Gå til innhold
Hundesonen.no

Støver til trekk og telting


RDJ
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaring med støvere til generelt friluftsliv? Er de trekkvillige (ski, kickbike e.l.)? Hvordan tolererer de kulde når de forholder seg i ro? Jeg hadde tidligere en boxer som jeg var nødt til å ta svært mye hensyn til i forbindelse med telting om vinteren, men ser for meg at de nordiske støverrasene gjerne er mer hardføre?

For ordens skyld: Jeg vurderer en schiller som et komplement til wachtelen på revejakta. Dog er det viktig med en hund som passer inn i friluftslivet utenom jakta også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, nå ble jeg glad :) Er jo ikke mye støver (eller jakt) folk her inne :D

Støvere til trekk : generelt veldig bra. De har bygning, fysikk og (må ha) kondisjon som overgår det meste. De trekker både langt, jevnt og bra. Dog litt ujevnt når det lukter godt utenfor vei/løype :P

Kulde tåler de utrolig bra i forhold til at de faktisk er korthårete. Man skal jo tross alt jakte dagen ut, ned mot 20 minus ;) Holder du utinne i teltet, så koser støveren seg :)

Schiller er et fint valg til rev! Men du har ikke vurdert Halden eller Hygen? Sånn for å støtte opp om de Norske rasene, og det finnes topp revestøvere i begge. På Hygen er det to planlagte "revehund" paringer nå. Tjukke slekta til min, og jeg kan love at det funker på mikkel ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for bra svar, da er det jo akkurat som jeg håpet på da :) Er nok ikke så mange jegere her inne nei, men jeg liker å komme hit når jeg lurer på ting fra "hundeperspektivet" heller enn "jaktperspektivet". Mye kunnskap å hente :)

Norske raser har absolutt vært med i vurderingen, dog veier funksjon litt mer enn patriotisme dessverre. Årsaken til at jeg har valgt å gå for schiller (er dog ikke hundre prosent spikret, og skulle det skje at en hygen eller halden- parring kan gi samme egenskaper så er jeg åpen for å bytte) er fordi jeg primært ønsker en hund som holder reven over bakken lengst mulig. En hund som er støter på fot, og som har et rolig drevsett er hva jeg er ute etter. Dette med fart på drevet er jo debattert, og mange mener at snitthastigheten ikke har noe å si for hvor godt reven turer. Dette kan nok stemme, men personlige preferanser gjør at jeg heller mot en saktedrivende hund.

Har aldri jaktet med verken Hygen eller Halden, men etter hva jeg har hørt om spesielt Haldenstøveren så er denne gjerne mer sammenlignbar med foxhounds? Trangere i losen, gjerne stille helt til uttak, og høyere fart. Tror gjerne også at det kan være mer hareinteresse blant disse, selv blant "revehundene"? Fortell gjerne om dine synspunkter angående Hygen på revejakt, jeg er åpen for å endre mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det er mer hareinteresse, særlig på Hygen, er riktig. Selv om de etter min knappe erfaring er jakthorer, som er pregbare på ønsket vilt.

Ang. Drevfart er jeg dønn enig med deg. Høyt tempo og knapp losføring, får reven kjapt inn. Derfor stusser jeg litt på valget om Schiller? For de er jo kjent for å kunne dra inn reven fort.. Varierende, selvsagt.

Mens de Norske jevnt over jager langsomt og låter bra. Fillebikkja mi jaget inn reven de første 4-5 drevene. Så halverte hun farten, for da kunne hun jo jage myyyye lenger. De er ikke så dumme som de ser ut, disse støverene :D

Hos Halden vet jeg det er mange som er gode til å holde reven lenge oppå bakken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktignok litt forskjell på drevfart mellom individer/linjer, men har aldri vært borti at schiller er kjent for å være direkte kjappe. Kritikken går vel stort sett motsatt vei, ikke alle som har sansen for "trege" og ekstremt spornøye schillere. Men det er mulig vi bare har forskjellige erfaringer her :) Føler meg dog trygg på å få de egenskapene jeg er ute etter i en schiller, men jeg forsikrer meg naturligvis om at jeg og oppdretter er på bølgelengde her før et kjøp.

I og med at harehunder skal være stille helt til uttak, så vil jeg tro at det er stor fare for å få en slik hund i de norske rasene. En hund som støyter på fot er en absolutt forutsetning for meg, og det tror jeg kun jeg vil kunne være trygg på å få fra rene revelinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Schiller er du i hvertfall sikret reveinteresse :) Men du er nok uansett avhengig av å finne valp etter rette foreldre. For det er veldig mange revejegere som ønsker reven fort inn, også av de med Schiller. Er du på FB kan jeg anbefale siden til Svenske Støverklubben, masse flinke folk der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...