Gå til innhold
Hundesonen.no

Tracheal collapses/luftrørskollaps


Recommended Posts

Guest *Kat84*
Skrevet

Papillonen min har siden han var valp hatt perioder der han peser kraftig. Det høres ut som at han prøver å trykke luft ut og at det stopper opp i brystet på en måte.
Det har ikke vært et veldig stort problem før nå de siste månedene. Plutselig så har det begynt å vare lenge hver gang, og det er spesielt når det er kaldt ute eller hvis han får kjøtt som er litt frossent.

Det er tydelig at han blir plaget av dette.

Jeg har tatt det opp med dyrlege og han kunne bekrefte at dette var luftrørskollaps, men så lenge han ikke blir blå på tunga og ellers i munnen eller ikke besvimer så er det ikke så mye å gjøre annet enn å leve med det og prøve å finne ut hva som utløser det og forebygge på den måten.

Men dette har altså økt fra han var valp, og han er nå 3,5 år gammel.
Er det noen som har erfaring med dette her? Er det noe som bare vil forverre seg etterhvert?

Det er nesten umulig å finne informasjon om dette når en søker både her og på nett generelt så bruk gjerne denne tråden til å fortelle om egne erfaringer på både godt og vondt.

Skrevet

Det er ganske vanlig på små hunder. Ofte i forbindelse med at de girer seg litt opp eller ved temperaturforandringer -som det hører ut som er tilfellet hos din.

Det du må gjøre er å roe ned hunden, det kan også hjelpe å holde over snuten, slik at den må puste inn sin egen utpust, omtrent som når mennesker puster inn og ut i en pose.

Skrevet

Emma'en min, papillon blanding på 8år, har vært slik siden hun var valp. Det er visst veldig normalt på små hunder. Det høres ofte værre ut enn det er, om det er til noen trøst. For oss hjelper det å la hunden få tid til å hente seg inn, selv om hun ikke alltid klarer å gjøre det alene. Klarer hun ikke det (vil absolutt gå videre på tur f.eks), så setter jeg meg ned foran henne eller bak henne og holder henne rolig en liten stund, kanskje et minutt eller to. Eller bare noen sekunder. Hva nå enn som er nok der og da. Kan stryke henne på halsen og holde forsiktig over snuten. Så er det plutselig over og vi går videre som om ingenting har hendt :)

Guest *Kat84*
Skrevet

Ja det er det jeg har merket også at funker. Men det høres så dramatisk ut med luftrørskollaps!
Jeg har også funnet ut at det er veldig vanlig på små raser. Han har fått sele nå da. Men han er så kilen på labbene at han begynner å pipe og hyle når jeg prøver å få den på :ahappy:

Og det lille jeg har funnet ut er at de plutselig kan kveles. Og nå når han har begynt å pese enda mer enn normalt så blir jeg jo litt "hønemor" :P

Skrevet

Min hund har også tidvis luftrørkollaps og jeg synes det er blitt litt verre med alderen - han er 7 år nå. Han virker ikke plaget i det daglige, men når han løper for full pinne så kommer "kvakkelydene" - spes om det er veldig kaldt eller varmt. Og han kan kaste opp maten en sjelden gang om han er for glupsk eller maten er for kald. Så lenge han ikke får press på luftrøret (som ved halsbånd) så er han helt fin - heldigvis. :)

Jeg har sjekket om operasjon kunne være et alternativ, men han er ikke nok plaget (og det er jeg enig i) samt slike operasjoner ikke har de beste prognosene. I fjor fikk han Theo dur når det var på det varmeste og det hjalp nevneverdig. Han får også msm, glukosamin og chondroitin tilskudd, som anbefalt av Dr. Becker - om tracheal collaps

Skrevet

Odin sitt luftrør har også blitt litt verre. Det er verst på vinteren, så da bruker jeg vinterdekken på han. Jeg syns det hjelper.

Når luftrøret kollapser holder jeg han for snuten.

Skrevet

Min forrige hund (en cavalier) hadde det innimellom. Merket stor forskjell da jeg gikk over til å bare bruke sele. Da kom det som regel bare hvis han stresset seg opp veldig.

Når det skjedde holdt jeg han for snuten og strøk han rolig på brystet. Da ga det seg ganske fort.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...