Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hello

Har 2 schæfere, på 3år og 1år.

Vi har litt problemer med adferden dems før vi skal ut.

De skjønner vi skal ut når vi begynner å ta på jakke/bukse/sko whatever.

Dermed er de igang.

Minstemann stresser fremogtilbake mens han piper. Går vi inn i garderoben følger han etter, sitter i døråpningen og lager pipelyder.

Største beveger seg ikke like mye men sitter å piper veldig mye, og starter med en kjapp pusting/pesing.

De påvirker hverandre og blir da super stressa og jaget opp begge to.

De er bedre når jeg er den som skal ut, men dette er nok pga de har mer respekt for meg da det er jeg som er "sjef" og som regel er den som korrigerer dem og trener dem.

De stresser ikke like mye og lager ikke like mye lyd, men fortsatt et problem.

Værst er det med samboer.

Vi tror det kan ha en sammenheng med at hun ikke korrigerer like mye som meg og de gangene hun tar de med ut så er det bare lek og morro. Det er da litt friere tøyler med henne og det tror jeg de vet, da vi har problemer med andre ting også som er størst problem når henne er den som er med hundene :)

Det vi har prøvd, er å vente i gangen til de roer ned. Dette tar laaaang tid og det må være en mer effektiv måte en dette. Tar jeg de vekk fra gangen, inn i stuen og ber de legge seg så blir det veldig pipekonsert.

Idag var det bånn gass på begge to når samboer tok på seg utebukse.

Det vi prøvde da var å geleide begge to inn i stuen, be de legge seg. De kom ut i gangen 3-4 ganger og jeg tok de tilbake til "plassen" der de lå igjen og ba de ligge. Det ble pipekonsert og mye pusting, samboer kledde da av seg og droppet turen.

Jeg prøvde etter noen min å ta på meg jakken, begge to kom å var igang, tok da begge to tilbake på plass igjen og gikk ut igangen, bråket litt med jakken og båndet. Ingen kom, tar av meg jakken og går inn å setter meg.

De roet seg da relativt kjapt. Kan dette være en metode?

Har lest litt rundt dette men det er mange rare svar og metoder så vet ikke helt hvor vi skal starte.

Hva er best måte for å få dette vekk og roet det ned?

Vi ønsker da rolige hunder som kommer rolig og venter på at vi skal gå.

Ikke full sprint fra stue og ut igang med pip og skrål så fort vi tar i ei jakke.

Problemet fortsetter også når vi kommer ut av døra med piping og stressing, men dette er kun med samboer og minstemann.

Dette lager jeg en egen tråd om litt senere :D

Alle tips tas imot med åpne armer :)

Skrevet

Korrigering (som jeg antar betyr straff, dvs å påføre ubehag) har lite med sjef å gjøre. Men det kan stemme at de er roligere fordi de ønsker å unngå ubehag. Men bråket og kavingen kommer jo av stress og forventninger i kroppen, og det å påføre hunden ubehag vil ikke redusere stresset (men heller øke det), det vil bare evt. redusere noen av symptomene fordi hunden vil unngå ubehaget den blir påført.

En litt tidkrevende måte vil være å redusere selve forventningene. F.eks, ta på deg turjakken også går du og setter deg i sofaen igjen. Ignorer hundene. Ikke kommander dem til noe, ikke snakk til dem. Ignorer dem helt og vent til de har roet seg. Dvs, det holder ikke at de går i en dekk og ser forventningsfullt på deg, du må vente til de faktisk gir opp og ikke lenger har forventninger.

Så tar du på skoene. Ny runde mas og stress, sett deg ned i sofaen igjen og vent dem ut. Når de har roet seg tar du av deg sko og jakke og går og setter deg igjen - ingenting skjer.

De gangene du faktisk skal gå tur så går du ikke ut døra før de er rolige, selv om det vil ta TID. Og ta ofte på deg jakke og sko uten å gå ut.

Skrevet

Jeg tror det du sier er en mulig løsning på problemet ja, men det som er med slik iver/stress er at det gjerne krever en del jobb og tålmodighet og bli kvitt, og man må være konsekvent og ikke hoppe over rutinene annenhver gang fordi man har det travelt e.l. Men cluet er uansett ro. Om du geleider dem inn og ber de legge seg, om du selv går å setter deg i sofaen og prøver igjen etter de har roet seg eller om du står i gangen med dem og venter til de er rolig er ikke så nøye, men ville gått for noe slikt. Og pass på at du selv er rolig og ikke blir sint, som regel så hiver man bare bensin på bålet om man stresser seg opp selv. Det kan jo også hjelpe og ha fokus på ro når dere er ute på tur, for å minske forventninger til at det er kjempe kult å få ut. Og/eller bare gå ut å tisse også inn igjen en del uten at det egentlig skjer noen ting. Og pass på å ha ro i alle elementer, ikke bare mens dere kler på dere, men også at hundene ikke slipper all selvkontroll i det døren går opp, men at de får gå rolig og sivilisert helt til alle man er ute og gjerne en liten stund etter det også.

Skrevet

To schæfere her å, som gleder seg voldsomt til tur :frantics: Løsningen har vært det du har gjort, kle på og kle av, rasle med nøkler osv osv osv. Det krever sin kvinne, det skal være sagt! Nå ligger mine i gangen, og de får ikke lov å reise seg før jeg sier at nå skal vi ut. Inne er jeg roen selv, kaver meg ikke opp og han får ikke vippe meg av pinnen. Vi har ofte gått ut, snudd og gått inn igjen, med gang eldstemann har satt i gang tåkeluren. Han har jeg slitt mest med og ute MÅ han gå pent før han i det hele tatt får gå løs. Han skal slutte å pese og pruste og leke sprek galopphest. De første gangene tok det hele turen, idioten. Nå er vi nede i noen hundre meter, han er nå 5 ... Så vi har jobbet i 5 år med å komme oss ned fra 9 km til noen hundre meter, bare for å gi deg ett tidsperspektiv. Hva andre måtte si om straff her, driter jeg i, for ja jeg har straffet han og han lider nok tildels av Stockholm-syndromet når det kommer til turgåing. Så lenge han ikke kaver seg opp og blir ustyrlig, så driter jeg i det. Den "lille" fyrer seg bare når Asti får gå i taket. Hun vil helst styre dette og blir frustrert av han.

Så tror du er inne på noe her altså :) Det tar lang tid, for schæfere har det der i seg, og det er vanskelig å bli kvitt når det først har dukket opp. Lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...