får en som er for mye. Hvor mye tur de trives med tror jeg også kommer ann på hva de er vandt med og at de ikke blir presset når de er små. Rett og slett at de har positive erfaringer med tur og at turer er kjekt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De Shi Tzuene jeg kjenner er aktive, og med på turer med glede. Men uten å kreve noe, egentlig. De er like fornøyde om de går tur og trener, eller om de gjør ingenting. De har dog aldri blitt begrenset med aktivitet pga pelsen, som blir gjort med en del fullpelsede hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og vi vet at hunden uansett trenger pelsstell og det skal den få. Det er akkurat som at flaten min trenger pelsstell den også selv om jeg ser på den som meget vedlikeholdsfri egentlig så må det klippes hår hunder labber, klør må klippes, han må bades og han må klippes hvis jeg ønsker at han ser litt greit ut. Jeg forventer også at mine foreldre at de en gang i uken klipper klør, grer grundig gjennom pelsen og tar et grundigere pelsstell og jeg ser også for meg at de godt kan gre gjennom pelsen grundig 2 ganger i uken også og ved behov når det er kvister ol. som sitter fast. Det er ikke selve pelsstellet og hvor ofte men som sakt etter å ha snakket med min veninne med puddel så var det hvor omfattendes pelsstellet var. Det at det måtte omtrent settes av flere timer en gang i uken for bad, føn, klipp osv osv. og at dette MÅTTE gjøres korrekt for eller floket pelsen seg. Jeg var mer skeptisk til akkurat det og at det skulle bli så vanskelig å avanser å stelle hunden de kom til å slite med å få det til. Men etter 2ne sin beskrivelse så høres det jo absolutt overkommelig ut :)

Jepp, skjønte det, jeg svarte bare på "pelsstell-innlegget" til Čeahppi. :)

De Shi Tzuene jeg kjenner er aktive, og med på turer med glede. Men uten å kreve noe, egentlig. De er like fornøyde om de går tur og trener, eller om de gjør ingenting. De har dog aldri blitt begrenset med aktivitet pga pelsen, som blir gjort med en del fullpelsede hunder.

Shih tzu og Lhasa er greie sånn. De tar det de får ser det ut til. :)

Kjenner et par shih tzu som brukes i htm. Hun var vel her inne litt også. De bjeffer da.

Du kan oppleve både Shih tzu og Lhasa som hunder som varsler og liker sin egen stemme og de som ikke sier en dritt (og sikkert de "midt i mellom" også). Jeg har/har hatt begge deler. Han som jeg har nå sier ikke noen verdens ting. Skulle han mot formodning komme med et bjeff så går det an å be han tie stille og vips så er lyden slutt.

Det samme gjelder det å være sosiale/lite sosiale/ikke noe sosiale i det hele tatt. Han som jeg måtte avlive i desember var übersosial og kjente ALLE folk, og sånn var han fra han var valp. I ettertid kan jeg innrømme at akkurat det ble en litt slitsom innstilling til dagliglivet etter min mening, han som er igjen er absolutt ikke sånn. Han synes det er helt ok med folk, men vi behøver da ikke å hilse på alle, gjør vi vel?

Blablabla, Madam Mim - har noen putta på deg en 10´er? :icon_redface:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver i første innlegget at de vil helst slippe unna røyting, men senere skriver du at det er et krav fra din mor at hunden ikke røyter. Hva mener du egentlig?

Kunne forslått papillon her. Det er litt variasjoner innen røyting, men leiter man så finner man nok oppdrettere som avler på papilloner uten underull, som er slik de skal være. Min papillon røyter året rundt, men ekstremt minimalt. Jeg merker ingenting til hennes røyting. Lite pelsstell er det også. Ellers passer de også alle kriterier, de er aktive og er med på alt, men krever lite. Lyd er det i dem, men dette kan som med alle andre trenes på. Min har ingen lyd inne i min leilighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...