Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bjeffer når barn tar på den


NaaTo
 Share

Recommended Posts

Jeg har en liten hund på fire år som generelt sett ikke er den tøffeste hunden i gata, men kan være litt skvetten og skeptisk, og hun liker å ha kontroll over situasjoner (som eier så hund). Hun har alltid fått hilse på barn og vært kjent for å være veldig tålmodig med dem. Jeg har også to nevøer, en på seks år og en på tre år, som hu med jevne mellomrom har fått være med. Det var en periode på et halvt år som hun nesten ikke var med dem fordi hu ble så gira og ville leke med dem når de løp rundt, mens de ble redde når hun løp etter dem. Men så til problemet:

Det siste året har hun klart å roe seg litt mer ned med barn rundt seg, hun kan ligge og slappe av selv om de leker. For litt siden satt jeg i en lenestol med han minste ved siden av meg, hun hoppet opp og satte seg på fanget mitt. Var helt rolig ut fra hvordan jeg kan tolke henne. Hun stakk stadig snuta bort mot nevøen min for å snuse litt. Når han så skal forsøke å klappe henne og strekker frem hånda for å gjøre det så kommer hu med et voldsomt bjeff helt oppi ansiktet mitt. Som for å si ifra at det ikke er greit. Har opplevd dette ved en annen anledning også med ei lita jente vi møtte på tur.

Hun har ikke hatt noen ubehagelige opplevelser med barn ut fra hva jeg kjenner til. Aldri blitt lugget, trukket i øret, halen etc. Jeg er ganske streng på at hun ikke får være tilstede med barn uten meg, så dette føler jeg meg ganske sikker på.

Er det noen som kjenner til slik atferd og hva den kan komme av? Hvordan kan jeg jobbe for å få bort denne atferden uten at hun skremmer vettet av nevøene mine i prosessen? Skremming er jo også en ting, men jeg er jo aller mest redd for at hun skal være til skade. Håper noen har noen gode forslag til meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg forstår deg rett nå så har dette hendt 2 ganger? Det ville jeg ikke definert som en adferd i det hele tatt, men enkelthendelser hvor det antagelig har vært noe eller skjedd noe utenfor det normale som har fått hunden til å reagere litt. Siden du sier at hun ikke er den tøffeste i gata så kan det jo hende at det bare er en usikkerhetsreaksjon på noe som skjedde i akkurat den settingen. Vanskelig og trene på noe som skjer en sjelden gang i blant, men du kan jo trene generelt på å bli tryggere på/roligere rundt barn med positive assosiasjoner og håpe at det hjelper forebyggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt er det viktig at barn er rolige rundt hund. Du må i grunn være tett på og i eksemplet du nevner med nevøen din sagt ikke klapp hunden. Ikke ta hånden mot den, hunden blir redd. Litt utfra ungen sin alder. Mitt erfaring er at "hunden blir redd" gjør inntrykk på barn, så det sitter litt lenger. Og si se der liker den å bli klødd etc.

Når hunden din snuser på minste nevøen så kan det være fordi hun kjenner han litt igjen men ikke helt, for små barn forandrer seg fort, veldig fort, også lukt. Og oppførsel. Og at han ikke skal klappe hunden, eller hvordan han skal klappe den eventuelt, er han vel stor nok til å lære nå.

Det voldsomme bjeffet i ansiktet ditt slik du beskriver det, er vel akkurat som du sier: Hun ville ha hjelp. Og samtidog vil hun vel ikke bjeffe et lite barn på tre år oppi fjeset. Men var han åtte, ville hun kanskje sagt fra direkte. Eller hvis det gjentar seg mange nok ganger. Så jeg ville satt litt grenser for gutten. Slik at han er på en måte hun liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...