Gå til innhold
Hundesonen.no

Støver til trekk og telting


RDJ
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaring med støvere til generelt friluftsliv? Er de trekkvillige (ski, kickbike e.l.)? Hvordan tolererer de kulde når de forholder seg i ro? Jeg hadde tidligere en boxer som jeg var nødt til å ta svært mye hensyn til i forbindelse med telting om vinteren, men ser for meg at de nordiske støverrasene gjerne er mer hardføre?

For ordens skyld: Jeg vurderer en schiller som et komplement til wachtelen på revejakta. Dog er det viktig med en hund som passer inn i friluftslivet utenom jakta også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, nå ble jeg glad :) Er jo ikke mye støver (eller jakt) folk her inne :D

Støvere til trekk : generelt veldig bra. De har bygning, fysikk og (må ha) kondisjon som overgår det meste. De trekker både langt, jevnt og bra. Dog litt ujevnt når det lukter godt utenfor vei/løype :P

Kulde tåler de utrolig bra i forhold til at de faktisk er korthårete. Man skal jo tross alt jakte dagen ut, ned mot 20 minus ;) Holder du utinne i teltet, så koser støveren seg :)

Schiller er et fint valg til rev! Men du har ikke vurdert Halden eller Hygen? Sånn for å støtte opp om de Norske rasene, og det finnes topp revestøvere i begge. På Hygen er det to planlagte "revehund" paringer nå. Tjukke slekta til min, og jeg kan love at det funker på mikkel ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for bra svar, da er det jo akkurat som jeg håpet på da :) Er nok ikke så mange jegere her inne nei, men jeg liker å komme hit når jeg lurer på ting fra "hundeperspektivet" heller enn "jaktperspektivet". Mye kunnskap å hente :)

Norske raser har absolutt vært med i vurderingen, dog veier funksjon litt mer enn patriotisme dessverre. Årsaken til at jeg har valgt å gå for schiller (er dog ikke hundre prosent spikret, og skulle det skje at en hygen eller halden- parring kan gi samme egenskaper så er jeg åpen for å bytte) er fordi jeg primært ønsker en hund som holder reven over bakken lengst mulig. En hund som er støter på fot, og som har et rolig drevsett er hva jeg er ute etter. Dette med fart på drevet er jo debattert, og mange mener at snitthastigheten ikke har noe å si for hvor godt reven turer. Dette kan nok stemme, men personlige preferanser gjør at jeg heller mot en saktedrivende hund.

Har aldri jaktet med verken Hygen eller Halden, men etter hva jeg har hørt om spesielt Haldenstøveren så er denne gjerne mer sammenlignbar med foxhounds? Trangere i losen, gjerne stille helt til uttak, og høyere fart. Tror gjerne også at det kan være mer hareinteresse blant disse, selv blant "revehundene"? Fortell gjerne om dine synspunkter angående Hygen på revejakt, jeg er åpen for å endre mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det er mer hareinteresse, særlig på Hygen, er riktig. Selv om de etter min knappe erfaring er jakthorer, som er pregbare på ønsket vilt.

Ang. Drevfart er jeg dønn enig med deg. Høyt tempo og knapp losføring, får reven kjapt inn. Derfor stusser jeg litt på valget om Schiller? For de er jo kjent for å kunne dra inn reven fort.. Varierende, selvsagt.

Mens de Norske jevnt over jager langsomt og låter bra. Fillebikkja mi jaget inn reven de første 4-5 drevene. Så halverte hun farten, for da kunne hun jo jage myyyye lenger. De er ikke så dumme som de ser ut, disse støverene :D

Hos Halden vet jeg det er mange som er gode til å holde reven lenge oppå bakken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktignok litt forskjell på drevfart mellom individer/linjer, men har aldri vært borti at schiller er kjent for å være direkte kjappe. Kritikken går vel stort sett motsatt vei, ikke alle som har sansen for "trege" og ekstremt spornøye schillere. Men det er mulig vi bare har forskjellige erfaringer her :) Føler meg dog trygg på å få de egenskapene jeg er ute etter i en schiller, men jeg forsikrer meg naturligvis om at jeg og oppdretter er på bølgelengde her før et kjøp.

I og med at harehunder skal være stille helt til uttak, så vil jeg tro at det er stor fare for å få en slik hund i de norske rasene. En hund som støyter på fot er en absolutt forutsetning for meg, og det tror jeg kun jeg vil kunne være trygg på å få fra rene revelinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Schiller er du i hvertfall sikret reveinteresse :) Men du er nok uansett avhengig av å finne valp etter rette foreldre. For det er veldig mange revejegere som ønsker reven fort inn, også av de med Schiller. Er du på FB kan jeg anbefale siden til Svenske Støverklubben, masse flinke folk der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...