Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Rebecca Hansen
 Share

Recommended Posts

Noen som kan fortelle deres erfaringer med rasen?

Hvordan er lydnivået?

Jeg har fått inntrykk av at mange klarer å få en så si stille hund, mens andre er mindre heldig der.

Hvordan er det med sommer og pelsen?

Jeg tenker på lange fjellturer hvor hunden er mye i bevegelse.

Hva bruker dere rasen til?

Jeg tenker at jeg i hovedsak kommer til å prioritere turer i skog og fjell, samt trene en del lydighet.

Hvordan er helsen?

Hvordan vil dere beskrive gemyttet til deres hunder?

Takk til dere som svarer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå har jeg bare hatt min i 4 måneder, men jeg kan svare på mitt inntrykk så langt:

Hun varsler på mye, og bjeffer når hun er glad eller blir gira, noe som er ganske ofte. Veldig rolig og grei inne, maser aldri. Ang. sommerpels vet jeg ikke enda.

Hun brukes som turkamerat i skog og mark. Hun har vært frisk i hele sitt 8 år lange liv. Gemyttet er eksepsjonelt bra, hun er dønn stødig i hodet, utrolig snill, mild og alltid i godt humør. Hun er glad i alle, både hunder, katter, barn og andre. Ikke redd for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min FL er bare 10mnd så har ikke all verdens erfaring med rasen enda, men svarer alikvel jeg :ahappy:

Lydnivået virker å være litt individuelt. Min har noe lyd, spesielt når han blir gira. Det kan være litt slitsomt og ikke alltid like lett å kontrolere, spesielt ute da man ikke alltid kan styre omgivelsene. Vi trener og trener, men vet ikke om han blir helt lydløs noen gang altså. Men det kan jeg leve med! Han er lydløs inne da, har klart og plukke det av han inne.

Ang. sommerpels vet ikke jeg heller enda. Min var valp med skikkelig valpepels i sommer.

Hovedsak turkompis, tenker sette på han kløven ettervært. Vi trener en del lydighet og triks ved siden av på hobbybasis. Tenker og prøve oss på spor ettervært og.

FL er vel i hovedsak en frisk rase, men er noen sykdommer på rasen. Som du kan lese om på www.norsklapphundklubb.no

Min er som sagt bare 10mnd enda, men jeg er veldig fornøyd med rasevalget. Han er forløpig en stødig og fin gutt. Super snill og god. :wub: Veldig bedagelig og rolig inne for alderen. Full av fart ute, men det er bare gøy. :D Veldig lettlært og digger og trene. Han er kosete, men ikke sofakoser han trekker alltid til gulvet får å legge seg ned. Han er supersosial og vil gjerne hilse på alt og alle, nesten så det blir litt slitsomt. Trent mye på å pasere mennesker løs. Min er dog veldig knytta til meg, følger alltid med på meg omtrent og tar generelt komandoer fra andre dårlig, type bryr seg ikke veldig om samboer eller andre snakker til han med mindre de har noe super godt, kan kose og leke med andre men går jeg på do så dilter'n etter. Så samboer syntes selfølgelig det er litt kjedelig. Men det er kanskje bare mitt invdivid som er sånn. Alt i alt en herlig rase :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gutt er nå 1,5 år og jeg er super fornøyd med valget. Når det kommer til lydnivå trur jeg det varierer litt.. Min har litt lyd i seg, da spesielt under lek og hvis han er veldig oppgira. Dog er han lett å distrahere og få han til å slutte. Dette har vi jobbet en del med siden vi fikk han i hus. Inne er han helt super, varsler om det er noen på gårdstunet, men dette syntes jeg er greit da vi ikke alltid får med oss om det kommer kunder hit (vi har utsalg her på gården).

Når det gjelder på sommeren så fungerer min helt greit. Kan fint være med på turer og sånt så lenge han har mulighet til å drikke og sånt. Er det helt grusomt varmt ute holder han vi og han oss i ro hjemme og da kan han finne på å ligge som et slakt i skyggen. Er ikke super glad i varme, men han er stadig ute å herjer fordi om :)

Vi bruker han hovedsaklig som turkamerat, noe han fungere supert til. Vi har også store plener med bruk av kløv på han etterhvert. Nå på vinteren har han fått lov til å trekke litt på ski også, noe som han så ut til å trives med :) Eller så driver vi litt med lydighet og spor på hobbybasis.

Som nevnt over så er FL en frisk rase, og kan lese mer om på siden som er nevnt :ahappy:

Ellers er gutten vår en eneste stor koseklump. Han er utrulig stødig noe han har vært helt siden vi fikk han og tar alt på strak labb :D . Han er meget selvstendig og er veldig glad i å utforske verden på egenhånd, men da alltids i en viss radius i fra oss. Inne er han rolig og meget behagelig å ha med å gjøre. Elsker å kose og ligger gjerne på fanget inntil det blir for varmt, da trekker han ned på gulvet igjen :D Han er veldig avhengig av meg og samboer og er ikke så veldig glad når en av oss er vekke. Elsker alt og alle og er supersosial av seg. Utrulig lettlært, men syntes det ikke alltid er like gøy å trene, så det blir heller litt ofte, men korte treningsøkter. Er en utrulig herlig rase altså, og angrer ikke et sekund på valget :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår blir 4 år i mars, og brukes i hoved sak som turkompis og familiehund. Men vi har også lekt oss med både rally lydighet, lydighet og agility. Han har bronsjemerke i både lydighet og agility. Men han er skikkelig sta og har egne meninger, så det er ikke alle dager han er like lett å trene med, særlig ikke lydighet da han blir fort lei av å gjenta øvelser og pirking, og han motiveres ikke av leker og er veldig selektiv på godbiter. Så han er litt vrien av og til og krever at jeg er helt med ;) men han lærer fort. agility digger han. Han er også veldig selvstendig. Søstera hans er rake motsetningen, hun elsker å trene og jobbe, og ikke fult så selvstendig. Så man kan få de individene også.

Vår er mer eller mindre lydløs, han boffer av og til når han er ute og folk går forbi, og han varsler når det ringer på døra. Utenom det er det lite vi hører av han.

Vår har *bank i bordet* aldri vært syk, og lapphunder er generelt en frisk og sunn rase.

Han er veldig glad i folk, og kan bli litt over ivrig når han får oppmerksomhet :P

Vi går masse turer, sommer som vinter. Og mest i fjellet. Pelsen har ikke vært noe problem til nå, noen dager når det er ekstremt varmt legger vi turene til tidlig eller sent, men like mye for vår del som hans egentlig. Pelsen isolerer varmen ute på samme måte som den isolerer varmen inne i kulda.

Han elsker å være på fjellet, han får en helt annet fart og iver når vi kommer opp, både sommer og vinter.

88019d742edf57fd0920b19e0ebf0f93_zps743f

287c233319be5bcbaa96986690285eb6_zpsbd4d

190100d101deb205a2b405ea68535b34_zps2e8c

A212E2F4-7AE9-417E-AE62-7EEF6DBD2F33_zps

P6303518_zps1963be8b.jpg

CE822C4B-CA2C-4F5B-8773-67DE46B966B3_zps

Sorry bildespam :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...