Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Rebecca Hansen
 Share

Recommended Posts

Noen som kan fortelle deres erfaringer med rasen?

Hvordan er lydnivået?

Jeg har fått inntrykk av at mange klarer å få en så si stille hund, mens andre er mindre heldig der.

Hvordan er det med sommer og pelsen?

Jeg tenker på lange fjellturer hvor hunden er mye i bevegelse.

Hva bruker dere rasen til?

Jeg tenker at jeg i hovedsak kommer til å prioritere turer i skog og fjell, samt trene en del lydighet.

Hvordan er helsen?

Hvordan vil dere beskrive gemyttet til deres hunder?

Takk til dere som svarer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå har jeg bare hatt min i 4 måneder, men jeg kan svare på mitt inntrykk så langt:

Hun varsler på mye, og bjeffer når hun er glad eller blir gira, noe som er ganske ofte. Veldig rolig og grei inne, maser aldri. Ang. sommerpels vet jeg ikke enda.

Hun brukes som turkamerat i skog og mark. Hun har vært frisk i hele sitt 8 år lange liv. Gemyttet er eksepsjonelt bra, hun er dønn stødig i hodet, utrolig snill, mild og alltid i godt humør. Hun er glad i alle, både hunder, katter, barn og andre. Ikke redd for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min FL er bare 10mnd så har ikke all verdens erfaring med rasen enda, men svarer alikvel jeg :ahappy:

Lydnivået virker å være litt individuelt. Min har noe lyd, spesielt når han blir gira. Det kan være litt slitsomt og ikke alltid like lett å kontrolere, spesielt ute da man ikke alltid kan styre omgivelsene. Vi trener og trener, men vet ikke om han blir helt lydløs noen gang altså. Men det kan jeg leve med! Han er lydløs inne da, har klart og plukke det av han inne.

Ang. sommerpels vet ikke jeg heller enda. Min var valp med skikkelig valpepels i sommer.

Hovedsak turkompis, tenker sette på han kløven ettervært. Vi trener en del lydighet og triks ved siden av på hobbybasis. Tenker og prøve oss på spor ettervært og.

FL er vel i hovedsak en frisk rase, men er noen sykdommer på rasen. Som du kan lese om på www.norsklapphundklubb.no

Min er som sagt bare 10mnd enda, men jeg er veldig fornøyd med rasevalget. Han er forløpig en stødig og fin gutt. Super snill og god. :wub: Veldig bedagelig og rolig inne for alderen. Full av fart ute, men det er bare gøy. :D Veldig lettlært og digger og trene. Han er kosete, men ikke sofakoser han trekker alltid til gulvet får å legge seg ned. Han er supersosial og vil gjerne hilse på alt og alle, nesten så det blir litt slitsomt. Trent mye på å pasere mennesker løs. Min er dog veldig knytta til meg, følger alltid med på meg omtrent og tar generelt komandoer fra andre dårlig, type bryr seg ikke veldig om samboer eller andre snakker til han med mindre de har noe super godt, kan kose og leke med andre men går jeg på do så dilter'n etter. Så samboer syntes selfølgelig det er litt kjedelig. Men det er kanskje bare mitt invdivid som er sånn. Alt i alt en herlig rase :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gutt er nå 1,5 år og jeg er super fornøyd med valget. Når det kommer til lydnivå trur jeg det varierer litt.. Min har litt lyd i seg, da spesielt under lek og hvis han er veldig oppgira. Dog er han lett å distrahere og få han til å slutte. Dette har vi jobbet en del med siden vi fikk han i hus. Inne er han helt super, varsler om det er noen på gårdstunet, men dette syntes jeg er greit da vi ikke alltid får med oss om det kommer kunder hit (vi har utsalg her på gården).

Når det gjelder på sommeren så fungerer min helt greit. Kan fint være med på turer og sånt så lenge han har mulighet til å drikke og sånt. Er det helt grusomt varmt ute holder han vi og han oss i ro hjemme og da kan han finne på å ligge som et slakt i skyggen. Er ikke super glad i varme, men han er stadig ute å herjer fordi om :)

Vi bruker han hovedsaklig som turkamerat, noe han fungere supert til. Vi har også store plener med bruk av kløv på han etterhvert. Nå på vinteren har han fått lov til å trekke litt på ski også, noe som han så ut til å trives med :) Eller så driver vi litt med lydighet og spor på hobbybasis.

Som nevnt over så er FL en frisk rase, og kan lese mer om på siden som er nevnt :ahappy:

Ellers er gutten vår en eneste stor koseklump. Han er utrulig stødig noe han har vært helt siden vi fikk han og tar alt på strak labb :D . Han er meget selvstendig og er veldig glad i å utforske verden på egenhånd, men da alltids i en viss radius i fra oss. Inne er han rolig og meget behagelig å ha med å gjøre. Elsker å kose og ligger gjerne på fanget inntil det blir for varmt, da trekker han ned på gulvet igjen :D Han er veldig avhengig av meg og samboer og er ikke så veldig glad når en av oss er vekke. Elsker alt og alle og er supersosial av seg. Utrulig lettlært, men syntes det ikke alltid er like gøy å trene, så det blir heller litt ofte, men korte treningsøkter. Er en utrulig herlig rase altså, og angrer ikke et sekund på valget :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår blir 4 år i mars, og brukes i hoved sak som turkompis og familiehund. Men vi har også lekt oss med både rally lydighet, lydighet og agility. Han har bronsjemerke i både lydighet og agility. Men han er skikkelig sta og har egne meninger, så det er ikke alle dager han er like lett å trene med, særlig ikke lydighet da han blir fort lei av å gjenta øvelser og pirking, og han motiveres ikke av leker og er veldig selektiv på godbiter. Så han er litt vrien av og til og krever at jeg er helt med ;) men han lærer fort. agility digger han. Han er også veldig selvstendig. Søstera hans er rake motsetningen, hun elsker å trene og jobbe, og ikke fult så selvstendig. Så man kan få de individene også.

Vår er mer eller mindre lydløs, han boffer av og til når han er ute og folk går forbi, og han varsler når det ringer på døra. Utenom det er det lite vi hører av han.

Vår har *bank i bordet* aldri vært syk, og lapphunder er generelt en frisk og sunn rase.

Han er veldig glad i folk, og kan bli litt over ivrig når han får oppmerksomhet :P

Vi går masse turer, sommer som vinter. Og mest i fjellet. Pelsen har ikke vært noe problem til nå, noen dager når det er ekstremt varmt legger vi turene til tidlig eller sent, men like mye for vår del som hans egentlig. Pelsen isolerer varmen ute på samme måte som den isolerer varmen inne i kulda.

Han elsker å være på fjellet, han får en helt annet fart og iver når vi kommer opp, både sommer og vinter.

88019d742edf57fd0920b19e0ebf0f93_zps743f

287c233319be5bcbaa96986690285eb6_zpsbd4d

190100d101deb205a2b405ea68535b34_zps2e8c

A212E2F4-7AE9-417E-AE62-7EEF6DBD2F33_zps

P6303518_zps1963be8b.jpg

CE822C4B-CA2C-4F5B-8773-67DE46B966B3_zps

Sorry bildespam :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...