Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppvåkningssprøyte, ja eller nei?


Crush
 Share

Recommended Posts

Ja. Mine våkner ikke uten.. Har en rase med spesiell metabolisme, så ting tar litt tid. Det tar tid å sovne, og det tar lang tid å våkne. Problemet er at de færreste veterinærer vet om dette, så mange vil gi mer dop når de ikke sovner.. Det kan være farlig. Det har vært flere døde malamuter pga dette faktisk :( Mine har fått oppvåkning, men det tar likevel så lang tid at veterinærene har stussa. På min rase er dette normalt, men jeg syns det er ekkelt. De blir ikke seg selv før over et døgn heller.

Er det? Begge mine våknet ila 5 min med oppvåkning og gikk ut i bilen selv og var seg selv igjen med en gang. Kan ikke huske å ha hatt noen utfordringer med å få de til å sovne heller?

Edit: De våknet forsåvidt greit uten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det? Begge mine våknet ila 5 min med oppvåkning og gikk ut i bilen selv og var seg selv igjen med en gang. Kan ikke huske å ha hatt noen utfordringer med å få de til å sovne heller?

Det er ikke uvanlig . Var noe av det første min oppdretter fortalte meg da jeg kjøpte valp. Har snakket med endel mutteeiere som har opplevd det samme som meg også. Var også et tema på oppdrettersamling hos klubben hvor viktig det er å informere eiere om det.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min boxer skar seg opp rimelig ille på en tur en gang. Da lot veterinæren være å gi ham oppvåkningssprøyte etter å ha sydd ham sammen igjen, da han mente at hunden hadde godt av å få mest mulig ro i oppvåkningsfasen. Bortsett fra denne ene gangen, har vi aldri fått noe spørsmål om oppvåkning, veterinæren har bare gitt oppvåkning som en del av rutinen. Aldri opplevd noe problemer med det, men jeg har alltid latt hunden få ro resten av dagen uansett. Mine har i alle fall alltid vært rimelig trøtte frem til dagen etter, selv med oppvåkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille blandingen fikk ikke oppvåkningssprøyte, hun hadde brutt seg inn i skapet og stjålet kyllingbein, det ble indre blødninger, operasjon, dyrlegen mente det var best hun fikk ro, samt lå på dyrehospital i ett døgn. Ellers har alle fått oppvåkningssprøyte. Donna var groggy langt utpå neste dag, likevel. Men det kan ha vært fordi hun var ganske så syk.

Jeg lar det være opp til dyrlegen. Og Malamut og langsom innsovning og oppvåkning, er alltids greit å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved større inngrep så har de ikke fått oppvåkning, men jeg har fått hente de tidlig fra de har begynt å kvikne til. Også pga jeg bor såpass nært veterinær og de vet at jeg følger med både puls og pust.

Somoftest har de da sover til neste dag utenom å sjanglet litt rundt for å tisse og drikke før de har sovnet igjen.

Ved hd røntgen, sår stell o.l. Hvor de bare ligger lett sedert så har de fått oppvåkning.

Hvis hundene har hatt større inngrep og lagt på gass kan man ikke gi oppvåkning, men de pleier som oftest å våkne fort når man tar dem av gassen.

Jeg foretrekker ikke oppvåkningssprøyte hvis det kan unngås da de kan få hallusinasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hundene har hatt større inngrep og lagt på gass kan man ikke gi oppvåkning, men de pleier som oftest å våkne fort når man tar dem av gassen.

Jeg foretrekker ikke oppvåkningssprøyte hvis det kan unngås da de kan få hallusinasjoner.

Nei ikke på gass. Men en av gangene ble epidural brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er urovekkende at så mange får med seg heldopa hunder hjem fra veterinæren, uten at hundene har begynt å kvikne til. Har hundene vært sedert så foretrekker jeg antisedan fordi det får igang metabolismen fort, men noen hunder kan reagere veldig på det og dessverre våkne "stygt" (forvirret, redde og engstelige) i forhold til når de får sove ut hos veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det veterinæren ønsker. Jeg stoler veldig på min veterinær.

Tidi fikk oppvåkningssprøyte etter røntgen. Da selve røntgen foregikk sov hun ikke veldig tungt akkurat, hun prøvde å sprette opp flere ganger da bordet ble skjøvet rundt på og lagde lyder for å komme inn i låst posisjon. Men etter at hun fikk oppvåkningssprøyten lå hun og sov godt og lenge :lol: Endte opp med at veterinæren kom inn og klappet i hendene for at Tidi skulle våkne :P Da sjanglet hun litt ut av veterinærkontoret og var litt groggy resten av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er urovekkende at så mange får med seg heldopa hunder hjem fra veterinæren, uten at hundene har begynt å kvikne til. Har hundene vært sedert så foretrekker jeg antisedan fordi det får igang metabolismen fort, men noen hunder kan reagere veldig på det og dessverre våkne "stygt" (forvirret, redde og engstelige) i forhold til når de får sove ut hos veterinæren.

Jeg vet ikke hva som er normalt andre steder, men hos oss sender vi aldri hjem pasienter som ikke er begynt å våkne. Trodde frem til nå at dette var prosedyre hos andre også.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er normalt andre steder, men hos oss sender vi aldri hjem pasienter som ikke er begynt å våkne. Trodde frem til nå at dette var prosedyre hos andre også.

Samme hos oss, og alle klinikker jeg stoler på og ville brukt på egen hund. Også det vi lærer på veterinærhøgskolen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får med sovende hunder hjem. Men vet ikke om det er fordi jeg er meg, eller om de gjør det med alle. Jeg ber om oppvåkningssprøyte på store hunder, for jeg har ikke skuldre til å bære dem. Dachsen får sove ut rusen hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...