Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Rebecca Hansen
 Share

Recommended Posts

Noen som kan fortelle deres erfaringer med rasen?

Hvordan er lydnivået?

Jeg har fått inntrykk av at mange klarer å få en så si stille hund, mens andre er mindre heldig der.

Hvordan er det med sommer og pelsen?

Jeg tenker på lange fjellturer hvor hunden er mye i bevegelse.

Hva bruker dere rasen til?

Jeg tenker at jeg i hovedsak kommer til å prioritere turer i skog og fjell, samt trene en del lydighet.

Hvordan er helsen?

Hvordan vil dere beskrive gemyttet til deres hunder?

Takk til dere som svarer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå har jeg bare hatt min i 4 måneder, men jeg kan svare på mitt inntrykk så langt:

Hun varsler på mye, og bjeffer når hun er glad eller blir gira, noe som er ganske ofte. Veldig rolig og grei inne, maser aldri. Ang. sommerpels vet jeg ikke enda.

Hun brukes som turkamerat i skog og mark. Hun har vært frisk i hele sitt 8 år lange liv. Gemyttet er eksepsjonelt bra, hun er dønn stødig i hodet, utrolig snill, mild og alltid i godt humør. Hun er glad i alle, både hunder, katter, barn og andre. Ikke redd for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min FL er bare 10mnd så har ikke all verdens erfaring med rasen enda, men svarer alikvel jeg :ahappy:

Lydnivået virker å være litt individuelt. Min har noe lyd, spesielt når han blir gira. Det kan være litt slitsomt og ikke alltid like lett å kontrolere, spesielt ute da man ikke alltid kan styre omgivelsene. Vi trener og trener, men vet ikke om han blir helt lydløs noen gang altså. Men det kan jeg leve med! Han er lydløs inne da, har klart og plukke det av han inne.

Ang. sommerpels vet ikke jeg heller enda. Min var valp med skikkelig valpepels i sommer.

Hovedsak turkompis, tenker sette på han kløven ettervært. Vi trener en del lydighet og triks ved siden av på hobbybasis. Tenker og prøve oss på spor ettervært og.

FL er vel i hovedsak en frisk rase, men er noen sykdommer på rasen. Som du kan lese om på www.norsklapphundklubb.no

Min er som sagt bare 10mnd enda, men jeg er veldig fornøyd med rasevalget. Han er forløpig en stødig og fin gutt. Super snill og god. :wub: Veldig bedagelig og rolig inne for alderen. Full av fart ute, men det er bare gøy. :D Veldig lettlært og digger og trene. Han er kosete, men ikke sofakoser han trekker alltid til gulvet får å legge seg ned. Han er supersosial og vil gjerne hilse på alt og alle, nesten så det blir litt slitsomt. Trent mye på å pasere mennesker løs. Min er dog veldig knytta til meg, følger alltid med på meg omtrent og tar generelt komandoer fra andre dårlig, type bryr seg ikke veldig om samboer eller andre snakker til han med mindre de har noe super godt, kan kose og leke med andre men går jeg på do så dilter'n etter. Så samboer syntes selfølgelig det er litt kjedelig. Men det er kanskje bare mitt invdivid som er sånn. Alt i alt en herlig rase :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gutt er nå 1,5 år og jeg er super fornøyd med valget. Når det kommer til lydnivå trur jeg det varierer litt.. Min har litt lyd i seg, da spesielt under lek og hvis han er veldig oppgira. Dog er han lett å distrahere og få han til å slutte. Dette har vi jobbet en del med siden vi fikk han i hus. Inne er han helt super, varsler om det er noen på gårdstunet, men dette syntes jeg er greit da vi ikke alltid får med oss om det kommer kunder hit (vi har utsalg her på gården).

Når det gjelder på sommeren så fungerer min helt greit. Kan fint være med på turer og sånt så lenge han har mulighet til å drikke og sånt. Er det helt grusomt varmt ute holder han vi og han oss i ro hjemme og da kan han finne på å ligge som et slakt i skyggen. Er ikke super glad i varme, men han er stadig ute å herjer fordi om :)

Vi bruker han hovedsaklig som turkamerat, noe han fungere supert til. Vi har også store plener med bruk av kløv på han etterhvert. Nå på vinteren har han fått lov til å trekke litt på ski også, noe som han så ut til å trives med :) Eller så driver vi litt med lydighet og spor på hobbybasis.

Som nevnt over så er FL en frisk rase, og kan lese mer om på siden som er nevnt :ahappy:

Ellers er gutten vår en eneste stor koseklump. Han er utrulig stødig noe han har vært helt siden vi fikk han og tar alt på strak labb :D . Han er meget selvstendig og er veldig glad i å utforske verden på egenhånd, men da alltids i en viss radius i fra oss. Inne er han rolig og meget behagelig å ha med å gjøre. Elsker å kose og ligger gjerne på fanget inntil det blir for varmt, da trekker han ned på gulvet igjen :D Han er veldig avhengig av meg og samboer og er ikke så veldig glad når en av oss er vekke. Elsker alt og alle og er supersosial av seg. Utrulig lettlært, men syntes det ikke alltid er like gøy å trene, så det blir heller litt ofte, men korte treningsøkter. Er en utrulig herlig rase altså, og angrer ikke et sekund på valget :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår blir 4 år i mars, og brukes i hoved sak som turkompis og familiehund. Men vi har også lekt oss med både rally lydighet, lydighet og agility. Han har bronsjemerke i både lydighet og agility. Men han er skikkelig sta og har egne meninger, så det er ikke alle dager han er like lett å trene med, særlig ikke lydighet da han blir fort lei av å gjenta øvelser og pirking, og han motiveres ikke av leker og er veldig selektiv på godbiter. Så han er litt vrien av og til og krever at jeg er helt med ;) men han lærer fort. agility digger han. Han er også veldig selvstendig. Søstera hans er rake motsetningen, hun elsker å trene og jobbe, og ikke fult så selvstendig. Så man kan få de individene også.

Vår er mer eller mindre lydløs, han boffer av og til når han er ute og folk går forbi, og han varsler når det ringer på døra. Utenom det er det lite vi hører av han.

Vår har *bank i bordet* aldri vært syk, og lapphunder er generelt en frisk og sunn rase.

Han er veldig glad i folk, og kan bli litt over ivrig når han får oppmerksomhet :P

Vi går masse turer, sommer som vinter. Og mest i fjellet. Pelsen har ikke vært noe problem til nå, noen dager når det er ekstremt varmt legger vi turene til tidlig eller sent, men like mye for vår del som hans egentlig. Pelsen isolerer varmen ute på samme måte som den isolerer varmen inne i kulda.

Han elsker å være på fjellet, han får en helt annet fart og iver når vi kommer opp, både sommer og vinter.

88019d742edf57fd0920b19e0ebf0f93_zps743f

287c233319be5bcbaa96986690285eb6_zpsbd4d

190100d101deb205a2b405ea68535b34_zps2e8c

A212E2F4-7AE9-417E-AE62-7EEF6DBD2F33_zps

P6303518_zps1963be8b.jpg

CE822C4B-CA2C-4F5B-8773-67DE46B966B3_zps

Sorry bildespam :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...