Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bjeffer når barn tar på den


NaaTo
 Share

Recommended Posts

Jeg har en liten hund på fire år som generelt sett ikke er den tøffeste hunden i gata, men kan være litt skvetten og skeptisk, og hun liker å ha kontroll over situasjoner (som eier så hund). Hun har alltid fått hilse på barn og vært kjent for å være veldig tålmodig med dem. Jeg har også to nevøer, en på seks år og en på tre år, som hu med jevne mellomrom har fått være med. Det var en periode på et halvt år som hun nesten ikke var med dem fordi hu ble så gira og ville leke med dem når de løp rundt, mens de ble redde når hun løp etter dem. Men så til problemet:

Det siste året har hun klart å roe seg litt mer ned med barn rundt seg, hun kan ligge og slappe av selv om de leker. For litt siden satt jeg i en lenestol med han minste ved siden av meg, hun hoppet opp og satte seg på fanget mitt. Var helt rolig ut fra hvordan jeg kan tolke henne. Hun stakk stadig snuta bort mot nevøen min for å snuse litt. Når han så skal forsøke å klappe henne og strekker frem hånda for å gjøre det så kommer hu med et voldsomt bjeff helt oppi ansiktet mitt. Som for å si ifra at det ikke er greit. Har opplevd dette ved en annen anledning også med ei lita jente vi møtte på tur.

Hun har ikke hatt noen ubehagelige opplevelser med barn ut fra hva jeg kjenner til. Aldri blitt lugget, trukket i øret, halen etc. Jeg er ganske streng på at hun ikke får være tilstede med barn uten meg, så dette føler jeg meg ganske sikker på.

Er det noen som kjenner til slik atferd og hva den kan komme av? Hvordan kan jeg jobbe for å få bort denne atferden uten at hun skremmer vettet av nevøene mine i prosessen? Skremming er jo også en ting, men jeg er jo aller mest redd for at hun skal være til skade. Håper noen har noen gode forslag til meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg forstår deg rett nå så har dette hendt 2 ganger? Det ville jeg ikke definert som en adferd i det hele tatt, men enkelthendelser hvor det antagelig har vært noe eller skjedd noe utenfor det normale som har fått hunden til å reagere litt. Siden du sier at hun ikke er den tøffeste i gata så kan det jo hende at det bare er en usikkerhetsreaksjon på noe som skjedde i akkurat den settingen. Vanskelig og trene på noe som skjer en sjelden gang i blant, men du kan jo trene generelt på å bli tryggere på/roligere rundt barn med positive assosiasjoner og håpe at det hjelper forebyggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt er det viktig at barn er rolige rundt hund. Du må i grunn være tett på og i eksemplet du nevner med nevøen din sagt ikke klapp hunden. Ikke ta hånden mot den, hunden blir redd. Litt utfra ungen sin alder. Mitt erfaring er at "hunden blir redd" gjør inntrykk på barn, så det sitter litt lenger. Og si se der liker den å bli klødd etc.

Når hunden din snuser på minste nevøen så kan det være fordi hun kjenner han litt igjen men ikke helt, for små barn forandrer seg fort, veldig fort, også lukt. Og oppførsel. Og at han ikke skal klappe hunden, eller hvordan han skal klappe den eventuelt, er han vel stor nok til å lære nå.

Det voldsomme bjeffet i ansiktet ditt slik du beskriver det, er vel akkurat som du sier: Hun ville ha hjelp. Og samtidog vil hun vel ikke bjeffe et lite barn på tre år oppi fjeset. Men var han åtte, ville hun kanskje sagt fra direkte. Eller hvis det gjentar seg mange nok ganger. Så jeg ville satt litt grenser for gutten. Slik at han er på en måte hun liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...