Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan noen være så snill å hjelpe meg? Bjeffing


Renate Kristiansen
 Share

Recommended Posts

Hei

Har en bichon havanais, som jeg ikke hadde problemer med frem til hun fylte 4 mndr, da begynte hun å bjeffe til ALT! Alle som rører seg, alle lyder. Møter vi folk bjeffer hun som gal! Helt til hun får hilse på. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Så hvis noen har ett opplegg som kan hjelpe meg, så vær så snill å si ifra. Det er direkte flaut å gå tur og jeg blir gal snart ? villig til å arbeide hardt for å få det vekk..

Har desverre ikke hundekurs her jeg bor så kan ikke melde meg på der heller... Tror dette er pga hun er usikker og ikke vet hvordan hun skal reagere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun blitt verre enn hun var da du skrev om det før jul? Hvis jeg forsto deg rett så var hun verst når hun var løs og kunne løpe mot/etter folk for å hilse? Og at hun ikke bjeffet hvis du satt i ro sammen med henne?

Hvis du synes det er greit å lese på engelsk så ville jeg bestilt boken "Control unleashed". Der handler mange av øvelsene om å søke tilbake til deg så fort det skjer noe som hunden er ukomfortabel med. Look at that (LAT) er en vanlig metode som ligner den du har brukt, men også å lære hunden å snu seg mot deg når du sier navnet (Whiplash turn), vente på vær så god, ++ som er veldig fine øvelser for å lære hunden selvkontroll og å takle en litt skummel omverden på bedre måte enn å bjeffe.

Det finnes instruktører i Norge som kan hjelpe deg, men det ser ut som du i tilfelle må reise et stykke så da er kanskje et bedre alternativ å forsøke å finne noen som kan hjelpe deg på avstand på mail/Skype/fb eller noe?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd kindereggmetoden? ( @Tabris )

Det går ut på at du starter med noen godbiter hunden synes er kjempekjempekjempegode. Og så stiller du deg opp langt unna det hun reagerer negativt på, såpass langt at hun ikke henger seg helt opp. Det øyeblikket hun ser på det hun ville bjeffet på, klikker du (hvis du bruker klikker) eller sier "Bra!" og gir godbit. Så, når hun ser tilbake igjen, så sier du "Bra!" og gir godbit. Ganske raskt vil hunden se noe hun ville bjeffet på, men så kobler hun at NÅ får jeg godbit!, og da ser hun på deg. Så må du fortsette å øve og øve og øve på akkurat så lang avstand at hunden din ikke kobler deg ut, men klarer å snu hodet opp mot deg. :) Prøv å google Kindereggmetoden, du vil sikkert få en del nyttig input.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Flodding. Ta valpen med til det travleste stedet du vet om. Ta med stol, sett deg ned med en bok og kaffe. Ikke gi hunden oppmerksomhet om den bråker. Les bok. Si nei til folk som vil hilse. Forklar at du trener. Når valpen resignerer og begynner å slappe av så kan du la et par personer hilse. Deretter pakker du sammen og drar hjem. Gjenta ofte til å begynne med.

På daglige turer skal du bare fortsette å gå. Ikke stopp, ikke snakk til hunden , hold henne bare på siden din når du passerer ting, men ikke vær nølende eller forsiktig. Folk får IKKE hilse med mindre hunden er stille. Og første gang du kan passere uten støy så sier du bare rolig fliiiink og gir en godbit før du går videre.

Det kan ta litt tid, men det bruker å funke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun blitt verre enn hun var da du skrev om det før jul? Hvis jeg forsto deg rett så var hun verst når hun var løs og kunne løpe mot/etter folk for å hilse? Og at hun ikke bjeffet hvis du satt i ro sammen med henne?

Hvis du synes det er greit å lese på engelsk så ville jeg bestilt boken "Control unleashed". Der handler mange av øvelsene om å søke tilbake til deg så fort det skjer noe som hunden er ukomfortabel med. Look at that (LAT) er en vanlig metode som ligner den du har brukt, men også å lære hunden å snu seg mot deg når du sier navnet (Whiplash turn), vente på vær så god, ++ som er veldig fine øvelser for å lære hunden selvkontroll og å takle en litt skummel omverden på bedre måte enn å bjeffe.

Det finnes instruktører i Norge som kan hjelpe deg, men det ser ut som du i tilfelle må reise et stykke så da er kanskje et bedre alternativ å forsøke å finne noen som kan hjelpe deg på avstand på mail/Skype/fb eller noe?

Hun har blitt værre ja ? hun bjeffer når vi går tur, i bånd, uten bånd, inne. Ja over alt. Noen Dager er værre enn andre. Skal læse gjennom hele tråden også skal jeg begynne med en av tingene, så får vi se. Hvis ikke får jeg bare søke hjelp av noen som kan hjelpe meg over nettet. ? takk for svar da ? og gode tips. Skal sjekke ut boka, ingen problem å læse på engelsk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville jobba masse med kontaktarbeid - lær henne å ta kontakt med deg frivillig i alle situasjoner. Når dere skal passere noe - gi henne god avstand så hun har mulighet til å ta kontakt med deg.

Samtidig kan du se på kindereggmetoden/sladretrening.

Hvis hun slutter å bjeffe så snart hun kommer fram til det hun har bjeffet på (spesielt mennesker), kan det også være forventning blandet med usikkerhet (hun er jo unghund), og for å dempe forventningene må dere jobbe knallhardt med at hun ikke får hilse, men lærer seg å ignorere alt som foregår rundt - DU skal være det hunden fokuserer på, ikke alt det andre. Det betyr også at dere ikke bør sete henne i stuasjoner som kan gjøre at hun bjeffer.

Flooding som nevnt over tror jeg ikke vil ha noen særlig effekt, annet enn at hun passifiseres akkurat der og da, og at det samtidig kan forverre enkeltpasseringer. Jeg har derimot veldig tro på å øke kravene gradvis - Så i stedenfor å starte på et travelt kjøpesenter, kan dere starte på lokalbutikken - ta henne ut, belønn henne for kontakt en 3-4 ganger, sett henne i bilen og dra hjem/ta en pause, før dere gjør det samme om igjen. Etterhvert kan du ta henne med ut i mer krevende og støyende omgivelser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utover tips over som du må prøve deg fram med, og velge én konsekvent håndtering så er det viktig å ha fokus på dagliglivet. Nok trening. Og rett trening. Det gjelder for all slags trøbbel en får. Og det er etterhvert flaut å nevne søk og å finne ting. Men det er blitt et universalråd her i huset. Og lek med henne i beskyttede omgivelser, og gjør masse kjekt. Det hun liker. Lett å glemme alt annet og bare fokusere på problemet når det blir så heftig at det er pinlig å ta med hunden ut.

Og ville nok vurdert å bruke tid og penger, og spandert en helg hvor du får skikkelig hjelp. Det er virkelig en mare når hunder oppfører seg som du beskriver. Et tips er å gjøre mindre av situasjoner der hun ikke oppfører seg, kanskje ta en pause en uke, og lufte og ha fysisk aktivitet i nye og beskyttede omgivelser. Der hun ikke opplever noe av det hun bjeffer på. Sikkert ikke lett. Men det kan for eksempel hjelpe å ta med hunden på lange turer dere to alene, noen ganger i uken. *Sende trøsteklem*. Og lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...