Gå til innhold
Hundesonen.no

Tracheal collapses/luftrørskollaps


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Papillonen min har siden han var valp hatt perioder der han peser kraftig. Det høres ut som at han prøver å trykke luft ut og at det stopper opp i brystet på en måte.
Det har ikke vært et veldig stort problem før nå de siste månedene. Plutselig så har det begynt å vare lenge hver gang, og det er spesielt når det er kaldt ute eller hvis han får kjøtt som er litt frossent.

Det er tydelig at han blir plaget av dette.

Jeg har tatt det opp med dyrlege og han kunne bekrefte at dette var luftrørskollaps, men så lenge han ikke blir blå på tunga og ellers i munnen eller ikke besvimer så er det ikke så mye å gjøre annet enn å leve med det og prøve å finne ut hva som utløser det og forebygge på den måten.

Men dette har altså økt fra han var valp, og han er nå 3,5 år gammel.
Er det noen som har erfaring med dette her? Er det noe som bare vil forverre seg etterhvert?

Det er nesten umulig å finne informasjon om dette når en søker både her og på nett generelt så bruk gjerne denne tråden til å fortelle om egne erfaringer på både godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig på små hunder. Ofte i forbindelse med at de girer seg litt opp eller ved temperaturforandringer -som det hører ut som er tilfellet hos din.

Det du må gjøre er å roe ned hunden, det kan også hjelpe å holde over snuten, slik at den må puste inn sin egen utpust, omtrent som når mennesker puster inn og ut i en pose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma'en min, papillon blanding på 8år, har vært slik siden hun var valp. Det er visst veldig normalt på små hunder. Det høres ofte værre ut enn det er, om det er til noen trøst. For oss hjelper det å la hunden få tid til å hente seg inn, selv om hun ikke alltid klarer å gjøre det alene. Klarer hun ikke det (vil absolutt gå videre på tur f.eks), så setter jeg meg ned foran henne eller bak henne og holder henne rolig en liten stund, kanskje et minutt eller to. Eller bare noen sekunder. Hva nå enn som er nok der og da. Kan stryke henne på halsen og holde forsiktig over snuten. Så er det plutselig over og vi går videre som om ingenting har hendt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ja det er det jeg har merket også at funker. Men det høres så dramatisk ut med luftrørskollaps!
Jeg har også funnet ut at det er veldig vanlig på små raser. Han har fått sele nå da. Men han er så kilen på labbene at han begynner å pipe og hyle når jeg prøver å få den på :ahappy:

Og det lille jeg har funnet ut er at de plutselig kan kveles. Og nå når han har begynt å pese enda mer enn normalt så blir jeg jo litt "hønemor" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har også tidvis luftrørkollaps og jeg synes det er blitt litt verre med alderen - han er 7 år nå. Han virker ikke plaget i det daglige, men når han løper for full pinne så kommer "kvakkelydene" - spes om det er veldig kaldt eller varmt. Og han kan kaste opp maten en sjelden gang om han er for glupsk eller maten er for kald. Så lenge han ikke får press på luftrøret (som ved halsbånd) så er han helt fin - heldigvis. :)

Jeg har sjekket om operasjon kunne være et alternativ, men han er ikke nok plaget (og det er jeg enig i) samt slike operasjoner ikke har de beste prognosene. I fjor fikk han Theo dur når det var på det varmeste og det hjalp nevneverdig. Han får også msm, glukosamin og chondroitin tilskudd, som anbefalt av Dr. Becker - om tracheal collaps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund (en cavalier) hadde det innimellom. Merket stor forskjell da jeg gikk over til å bare bruke sele. Da kom det som regel bare hvis han stresset seg opp veldig.

Når det skjedde holdt jeg han for snuten og strøk han rolig på brystet. Da ga det seg ganske fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...